Isdrift i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Tveten ishus.JPG|[[Ishus]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] i [[Oslo]]|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2009}} | {{thumb|Tveten ishus.JPG|[[Ishus]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] i [[Oslo]]|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2009}} | ||
{{thumb|Arbeidere Nords isdammer.jpg|[[Martin Edvard Nord]] sittende på isblokken til venstre med arbeidere fra [[Nords isdammer|isdammene hans]].|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1860-årene}} | {{thumb|Arbeidere Nords isdammer.jpg|[[Martin Edvard Nord]] sittende på isblokken til venstre med arbeidere fra [[Nords isdammer|isdammene hans]].|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1860-årene}} | ||
<onlyinclude>'''[[Isdrift i Oslo]]''' var en omfattende virksomhet som varte fra midten av 1800-tallet og fram | <onlyinclude>'''[[Isdrift i Oslo]]''' var en omfattende virksomhet som varte fra midten av 1800-tallet og fram til siste leveranse fra [[Øvre isdam]] på Årvoll vinteren 1967/1968 som blant annet ble levert til [[Ullevål sykehus]], [[Hotel Bristol (Oslo)|Hotel Bristol]], [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]], restaurantene Rennebarth og Cecil, [[Nesoddbåtene]] og fiskebutikker. | ||
{{utdypende artikkel|Isdrift}} | {{utdypende artikkel|Isdrift}} | ||
Eksporten av is hadde et stort omfang, og av tollstedene var det [[Christiania tollsted]] som stod for det største volumet. Dette dekket imidlertid et større område en kun byen. | Eksporten av is hadde et stort omfang, og av tollstedene var det [[Christiania tollsted]] som stod for det største volumet. Dette dekket imidlertid et større område en kun byen. | ||
Blant de første av etter hvert mange isprodusenter i [[Kristiania]] var pioneren [[Martin Edvard Nord]] som i 1859 etablerte [[Nords Ismagazin]], senere [[Christiania Ismagazin]]. Han hentet først isen fra [[Akerselva]], men anla i 1860-årene [[Nords isdammer|to dammer]] og et stort [[ishus]] i [[Iladalen]] i tilknytning til sin store eiendom ved [[Maridalsveien]], samt bygde opp et nett av utsalgssteder. Han leverte også isskap og iskasser som gjorde at han også kunne levere is til private husholdninger, i tllegg til store kunder som bryggerier, serveringssteder og andre storhusholdninger. Isanlegget i Iladalen var i drift fram til 1930-årene.</onlyinclude> | Blant de første av etter hvert mange isprodusenter i [[Kristiania]] var pioneren [[Martin Edvard Nord]] som i 1859 etablerte [[Nords Ismagazin]], senere [[Christiania Ismagazin]]. Han hentet først isen fra [[Akerselva]], men anla i 1860-årene [[Nords isdammer|to dammer]] og et stort [[ishus]] i [[Iladalen]] i tilknytning til sin store eiendom ved [[Maridalsveien]], samt bygde opp et nett av utsalgssteder. Han leverte også [[isskap]] og iskasser som gjorde at han også kunne levere is til private husholdninger, i tllegg til store kunder som bryggerier, serveringssteder og andre storhusholdninger. Isanlegget i Iladalen var i drift fram til 1930-årene.</onlyinclude> | ||
Blant de viktigste isdammene var [[Østensjøvannet]] og [[Holmendammen (Oslo)|Holmendammen]], men også [[Vesletjern (Oslo)|Vesletjern]] og Øvre isdam var viktige steder for | Blant de viktigste isdammene var [[Østensjøvannet]] og [[Holmendammen (Oslo)|Holmendammen]], men også [[Vesletjern (Oslo)|Vesletjern]] og Øvre isdam var viktige steder for isskjæring i [[Groruddalen]]. I [[Lillomarka]] ble det skåret is på [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] i liten skala, samt på blant annet [[Alnsjøen]], [[Vesletjern (Oslo)|Vesletjern]], [[Isdammen på Årvoll]] og [[Steinbruvannet]]. | ||
Andre viktige | Andre viktige isdammer i Oslo var [[Smestaddammene]], [[Besserudtjernet]] og de to dammene i [[Frognerparken]]. | ||
Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates [[isskap]]. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter andre verdenskrig, men [[isdam]]men på Årvoll var i bruk fram til 1967-68. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
[[ | [[Kategori:Isdrift|Oslo]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1968]] | [[Kategori:Opphør i 1968]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}}{{F1}} | {{bm}}{{ikke koord}}{{F1}} | ||
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 13:24
Isdrift i Oslo var en omfattende virksomhet som varte fra midten av 1800-tallet og fram til siste leveranse fra Øvre isdam på Årvoll vinteren 1967/1968 som blant annet ble levert til Ullevål sykehus, Hotel Bristol, Grand Hotel, restaurantene Rennebarth og Cecil, Nesoddbåtene og fiskebutikker.
Utdypende artikkel: Isdrift
Eksporten av is hadde et stort omfang, og av tollstedene var det Christiania tollsted som stod for det største volumet. Dette dekket imidlertid et større område en kun byen.
Blant de første av etter hvert mange isprodusenter i Kristiania var pioneren Martin Edvard Nord som i 1859 etablerte Nords Ismagazin, senere Christiania Ismagazin. Han hentet først isen fra Akerselva, men anla i 1860-årene to dammer og et stort ishus i Iladalen i tilknytning til sin store eiendom ved Maridalsveien, samt bygde opp et nett av utsalgssteder. Han leverte også isskap og iskasser som gjorde at han også kunne levere is til private husholdninger, i tllegg til store kunder som bryggerier, serveringssteder og andre storhusholdninger. Isanlegget i Iladalen var i drift fram til 1930-årene.
Blant de viktigste isdammene var Østensjøvannet og Holmendammen, men også Vesletjern og Øvre isdam var viktige steder for isskjæring i Groruddalen. I Lillomarka ble det skåret is på Breisjøen i liten skala, samt på blant annet Alnsjøen, Vesletjern, Isdammen på Årvoll og Steinbruvannet.
Andre viktige isdammer i Oslo var Smestaddammene, Besserudtjernet og de to dammene i Frognerparken.
Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates isskap. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter andre verdenskrig, men isdammen på Årvoll var i bruk fram til 1967-68.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.