Jens Andreas Selmer (1911–1995): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
{{thumb|Gråbrødreveien 10 Oslo 2014.jpg|[[Gråbrødreveien (Oslo)|Gråbrødreveien]] 10 A-F inneholder seks av i alt 44 rekkehusleiligheter i ''[[Ekely borettslag]]''|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | {{thumb|Gråbrødreveien 10 Oslo 2014.jpg|[[Gråbrødreveien (Oslo)|Gråbrødreveien]] 10 A-F inneholder seks av i alt 44 rekkehusleiligheter i ''[[Ekely borettslag]]''|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
:''Må ikke forveksles med [[Jens Andreas Selmer|andre med samme navn]]'' | :''Må ikke forveksles med [[Jens Andreas Selmer|andre med samme navn]]'' | ||
'''[[Jens Andreas Selmer (1911–1995)|Jens Andreas Selmer]]''' (født 17. mai 1911 i [[Dovre]], død 30. august 1995 i [[Oslo]]) var arkitekt, kjent for mange boligprosjekter etter [[andre verdenskrig]] og var en av de viktigste gjenreisningsarkitektene. | '''[[Jens Andreas Selmer (1911–1995)|Jens Andreas Selmer]]''' (født 17. mai 1911 i [[Dovre]], død 30. august 1995 i [[Oslo]]) var arkitekt, kjent for mange boligprosjekter etter [[andre verdenskrig]] og var en av de viktigste gjenreisningsarkitektene. Hans arbeider er preget av en lavmælt hverdagsarkitektur med fokus på livet som skulle leves i boligene. | ||
Etter å ha tatt [[examen artium]] i [[Drammen]] i 1931, studerte han ved Kungliga Tekniska Högskolan i årene 1932 til 1936. Sommeren 1935 arbeidet han som assistent hos arkitekt Gunnar Asplund i Stockholm, som da var en av Sveriges mest betydelige arkitekter. I 1936 var han ansatt ved Gustav Birch-Lindgrens arkitektkontor og deretter hos arkitektene Backström og Reinius frem til 1938, da han flyttet hjem til Norge. Med seg hjem hadde han lærdom fra den svenske [[funksjonalismen]] med røtter i solide svenske arkitekturtradisjoner. | Etter å ha tatt [[examen artium]] i [[Drammen]] i 1931, studerte han ved Kungliga Tekniska Högskolan i årene 1932 til 1936. Sommeren 1935 arbeidet han som assistent hos arkitekt Gunnar Asplund i Stockholm, som da var en av Sveriges mest betydelige arkitekter. I 1936 var han ansatt ved Gustav Birch-Lindgrens arkitektkontor og deretter hos arkitektene Backström og Reinius frem til 1938, da han flyttet hjem til Norge. Med seg hjem hadde han lærdom fra den svenske [[funksjonalismen]] med røtter i solide svenske arkitekturtradisjoner. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Hjemme i Norge arbeidet han fra 1938 for [[Gudolf Blakstad (1893–1985)|Gudolf Blakstad]], [[Herman Munthe-Kaas]] fram til 1942, og deretter for [[Arnstein Arneberg]] før han startet egen praksis i 1943, og hadde i mange år et nært samarbeid med arkitekt [[Preben Krag]] (1912–1980). | Hjemme i Norge arbeidet han fra 1938 for [[Gudolf Blakstad (1893–1985)|Gudolf Blakstad]], [[Herman Munthe-Kaas]] fram til 1942, og deretter for [[Arnstein Arneberg]] før han startet egen praksis i 1943, og hadde i mange år et nært samarbeid med arkitekt [[Preben Krag]] (1912–1980). | ||
Fra 1945 tegnet han rundt 800 Finnmarks-hus og [[OBOS]]-blokker, hvor blokken i [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 78 fra 1946 for [[OBOS]] er den første som ble oppført i Oslo etter krigen. Han tegnet også | Fra 1945 tegnet han rundt 800 Finnmarks-hus og [[OBOS]]-blokker, hvor blokken i [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 78 fra 1946 for [[OBOS]] er den første som ble oppført i Oslo etter krigen. Han tegnet også flere blokker sammen med Krag på [[Tveita (strøk)|Tveita]], [[Bogerud (strøk)|Bogerud]] og [[Bøler (strøk)|Bøler]], i [[Bølerlia]]. | ||
Med konen [[Wenche Selmer]], som han tidlig arbeidet med, blant annet om 44 hus for kunstere ved [[Ekely (Oslo)|Ekely]] som de ferdigstilte i 1951 og giftet seg med i 1954, vant han flere priser. Sammen tegnet de også sitt eget trehus i [[Trosterudstien]] 1 på Gråkammen i Oslo, som ble belønnet med [[Sundts premie]] for god arkitektur for 1962/63. Huset regnes som en klassiker i nyere norsk boligarkitektur. | |||
== Premier == | == Premier == | ||
Sideversjonen fra 18. apr. 2021 kl. 14:07
- Må ikke forveksles med andre med samme navn
Jens Andreas Selmer (født 17. mai 1911 i Dovre, død 30. august 1995 i Oslo) var arkitekt, kjent for mange boligprosjekter etter andre verdenskrig og var en av de viktigste gjenreisningsarkitektene. Hans arbeider er preget av en lavmælt hverdagsarkitektur med fokus på livet som skulle leves i boligene.
Etter å ha tatt examen artium i Drammen i 1931, studerte han ved Kungliga Tekniska Högskolan i årene 1932 til 1936. Sommeren 1935 arbeidet han som assistent hos arkitekt Gunnar Asplund i Stockholm, som da var en av Sveriges mest betydelige arkitekter. I 1936 var han ansatt ved Gustav Birch-Lindgrens arkitektkontor og deretter hos arkitektene Backström og Reinius frem til 1938, da han flyttet hjem til Norge. Med seg hjem hadde han lærdom fra den svenske funksjonalismen med røtter i solide svenske arkitekturtradisjoner.
Hjemme i Norge arbeidet han fra 1938 for Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas fram til 1942, og deretter for Arnstein Arneberg før han startet egen praksis i 1943, og hadde i mange år et nært samarbeid med arkitekt Preben Krag (1912–1980).
Fra 1945 tegnet han rundt 800 Finnmarks-hus og OBOS-blokker, hvor blokken i Helgesens gate 78 fra 1946 for OBOS er den første som ble oppført i Oslo etter krigen. Han tegnet også flere blokker sammen med Krag på Tveita, Bogerud og Bøler, i Bølerlia.
Med konen Wenche Selmer, som han tidlig arbeidet med, blant annet om 44 hus for kunstere ved Ekely som de ferdigstilte i 1951 og giftet seg med i 1954, vant han flere priser. Sammen tegnet de også sitt eget trehus i Trosterudstien 1 på Gråkammen i Oslo, som ble belønnet med Sundts premie for god arkitektur for 1962/63. Huset regnes som en klassiker i nyere norsk boligarkitektur.
Premier
- Sundts premie 1956/57 med Preben Krag for blokkene på Bøler, Bølerlia 6-30.
- Sundts premie 1962/63 for eneboligen i Trosterudstien med kona Wenche Selmer
- Treprisen 1969 med kona Wenche Selmer
- Oslo bys kunstnerpris i 1980 med Preben Krag for boligfelt på Furuset
Noen arbeider
- 1945-46: rundt 800 boliger (typehus) i Finnmark, etter 1. premie i konkurranse
- 1946: boligblokk Helgesens gate 76–78 for OBOS
- Typehus for Norsk Hydro, oppført rundt 150 boliger på forskjellige steder
- 1947-49: 22 sammenkjedede eneboliger Korsvollbråtan for OBOS, Carl Kjelsens vei 50–58, Morenestien 2–8 og Maurstien 1–11 og 2–14
- 1948: Typehus for Norsk Jernverk, Mo i Rana
- 1951-59: kunstnerkolonien Ekely, rekkehus og eneboliger, Gråbrødreveien 10–12 (med Wenche Selmer) og 7–13, Jarlsborgveien 12 (med Wenche Selmer) og 14–56, St. Georgs vei 7–13, 14–20 (med Wenche Selmer) og 22 (for Thorbjørn Egner)
- 1957: eget sommerhus (med Wenche Selmer), Brekkestø, Lillesand
- 1957: Tre boligblokker Bølerlia 6–10, samt Bølerlia 12-30, svakt kurvet boligblokk i fire etasjer (med Preben Krag) for USBL
- 1962: egen bolig Trosterudstien 1 (med Wenche Selmer), Oslo
- 1962: villa Myrhaugen 20 (med Wenche Selmer) for Narud, Oslo
- 1963: Aldershjem for Den Norske Advokatforening, Folke Bernadottes vei 32, Kringsjå, Oslo (med Preben Krag)
- 1965: systemhuset Strandhuset (med Wenche Selmer), rundt 20 hus oppført, bl.a. på Hovneset ved Homborsund, Grimstad og på Kvarsnestangen i Blindleia, Lillesand
- 1965: 20 boligblokker Smalvollskogen borettslag (med Preben Krag) for OBOS, Gunnulvs vei 2–36 og Lavrans vei 1–21 og 2–36
- 1974-75: 12 blokker, hvorav 11 på fire etasjer og to på 8; OBOS-borettslaget Orebakken med til sammen 429 leiligheter, oppført 1974-75 (med Preben Krag). Landingsveien 60-138
- 1980: Øvre Adamstuen borettslag, for OBOS, oppført 1981 (med Preben Krag). Ullevålsveien 92.