Ekely (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Ekely)
Hopp til navigering Hopp til søk
Edvard Munch på Ekely.
Foto: Inger Munch/Oslo Museum (1920-1930).
Munchs vinteratelier på Ekely i Oslo, oppført i 1929, arkitekt Henrik Bull (1864-1953) i 1923.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Inngangspartiet til vinteratelieret
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

Ekely er en tidligere boligeiendom i Jarlsborgveien 14 nordvest for Skøyen i Bydel Ullern i Oslo. Eiendommen er kjent som kunstnerhjem for maleren Edvard Munch (1863–1944), som bodde der fra 1916 til sin død, og som en «kunstnerkoloni» bestående av boliger med atelierer.

Munch

Sommeren 1916 kjøpte maleren Edvard Munch (1863–1944) eiendommen på 45 dekar av amtsgartner A. M. Petterson. Den hadde da vært et gartneriet utskilt fra gården Søndre Huseby i Aker herred. Eiendommen omfattet et hovedhus som var en sveitservilla fra 1870-årene, samt en stor og omfangsrik frukthage, et lysthus, samt ulike driftsbygninger. Munch satte i tillegg opp små verksteder og atelierer, deriblant flere friluftsatelierer.

Etter hvert førte behovet for bedre og romsligere arbeidsforhold til at det ble bygget et stort vinteratelier, første ble det oppført et arelier i 1919, tegnet Arnstein Arneberg, og Munch malte og tegnet bygningsarbeiderne under arbeidet. Dette ble utvidet i art deco i 1929 etter av Munchs venn, arkitekt Henrik Bull.

På denne store eiendommen med jorder, epletrær, bærbusker og krattskog, og utsikt over byen og åsene rundt, fant Munch ny inspirasjon, og fortsatte her sin utvikling som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, hvor noen var også hans husholdersker, mens han ry som kunstner vokste.

Mange av Munchs bilder fra de siste tiårene har motiver fra Ekely eller utsikten fra verandaen. Hagen og lysthuset (som fortsatt eksisterer) kan gjenkjennes på flere av hans malerier, og interiørene er bakgrunn for mange selvportretter fra de siste leveårene. Den rødmalte drengestuen med stall og uthusfunksjoner vest i anlegget er bakgrunnsmotiv for mange av Munchs malerier fra Ekely. Kjente bilder fra Ekely er blant andre maleriene «Vårlandskap ved drengestuen» (1926), «Epletre i hagen» (1932-1942) og varianter av «Det røde hus» (1926-35). Også jordbruks- og naturbilder, stemninger fra almeskogen og vinternattlandskaper, og særlig «Stjernenatt»-serien har motiver fra Ekely. Også motiver hentet fra andre steder, som «Møtet på stranden» (1921-25), fikk nye utførelser på Ekely, hvor det ble innarbeidet detaljer fra hagen, lysthuset og den tette krattskogen.

Han malte også her de selvutleverende selvportrettene mot slutten av livet, hvor «Selvportrett mellom klokken og sengen» (1940-1942) er det mest kjente.

Munch ble boende å eiendommen til han døde 23. januar 1944. Munchs søster og arving Inger Munch lot i 1945 Akersmuseet ved stifteren Fritz Holland overta treatelierene til sine husløse samlinger, men Oslo kommune kastet ut museet i 1949 og rev bygningene etter å ha kjøpt eiendommen i 1946. Munch hadde testamentert sin store samling av malerier, tegninger, grafikk og trykkplater til kommunen, som brukte vinteratelieret til konserveringsverksted og magasin, inntil samlingen ble overført til Munchmuseet da dette åpnet i 1963.

Munchs bolig ble revet i 1960, etter å ha tjent som anleggskontor under utbyggingen av hagen til kunstnerboliger. Tuftene hvor Munchs hus sto er i dag parkeringsplass, men vinteratelieret er bevart. Det ble fram til 1986 brukt som galleri for ulike utstillinger, senere ble det leid ut til forskjellige kunstnere. Det forvaltes av stiftelsen Stiftelsen Edvard Munchs Atelier som fra 2006 gjenopptok utstillingsvirksomheten.

Riving eller bevaring

Da Munchs arvinger i 1945 forhørte seg med Oslo kommune om det var interesse for å kjøpe eiendommen, foreslo reguleringssjef Harald Hals at den kunne gi plass til et Munchmuseum eller til boliger for kunstnere. Bygningene ble beskrevet som å være i dårlig stand, bortsett fra vinteratelieret.

Det ble innsendt et skisseforslag til rekkehus med 28 leiligheter og bevaring av vinteratelieret, og det ble spurt om «bebyggelsen helt eller delvis bør bevares av pietetsmessige grunner». Boligrådmannen og Boligrådet anbefalte kjøpet «med sikte på fremtidig boligbygging». Finansrådmannen frarådet kjøpet fordi direktør Johan Langaard i Oslo kommunes kunstsamlinger mente at et Munchmuseum neppe ville komme på tale.

Men formannskapet fulgte boligsjefen og vedtok i bystyresak nr. 78, 15. mai 1946, i vedtak 6. juni 1946 å kjøpe eiendommen. Selv om det ikke ble sagt direkte i dokumentene, var det allerede bestemt at hovedhuset skulle rives. Dette fremgår også av et brev fra finansrådmannen om utleie av en leilighet på Ekely «inntil hovedbygningen skal rives». Den endelige dommen ble felt av direktør Johan Langaard i brev til finansrådmannen 8. august 1946: «Hovedbygningen på Ekely, en lite illsikker trebygning, egner seg i mine øyne ikke som magasin for Munchs etterlatenskap.»

Gjenreise huset ?

Munchmuseet og Stiftelsen Edvard Munchs Atelier har over tid diskutert muligheten for å gjenreise sveitservillaen som en replika og innrede den slik den var da Munch levde der, og med hans interiør. Museet har lagret rundt 15 000 gjenstander, herunder det meste av møbler, arbeidsredskaper og annet interiør som tilhørte Munch og som til en viss grad har blitt brukt i forbindelse med utstillinger.

Museet og stiftelsen har innledet et formelt samarbeid om dette og mulighetene for gjenreise huset er (pr. 2018) under utredning.

Ekely borettslag

Gråbrødreveien 10 A-F inneholder seks av i alt 44 rekkehusleiligheter i Ekely borettslag
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Ekely borettslag, ble oppført av OBOS i årene 1951-59, på tomter utskilt fra hagen til Munchs eiendom.

Leilighetene var ment for malere, tegnere og billedhuggere, er utstyrt med atelierer, og kalles gjerne kunstnerboliger og kunstnerkolonien. Bare kunstnere kan kjøpe leilighet, og de kan ikke gå i arv.

Borettslaget består av 44 rekkehusleiligheter, som har adresser til Gråbrødreveien 7-13 og 10-12, Jarlsborgveien 12 og 16-58 og St, Georgs vei 7-13 og 14-20. Arkitekter var ekteparet Wenche og Jens Andreas Selmer.

Blant kunstnere som bor eller har bodd der er Kristian Blystad, Bård Breivik, Thorbjørn Egner, Finn Faaborg, Halvard Haugerud, Guy Krohg og Sossen Krohg, Jardar Lunde, Fredrik Matheson, Randi Monsen, Gladys Raknerud, Anne Raknes, Tom Sandberg, Per Ung, Frans Widerberg, Nils Aas.

Vinteratelieret, hagen og kunstnerboligene ble fredet av Riksantikvaren 19. februar 1997.

Kilder


Koordinater: 59.929192° N 10.670289° Ø