Ivar Beite: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kat)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


== Liv ==
== Liv ==
<onlyinclude>Beite ble født i [[Skodje]] i [[Sunnmøre]], og var sønn av gardbruker på [[Yttrebeite]] Lars Jørgen Olsen og kona Anne Sivertsdatter. I 1865 var han yngst av en søskenflokk på fire.
<onlyinclude>Beite ble født på garden [[Yttrebeite]] (gnr 66) i [[Skodje]] i [[Sunnmøre]], og var sønn av gardbruker Lars Jørgen Olsen (1835-1869) og kona Anne Sivertsdatter Vestre (1829-1891). Han var femtemann i en søskenflokk på sju der seks vokste opp, bare broren Lars Andreas døde fjorten år gammal.<ref>Giske, side 760.</ref>


I 1900 var Beite blitt gift og var kommet til [[Fjuk (Blaker)|Fjuk]] i [[Blaker]], der han arbeidet som lærer ved [[Fjuk skole]]. Han kjøpte bnr 15 av Fjuk i 1902. Senere ble han ordfører i [[Aurskog kommune]], først fra 1908 til 1913, og så igjen fra 1917. I 1919 ble Blaker [[Blaker kommune|egen kommune]], og Beite fortsatte som første ordfører der helt fram til 1934, med [[Hjalmar Mørk]] som varaordfører.</onlyinclude><ref>Se Lillevold 1968, side 439-441, 450 for detaljer om herredsstyrevalg.</ref> I 1938 overlot han gardsbruket til sønnen Lars Beite.
Han ble gift første gang i 1891, og arbeidet som lærer i hjembygda. I 1900 var Beite blitt gift andre gang, og var kommet til [[Fjuk (Blaker)|Fjuk]] i [[Blaker]], der han arbeidet som lærer ved [[Fjuk skole]]. Han kjøpte bnr 15 av Fjuk i 1902. Senere ble han ordfører i [[Aurskog kommune]], først fra 1908 til 1913, og så igjen fra 1917. I 1919 ble Blaker [[Blaker kommune|egen kommune]], og Beite fortsatte som første ordfører der helt fram til 1934, med [[Hjalmar Mørk]] som varaordfører.</onlyinclude><ref>Se Lillevold 1968, side 439-441, 450 for detaljer om herredsstyrevalg.</ref> I 1938 overlot han gardsbruket til sønnen Lars Beite.


Ivar Beite døde i 1942.
Ivar Beite døde i 1942.


== Familie ==  
== Familie ==  
Ivar Beite ble gift med Anne Marie Martinsdatter Hammerstad fra [[Nes på Romerike|Nes]] (født 1862). De fikk tre barn:
Ivar Beite ble gift første gang i 1891 med Johanne Marie Kristensdatter Vestre, og andre gang i 1897 med Anne Marie Martinsdatter Hammerstad fra [[Nes på Romerike|Nes]] (født 1862). Han fikk tre barn:
# Jenny Emilie Beite, 1892
# Jenny Emilie Beite, 1892
# Johan Sigvart Beite, 1894
# Johan Sigvart Beite, 1894
Linje 19: Linje 19:


== Kilder ==
== Kilder ==
* Louis Giske. ''Bygdebok for Skodje : gard og slekt. B. 2 : G.nr. 32-g.nr. 69''. Skodje sogelag, 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013011424008}}
* {{Lillevold 1963}}.
* {{Lillevold 1963}}.
* {{Lillevold 1968}}.
* {{Lillevold 1968}}.

Sideversjonen fra 12. jan. 2016 kl. 11:25

Ivar Beite.

Ivar Joakim Larssen Beite (født 1. november 1862, død 26. august 1942) var skolelærer, organist og ordfører for Venstre.

Liv

Beite ble født på garden Yttrebeite (gnr 66) i Skodje i Sunnmøre, og var sønn av gardbruker Lars Jørgen Olsen (1835-1869) og kona Anne Sivertsdatter Vestre (1829-1891). Han var femtemann i en søskenflokk på sju der seks vokste opp, bare broren Lars Andreas døde fjorten år gammal.[1]

Han ble gift første gang i 1891, og arbeidet som lærer i hjembygda. I 1900 var Beite blitt gift andre gang, og var kommet til Fjuk i Blaker, der han arbeidet som lærer ved Fjuk skole. Han kjøpte bnr 15 av Fjuk i 1902. Senere ble han ordfører i Aurskog kommune, først fra 1908 til 1913, og så igjen fra 1917. I 1919 ble Blaker egen kommune, og Beite fortsatte som første ordfører der helt fram til 1934, med Hjalmar Mørk som varaordfører.[2] I 1938 overlot han gardsbruket til sønnen Lars Beite.

Ivar Beite døde i 1942.

Familie

Ivar Beite ble gift første gang i 1891 med Johanne Marie Kristensdatter Vestre, og andre gang i 1897 med Anne Marie Martinsdatter Hammerstad fra Nes (født 1862). Han fikk tre barn:

  1. Jenny Emilie Beite, 1892
  2. Johan Sigvart Beite, 1894
  3. Lars Magnus Beite, 1903[3]

Fotnoter

  1. Giske, side 760.
  2. Se Lillevold 1968, side 439-441, 450 for detaljer om herredsstyrevalg.
  3. Lillevold 1963, side 368-369.

Kilder

Lenker