Jacob Wilhelm Falch (1754–1790)

Jacob Wilhelm Falch (født 1754, død 1790 på sjøen) hørte til Svinnes-grenen av slekten Falch fra Tjøttagodset. Han var husmann og deretter brukerSvinnes i Tjøtta fjerding, Nordlands amt.

Biografi

Jacob Wilhelm Falch ble født i 1754 til Morten Falch og Dordi Isaksdatter på Svinnes i daværende Tjøtta fjerding, Nordlands amt. Han ble døpt den 23. mai.[1] I likhet med Jacob Wilhelm Dass var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter viselagmannen i Nordland. Dåpsfadrene var sokneprest Morten Sommer til Alstahaug, godseier Petter Dass på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe Agersborg fra lensmannsgården Rynes og Anne Henrikke Smith på handelsstedet Sandnessjøen.

Jacob Wilhelm Falch giftet seg den 13. oktober 1776 med Gisken Eliasdatter fra Rana.[2] Forloverne var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.

Jacob Wilhelm Falch ble i 1780-årene vitne til at forfedrene på Tjøtta gård ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i Tjøtta kirke, som på denne tiden beskrives som henfalt. Godseier Winter hadde i 1782 søkt Det kongelige misjonskollegium om å selv få ta i bruk gravkammeret, og i 1785 fikk Winter tillatelse til å flytte hele likkister ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en lysekrone til femti riksdalers verdi. Videre skulle påkostede gravminner i gravkammeret ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.[3]

Jacob Wilhelm Falch druknet i 1790 da han skysset en fattig kone hjem. Begravelsen fant sted den 24. oktober. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På vårtinget for Alstahaug den 26. og 27. mai 1791 ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...][4] og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var Nils Gulbrandsson i Skålvær og Peder Broch Nielsen på Hestøya. Også Synnøve Olsdatter på Hestøya var stevnet som vitne, men var for gammel og skrøpelig til å møte.[5]

Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Wilhelm Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en borgstue, og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire toskillinger for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.

Andre vitner hadde fortalt at Falch hadde drukket en god del før reisen. Nils bekreftet at Falch var «noget beskienked», men mente at Falch likevel var ved full samling mens han «sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste». Retten spurte da om «Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!». Nils svarte at han ikke kunne se noe brennevin i båten. Nils var den siste som så de tre i live.

Tingbokens beretninger om Jacob Wilhelm Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et kildekritisk lys ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.

Sammen med Gisken Eliasdatter hadde Jacob Wilhelm Falch ti barn, herunder Morten Falch.

Referanser

  1. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 830/L0435: Ministerialbok nr. 830A04, 1737-1768, s. 349. https://www.digitalarkivet.no/kb20071015630094
  2. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 830/L0440: Ministerialbok nr. 830A07 /2, 1776-1800, s. 102[b]. https://www.digitalarkivet.no/kb20071015630543
  3. Åsvang 2000:65-66.
  4. Bemerkning: Det står trolig Gieterøen (Gjeterøya).
  5. SAT, Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0033: Tingbok 24B, 1790-1792, s. 269a-372a. https://www.digitalarkivet.no/rg20090428320277

Litteratur