Jan Eeg-Henriksen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (puss)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Jan Eeg-Henriksen]]''' (født [[27. mai]] [[1922]] i [[Kristiania]], død [[15. mai]] [[1969]] i USA<ref>Johansen, Ivar (1979): s. 69-72</ref>) var en norsk jurist og etterretningsoffiser. Han var aktiv i [[XU]] under [[andre verdenskrig]], og i Central Intelligence Agencys tjeneste under Vietnamkrigen.  
'''[[Jan Eeg-Henriksen]]''' (født [[27. mai]] [[1922]] i [[Kristiania]], død [[15. mai]] [[1969]] i USA<ref>Johansen, Ivar 1979: 69-72</ref>) var en norsk jurist og etterretningsoffiser. Han var aktiv i [[XU]] under [[andre verdenskrig]], og i Central Intelligence Agencys tjeneste under Vietnamkrigen.  


==Slekt==
==Slekt==
Han var sønn av [[Haakon Eeg-Henriksen (1892–1974)|Haakon Eeg-Henriksen]] (1892–1974) og [[Hjørdis Bryn (1896–1964)|Hjørdis Bryn]] (1896–1964). Mora var sønnesønns datter av eidsvollsmann [[Thomas Bryn (1782-1927)|Thomas Bryn]].<ref>[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I51039&tree=Eidsvollsmenn Jan Eeg-Henriksen] på Eidsvollsmennenes etterkommere.</ref>
Han var sønn av [[Haakon Eeg-Henriksen (1892–1974)|Haakon Eeg-Henriksen]] (1892–1974) og [[Hjørdis Bryn (1896–1964)|Hjørdis Bryn]] (1896–1964). Mora var sønnesønns datter av eidsvollsmann [[Thomas Bryn (1782-1927)|Thomas Bryn]].<ref>[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I51039&tree=Eidsvollsmenn Jan Eeg-Henriksen] på Eidsvollsmennenes etterkommere.</ref>


== Andre verdenskrig==
== Andre verdenskrig==
Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Han ble del av etterretningsorganisasjonen [[XU]] i 1942, og fungerte først som vanlig agent. Senere klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' (2015): s. 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref> Her fikk han tilgang til hemmeligheter både ved [[Det kongelige slott|Oslo Slott]] og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' (2015)</ref><ref>Sæter, Einar (1995): s. 59–60</ref>
Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Han ble del av etterretningsorganisasjonen [[XU]] i 1942, og fungerte først som vanlig agent. Senere klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref> Her fikk han tilgang til hemmeligheter både ved [[Det kongelige slott|Oslo Slott]] og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>


== Etterkrigstiden ==
== Etterkrigstiden ==
Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om [[landssvikoppgjøret|landssvik]], ble tildelt [[Deltagermedaljen|Deltakermedaljen]] og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus landsfengsel, og reiste så som forbindelsesoffiser i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland med kapteins grad for å spore opp krigsforbrytere.<ref>Sæter, Einar (1995): s. 59–60</ref> I 1949 fullførte han juss-studiet.<ref>Møller, Tryggve Juul (1965)</ref>
Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om [[landssvikoppgjøret|landssvik]], ble tildelt [[Deltagermedaljen|Deltakermedaljen]] og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus landsfengsel, og reiste så som forbindelsesoffiser i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland med kapteins grad for å spore opp krigsforbrytere.<ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref> I 1949 fullførte han jus-studiet.<ref>Møller, Tryggve Juul 1965</ref>


== 1950–1965 ==
== 1950–1965 ==
Etter studier som [[Fulbright-programmet|Fulbrightstipendiat]] ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, arbeidet han i sin fars, [[Haakon Eeg-Henriksen]], firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S) fram til 1962. I perioden 1955-1957 arbeidet han som representant for firma Eeg-Henriksen i Noreno og Norcontractors med prosjekt for NATO på Kreta. På slutten av femtitallet/begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.<ref>''Dagens Næringsliv'' (1990): s. 17</ref><ref>Johansen, Ivar (1979): s. 69–72</ref>
Etter studier som [[Fulbright-programmet|Fulbrightstipendiat]] ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, arbeidet han i sin fars, [[Haakon Eeg-Henriksen]], firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S) fram til 1962. I perioden 1955-1957 arbeidet han som representant for firma Eeg-Henriksen i Noreno og Norcontractors med prosjekt for NATO på Kreta. På slutten av femtitallet/begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.<ref>''Dagens Næringsliv'' 1990: 17</ref><ref>Johansen, Ivar 1979: 69–72</ref>


== Vietnamkrigen ==
== Vietnamkrigen ==
I 1966 gikk Eeg-Henriksen i [[USA|amerikansk]] tjeneste, der han blant annet tjenestegjorde for [[Central Intelligence Agency|CIA]] under [[Vietnamkrigen]]. Han arbeidet da i Saigon dels under dekke av å være journalist. Han døde på sykehus i Washington DC i 1969.<ref>Johansen, Ivar (1979): s. 69–72</ref><ref>Sæter, Einar (1995): s. 59-60</ref>
I 1966 gikk Eeg-Henriksen i [[USA|amerikansk]] tjeneste, der han blant annet tjenestegjorde for [[Central Intelligence Agency|CIA]] under [[Vietnamkrigen]]. Han arbeidet da i Saigon dels under dekke av å være journalist. Han døde på sykehus i Washington DC i 1969.<ref>Johansen, Ivar 1979: 69–72</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59-60</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 21: Linje 20:


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
* ''Dagbladet'' (2015) «Quislings brev til Hitler», 21. juli, side 8. [http://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=05500720150721d7c796f44606eec2e92aee78ef783573&serviceId=2 Artikkelen på retriever.no] (krever innlogging)
* ''Dagbladet'' 2015: «Quislings brev til Hitler», 21. juli, side 8. [http://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=05500720150721d7c796f44606eec2e92aee78ef783573&serviceId=2 Artikkelen på retriever.no] (krever innlogging)
* ''Dagens Næringsliv'' (1990) «Onklenes smarte aksjekjøp», 2. juni, side 17. [https://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=055008199006020024&serviceId=2 Artikkelen på retriever.no] (krever innlogging)
* ''Dagens Næringsliv'' 1990: «Onklenes smarte aksjekjøp», 2. juni, side 17. [https://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=055008199006020024&serviceId=2 Artikkelen på retriever.no] (krever innlogging)
* Dahl, Hans Fredrik et al. (1995) ''Norsk krigsleksikon'' side 77, J.W. Cappelens Forlag, ISBN 82-02-14138-9. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}.  
* Dahl, Hans Fredrik et al. 1995: ''Norsk krigsleksikon'' side 77, J.W. Cappelens Forlag, ISBN 82-02-14138-9. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}.  
* Johansen, Ivar (1979) «CIA i Norge», avsnitt om «Norsk etterretningstjeneste som arbeidsformidler for CIA», i Agee, Philip og Louis Wolf, (1979) ''CIA i Europa'', Pax Forlag, ISBN 82-530-1047-8.
* Johansen, Ivar 1979: «CIA i Norge», avsnitt om «Norsk etterretningstjeneste som arbeidsformidler for CIA», i Agee, Philip og Louis Wolf, ''CIA i Europa'', Pax Forlag, ISBN 82-530-1047-8.
* Møller, Tryggve Juul (1965) ''Studentene fra 1940'', side 118. Bokkomitéen for studentene fra 1940. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061906012}}.
* Møller, Tryggve Juul 1965: ''Studentene fra 1940'', side 118. Bokkomitéen for studentene fra 1940. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061906012}}.
* Ottosen, Rune (1996) ''Fra fjærpenn til internett, journalister i organisasjon og samfunn]'', side 180, Aschehoug i samarbeid med Norsk Journalistlag, ISBN 82-03-26128-0. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008080400068}}  
* Ottosen, Rune 1996: ''Fra fjærpenn til internett, journalister i organisasjon og samfunn]'', side 180, Aschehoug i samarbeid med Norsk Journalistlag, ISBN 82-03-26128-0. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008080400068}}  
* Pedersen, Helge (1997) ''Fra Monolitten til Gardermoen, Eegen 75 år'', BA-forlaget, Oslo, ISBN 82-91414-15-7. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011081708000}}
* Pedersen, Helge 1997: ''Fra Monolitten til Gardermoen, Eegen 75 år'', BA-forlaget, Oslo, ISBN 82-91414-15-7. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011081708000}}
* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-krigshverdag-i-rest-ud-i-oslo/id2357825/ ''regjeringen.no'' (2015) «1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo», publisert 7. januar 2015] (besøkt 2. oktober 2015)
* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-krigshverdag-i-rest-ud-i-oslo/id2357825/ ''regjeringen.no'' 2015: «1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo», publisert 7. januar] (besøkt 2. oktober 2015)
* Sæter, Einar (1995) ''XU: i hemmeleg teneste 1940-1945.'' [Oslo]: Samlaget. s. 59-60. ISBN 8252145353 (ib.) .
* Sæter, Einar 1995: ''XU: i hemmeleg teneste 1940-1945.'' [Oslo]: Samlaget. s. 59-60. ISBN 8252145353 (ib.) .
* Sæter, Einar og Sæter, Svein (2007) ''XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen'' side 225 og 232, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0
* Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: ''XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen'' side 225 og 232, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0
* Ulstein, Ragnar (1992) ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: Nettet strammes''. 3. Bind av ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45'', side 228, Orion, ISBN 82-02-13822-1. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014051906143}}.
* Ulstein, Ragnar 1992: ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: Nettet strammes''. 3. Bind av ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45'', side 228, Orion, ISBN 82-02-13822-1. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014051906143}}.
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Eeg-Henriksen&oldid=15861081 ''Wikipedia'' på bokmål og riksmål: Versjonen som ligger til grunn for lokalhistoriewikiartikkelen «Jan Eeg-Henriksen»]
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Eeg-Henriksen&oldid=15861081 ''Wikipedia'' på bokmål og riksmål: Versjonen som ligger til grunn for lokalhistoriewikiartikkelen «Jan Eeg-Henriksen»]


Sideversjonen fra 13. mar. 2016 kl. 22:22

Jan Eeg-Henriksen (født 27. mai 1922 i Kristiania, død 15. mai 1969 i USA[1]) var en norsk jurist og etterretningsoffiser. Han var aktiv i XU under andre verdenskrig, og i Central Intelligence Agencys tjeneste under Vietnamkrigen.

Slekt

Han var sønn av Haakon Eeg-Henriksen (1892–1974) og Hjørdis Bryn (1896–1964). Mora var sønnesønns datter av eidsvollsmann Thomas Bryn.[2]

Andre verdenskrig

Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok ex.phil. ved Universitetet i Oslo høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Han ble del av etterretningsorganisasjonen XU i 1942, og fungerte først som vanlig agent. Senere klarte han å komme seg inn i Vidkun Quislings indre sirkel[3] og få stillingen som Finn Størens sekretær i Direktoratet for spesialorientering.[4] Her fikk han tilgang til hemmeligheter både ved Oslo Slott og ved Gestapo-hovedkvarteret ved Victoria terrasse. Han arbeidet også sammen med Egil Meidell Hopp, senere Arne Bonde, om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til NTB som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.[5][6]

Etterkrigstiden

Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om landssvik, ble tildelt Deltakermedaljen og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus landsfengsel, og reiste så som forbindelsesoffiser i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland med kapteins grad for å spore opp krigsforbrytere.[7] I 1949 fullførte han jus-studiet.[8]

1950–1965

Etter studier som Fulbrightstipendiat ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, arbeidet han i sin fars, Haakon Eeg-Henriksen, firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S) fram til 1962. I perioden 1955-1957 arbeidet han som representant for firma Eeg-Henriksen i Noreno og Norcontractors med prosjekt for NATO på Kreta. På slutten av femtitallet/begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.[9][10]

Vietnamkrigen

I 1966 gikk Eeg-Henriksen i amerikansk tjeneste, der han blant annet tjenestegjorde for CIA under Vietnamkrigen. Han arbeidet da i Saigon dels under dekke av å være journalist. Han døde på sykehus i Washington DC i 1969.[11][12]

Referanser

  1. ↑ Johansen, Ivar 1979: 69-72
  2. ↑ Jan Eeg-Henriksen på Eidsvollsmennenes etterkommere.
  3. ↑ Dagbladet 2015: 8
  4. ↑ I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i NS, men i brev 26. juni 1991 meddeler Riksarkivet at han ikke ses registrert som medlem.
  5. ↑ regjeringen.no 2015
  6. ↑ Sæter, Einar 1995: 59–60
  7. ↑ Sæter, Einar 1995: 59–60
  8. ↑ Møller, Tryggve Juul 1965
  9. ↑ Dagens Næringsliv 1990: 17
  10. ↑ Johansen, Ivar 1979: 69–72
  11. ↑ Johansen, Ivar 1979: 69–72
  12. ↑ Sæter, Einar 1995: 59-60

Litteratur og kilder

  • Dagbladet 2015: «Quislings brev til Hitler», 21. juli, side 8. Artikkelen på retriever.no (krever innlogging)
  • Dagens Næringsliv 1990: «Onklenes smarte aksjekjøp», 2. juni, side 17. Artikkelen på retriever.no (krever innlogging)
  • Dahl, Hans Fredrik et al. 1995: Norsk krigsleksikon side 77, J.W. Cappelens Forlag, ISBN 82-02-14138-9. Mal:Bokhylla.
  • Johansen, Ivar 1979: «CIA i Norge», avsnitt om «Norsk etterretningstjeneste som arbeidsformidler for CIA», i Agee, Philip og Louis Wolf, CIA i Europa, Pax Forlag, ISBN 82-530-1047-8.
  • Møller, Tryggve Juul 1965: Studentene fra 1940, side 118. Bokkomitéen for studentene fra 1940. Mal:Bokhylla.
  • Ottosen, Rune 1996: Fra fjærpenn til internett, journalister i organisasjon og samfunn], side 180, Aschehoug i samarbeid med Norsk Journalistlag, ISBN 82-03-26128-0. Mal:Bokhylla
  • Pedersen, Helge 1997: Fra Monolitten til Gardermoen, Eegen 75 år, BA-forlaget, Oslo, ISBN 82-91414-15-7. Mal:Bokhylla
  • regjeringen.no 2015: «1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo», publisert 7. januar (besøkt 2. oktober 2015)
  • Sæter, Einar 1995: XU: i hemmeleg teneste 1940-1945. [Oslo]: Samlaget. s. 59-60. ISBN 8252145353 (ib.) .
  • Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen side 225 og 232, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0
  • Ulstein, Ragnar 1992: Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: Nettet strammes. 3. Bind av Etterretningstjenesten i Norge 1940-45, side 228, Orion, ISBN 82-02-13822-1. Mal:Bokhylla.
  • Wikipedia på bokmål og riksmål: Versjonen som ligger til grunn for lokalhistoriewikiartikkelen «Jan Eeg-Henriksen»
Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Jan Eeg-Henriksen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jan_Eeg-Henriksen&oldid=780824»