Jakt (fartøytype): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
* [[Leksikon:Jakt|Jakt]] i ''[[Norsk historisk leksikon]]'' | * [[Leksikon:Jakt|Jakt]] i ''[[Norsk historisk leksikon]]'' | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Jakter| ]] | ||
[[Kategori:Seglfartøy]] | |||
Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 08:19
En jakt er et lite seglfartøy, normalt enmasta. De er raske fartøy som ble brukt til mange formål. Trolig er typen av nederlandsk opprinnelse.
Fartøyet har platt akterspeil, ofte dekorert med fargeornamenter. På en råseglsjakt er det vanlig med vinduer i akterspeilet. Seglføringa var fra slutten av 1700-tallet gaffelsegl med bom, stagfokk og klyver. På 1800-tallet ble det også vanlig med breifokk på rå, slik man finner på en slupp. Størrelsen kan variere en del, på 1600-tallet så mye som fra en halv til tolv kommerselester. Besetninga på en jakt er normalt to-tre personer.
Man skiller i Nord-Norge og mange steder på Vestlandet skarpt mellom en jakt som er sneiseglrigga og en jekt som har råsegl. I disse områdene vil man dermed ikke finne begrepet råseglsjakt, som er vanligere på Sørlandet og Østlandet.