Jernbanetorget (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(+ bilde) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (27 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jernbanetorget 2009-06-08.jpg|Jernbanetorget etter oppgradering 2007–2009.|Kjetil Ree (2009)}} | {{thumb|Jernbanetorget 2009-06-08.jpg|Jernbanetorget etter oppgradering 2007–2009.|Kjetil Ree (2009)}} | ||
{{thumb|Jernbanetorvet - NB MS G3 0109.jpg|Torget fotografert mellom 1880 og 1910. Det lille huset til høyre var et toaletthus.|Marthinius Skøien}} | |||
{{thumb|Okkupasjonen NSBs administrasjonsbygg sprengt mars 1945 A-70036 Ua 0014 013.jpg|Jernbanetorget etter sprengningen av NSBs hovedkontor i mars 1945.|Ukjent (ca. 1945)}} | {{thumb|Okkupasjonen NSBs administrasjonsbygg sprengt mars 1945 A-70036 Ua 0014 013.jpg|Jernbanetorget etter sprengningen av NSBs hovedkontor i mars 1945.|Ukjent (ca. 1945)}} | ||
'''[[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]]''' i [[Oslo sentrum]] er en travel plass foran [[Oslo sentralstasjon]] og [[Østbanestasjonen]]. Den fikk sitt navn etter jernbanestasjonen i [[1852]]. Plassen er helt sentral i Oslos kollektivnett. I tillegg til tog- og T-banestasjon stopper også busser og trikker som går gjennom sentrum her og kundesenteret [[Trafikanten]] ligger på plassen. Mot vest avgrenses plassen av [[Fred. Olsens gate]] (og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]] avhengig av hvordan man definerer denne), mot nord av [[Biskop Gunnerus' gate]] og mot sør av bygningene mellom Fred. Olsens gate og Strandgata. | '''[[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]]''' i [[Oslo sentrum]] er en travel plass foran [[Oslo sentralstasjon]] og [[Østbanestasjonen]]. Den fikk sitt navn etter jernbanestasjonen i [[1852]]. Plassen er helt sentral i Oslos kollektivnett. I tillegg til tog- og T-banestasjon stopper også busser og trikker som går gjennom sentrum her og kundesenteret [[Trafikanten]] ligger på plassen. Mot vest avgrenses plassen av [[Fred. Olsens gate]] (og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]] avhengig av hvordan man definerer denne), mot nord av [[Biskop Gunnerus' gate]] og mot sør av bygningene mellom Fred. Olsens gate og Strandgata. | ||
Da [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]] ble anlagt var området Jernbanetorget nå ligger op fortsatt sjøgrunn, og først etter [[1739]] var det fylt opp nok til at det kom bebyggelse der. [[Henrik Calmeyer]] hadde sin hage her, og senere på 1700-tallet åpna [[Jens Christian Smith]] et [[tobakksspinneri]] på sørsida av tomta. I [[1807]] solgte han, og det ble oppført et sykehus, [[Byens Civile Sygehus]]. Det ble innviet i [[1808]], og revet i [[ | Da [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]] ble anlagt var området Jernbanetorget nå ligger op fortsatt sjøgrunn, og først etter [[1739]] var det fylt opp nok til at det kom bebyggelse der. [[Henrik Calmeyer]] hadde sin hage her, og senere på 1700-tallet åpna [[Jens Christian Smith]] et [[tobakksspinneri]] på sørsida av tomta. I [[1807]] solgte han, og det ble oppført et sykehus, [[Byens Civile Sygehus]]. Det ble innviet i [[1808]], og revet i [[1854]] i forbindelse med opparbeidinga av torget foran den nye Østbanestasjonen. Av annen aktivitet i området er [[bordtomtene (Oslo)|bordtomtene]], [[Carl Johans Forsørgelsesanstalt]], [[Saugbankens stuer]], [[Peder Mikkelsens Enkestue]], samt handelsgårdene [[Glasmagazinet]] og [[Meyergården (Oslo)|Meyergården]]. | ||
[[1853]]–[[1855]] ble torget brolagt og fortauene hellelagt. Det lå på denne tid flere små bygninger rundt plassen, samt [[Hotel Royal (Oslo)|Hotel Royal]]. Hotellet ble antagelig bygd i [[1870-åra]], med [[Herman Major Schirmer]] som arkitekt. Det hadde over hundre senger, altså et stort hotell etter tidas målestokk. Bygningen ble senere solgt til [[Norges statsbaner]], og ombygd til NSBs hovedkontor. Her ble det [[15. mars]] [[1945]] utført en [[Sprengningen av NSBs administrasjonskontor|sabotasjeaksjon]]. [[Oslogjengen]] sprengte som en del av [[operasjon Betongblanding]] bygningen; mesteparten av den falt sammen. Bygningen som står der nå, [[Clarion Hotel Royal Christiania]], har adresse Biskop Gunnerus' gate 3. Sabotasjeaksjonen er markert med [[blå plakett]]. | [[1853]]–[[1855]] ble torget brolagt og fortauene hellelagt. Det lå på denne tid flere små bygninger rundt plassen, samt [[Hotel Royal (Oslo)|Hotel Royal]]. Hotellet ble antagelig bygd i [[1870-åra]], med [[Herman Major Schirmer]] som arkitekt. Det hadde over hundre senger, altså et stort hotell etter tidas målestokk. Bygningen ble senere solgt til [[Norges statsbaner]], og ombygd til NSBs hovedkontor. Her ble det [[15. mars]] [[1945]] utført en [[Sprengningen av NSBs administrasjonskontor|sabotasjeaksjon]]. [[Oslogjengen]] sprengte som en del av [[operasjon Betongblanding]] bygningen; mesteparten av den falt sammen. Bygningen som står der nå, [[Hotell Viking (Oslo)|Clarion Hotel Royal Christiania]], har adresse Biskop Gunnerus' gate 3. Sabotasjeaksjonen er markert med [[blå plakett]]. | ||
I [[1966]] åpna [[Jernbanetorget | I [[1966]] åpna [[Jernbanetorget stasjon]], som fram til [[1977]] var endestasjon for de østlige [[T-banen|T-banelinjene]]. Noe etter dette begynte en omfattende forvandling av torgets nordside da Oslo S ble oppført. Østbanebygningen ble vedtatt bevart, men ble nedlagt som jernbanestasjon. Den nye Sentralstasjonen ble oppført som et moderne bygg, i skarp kontrast til Østbanebygningen. I [[1987]] ble det reist et tårn ved det skillet som oppsto mellom den gamle og den nye delen av Jernbanetorget. Under dette tårnet ligger Trafikanten. Jernbanetorget har blitt oppgradert flere ganger, sist i [[2007]]–[[2009]]. Dette var ikke bare visuelle endringer, men også praktiske endringer av hensyn til dagens behov for kollektivtrafikken. | ||
Mange av bygningene som vender ut mot Jernbanetorget har adresse til andre gater, blant annet [[Karl Johans gate]]. Dette gjelder blant annet [[Det Forenede Dampskibsselskap]]s rederipalass i Karl Johans gate 1. | Mange av bygningene som vender ut mot Jernbanetorget har adresse til andre gater, blant annet [[Karl Johans gate]]. Dette gjelder blant annet [[Det Forenede Dampskibsselskap]]s rederipalass i Karl Johans gate 1. | ||
På torget står [[Elena Engelsen]]s bronseskultpur av en tiger, som ble satt opp i forbindelse med byens tusenårsjubileum i [[2000]]. Dette er en henvisning til byens kallenavn «[[tigerstaden]]», en måte å ønske reisende velkommen til «denne forunderlige by, som ingen forlader, før han har faaet Mærker af den»<ref>Sitert fra Hamsun, Knut: ''[http:// | På torget står [[Elena Engelsen]]s bronseskultpur av en tiger, som ble satt opp i forbindelse med byens tusenårsjubileum i [[2000]]. Dette er en henvisning til byens kallenavn «[[tigerstaden]]», en måte å ønske reisende velkommen til «denne forunderlige by, som ingen forlader, før han har faaet Mærker af den»<ref>Sitert fra Hamsun, Knut: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032500001#8 Sult]''</ref>. | ||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== | ||
{|class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
!Nr. | !Nr. | ||
!Oppført | !Oppført | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
|[[1854]]/[[1882]] | |[[1854]]/[[1882]] | ||
|[[Østbanestasjonen]] | |[[Østbanestasjonen]] | ||
|Oppr. endestasjon for tog til Christiania østfra. Ark. [[ | |Oppr. endestasjon for tog til Christiania østfra. Ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], utvidet og ombygd i 1882, ark. [[Georg Andreas Bull]]. Nedlagt som stasjon [[1980]], senere har kjøpesenteret [[Østbanehallen]] blitt etablert her. | ||
|[[Fil:Østbanen oktober 2012.jpg|100px]] | |[[Fil:Østbanen oktober 2012.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|2 | |[[Jernbanetorget 2 (Oslo)|2]] | ||
|[[1919]] | |[[1919]] | ||
|Rederipalass | |Rederipalass | ||
|[[ | |[[Den norske Amerikalinje]]s bygning, oppført 1916–1919 i [[nybarokk]] stil. Ark. [[Andreas Hesselberg Bjercke]] og [[Georg Eliassen]]. N.A.L.s passasjeravdeling holdt til her. Nå butikker, i øvre etasjer kontorer. [[Oslo Folkerestauranter]] hadde lokaler her. Departementskontorer under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]]. [[Handelsdepartementet]] holdt til her helt til [[1960-åra]], senere forskjellige offentlige etater. [[Den norske Creditbank]] eide bygningen en periode etter at N.A.L. flytta ut; senere ble den kjøpt av [[Sparebank1]] Eiendom. Det brøt ut brann her i [[1986]], og mye verdifullt interiør gikk tapt. Fullstendig rehabilitert i 2018/2019 og omdannet til hotell. | ||
|[[Fil:Jernbanetorget Oslo Amerikalinjens gamle hovedkontor.jpg|100px]] | |[[Fil:Jernbanetorget Oslo Amerikalinjens gamle hovedkontor.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
|Forretningsgård | |Forretningsgård | ||
|Nordlig del av bygningen er eldre, oppført [[1873]], ark. [[Victor Nordan]]. Nybygget inkorporerte denne delen, som fikk [[nybarokk]] fasade og tårn som den sørlige delen i 1916, ark. [[H. Kloumann]]. Femte etasje ble oppført i [[1973]]. Første eier fra maskinforretningen [[S.H. Lundh]], som flytta ut i [[1930-åra]]. [[Østbanekaféen]] og senere [[Starlett]] holdt til her i lengre tid. [[Jernbanetorgets apotek]] (nå Vitusapotek Jernbanetorget) har inngang 4B. Dette har i lengre tid vært det eneste apotek i Oslo som er åpent døgnet rundt hele året. | |Nordlig del av bygningen er eldre, oppført [[1873]], ark. [[Victor Nordan]]. Nybygget inkorporerte denne delen, som fikk [[nybarokk]] fasade og tårn som den sørlige delen i 1916, ark. [[H. Kloumann]]. Femte etasje ble oppført i [[1973]]. Første eier fra maskinforretningen [[S.H. Lundh]], som flytta ut i [[1930-åra]]. [[Østbanekaféen]] og senere [[Starlett]] holdt til her i lengre tid. [[Jernbanetorgets apotek]] (nå Vitusapotek Jernbanetorget) har inngang 4B. Dette har i lengre tid vært det eneste apotek i Oslo som er åpent døgnet rundt hele året. | ||
| | |[[Fil:Jernbanetorget 4 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|6 | |6 | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
|[[Byporten (Oslo)|Byporten]] | |[[Byporten (Oslo)|Byporten]] | ||
|Kjøpesenteret [[Byporten Shopping]] med butikker og spisestedder, hotellet [[Scandic Byporten]] og kontorer i øvre etasjer. | |Kjøpesenteret [[Byporten Shopping]] med butikker og spisestedder, hotellet [[Scandic Byporten]] og kontorer i øvre etasjer. | ||
| | |||
|- | |||
|[[Jernbanetorget, sanerte bygninger|x]] | |||
| | |||
|Sanerte bygårder | |||
|I forbindelse med oppføringen av nr. 2, Den norske Amerikalinjes hovedkontor, ble flere bygninger sanert og bygningskropp og fasade på det nye bygget ble trukket bakover mot Paleet. Disse bygningene ligger under det som er selve Jernbanetorget i dag. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
==Galleri== | |||
<gallery widths="175" heights="175"> | |||
Fil:Jernbanetorget, Oslo - no-nb digifoto 20140819 00123 NB NS NM 12674.jpg|Jernbanetorget før 1916. Det lave huset i midten er nr. 2, som er erstatta av [[Den Norske Amerikalinje]]s bygning. {{byline|Narve Skarpmoen|1900–1916}} | |||
Fil:Jernbanetorvet 6 - no-nb digifoto 20160127 00266 NB NS 001198A.jpg|Opprinnelig bebyggelse i det daværende Jernbanetorget 6. [[Østbanen|Østbanebygningen]] skimtes gjennom gateløpet.{{byline|Narve Skarpmoen|1899–1930}} | |||
Fil:Vaterland sett fra hotell Viking 1958.jpg|Jernbanetorget og deler av [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] sett fra [[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]]{{byline|[[Oslo Museum]]|1958}} | |||
Fil:Jernbanetorget Oslo anleggsarbeid 2008.jpg|Jernbanetorget i 2008: omfattende vegarbeider.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Oslo sentralstasjon Jernbanetorget Oslo 2009.jpg|Bilde tatt fra Jernbanetorget i 2009.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
{{artikkelkoord|59.9122502|N|10.7477586|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Torg og plasser]] | [[Kategori:Torg og plasser]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Jernbanetorget i Oslo sentrum er en travel plass foran Oslo sentralstasjon og Østbanestasjonen. Den fikk sitt navn etter jernbanestasjonen i 1852. Plassen er helt sentral i Oslos kollektivnett. I tillegg til tog- og T-banestasjon stopper også busser og trikker som går gjennom sentrum her og kundesenteret Trafikanten ligger på plassen. Mot vest avgrenses plassen av Fred. Olsens gate (og Strandgata avhengig av hvordan man definerer denne), mot nord av Biskop Gunnerus' gate og mot sør av bygningene mellom Fred. Olsens gate og Strandgata.
Da Christiania ble anlagt var området Jernbanetorget nå ligger op fortsatt sjøgrunn, og først etter 1739 var det fylt opp nok til at det kom bebyggelse der. Henrik Calmeyer hadde sin hage her, og senere på 1700-tallet åpna Jens Christian Smith et tobakksspinneri på sørsida av tomta. I 1807 solgte han, og det ble oppført et sykehus, Byens Civile Sygehus. Det ble innviet i 1808, og revet i 1854 i forbindelse med opparbeidinga av torget foran den nye Østbanestasjonen. Av annen aktivitet i området er bordtomtene, Carl Johans Forsørgelsesanstalt, Saugbankens stuer, Peder Mikkelsens Enkestue, samt handelsgårdene Glasmagazinet og Meyergården.
1853–1855 ble torget brolagt og fortauene hellelagt. Det lå på denne tid flere små bygninger rundt plassen, samt Hotel Royal. Hotellet ble antagelig bygd i 1870-åra, med Herman Major Schirmer som arkitekt. Det hadde over hundre senger, altså et stort hotell etter tidas målestokk. Bygningen ble senere solgt til Norges statsbaner, og ombygd til NSBs hovedkontor. Her ble det 15. mars 1945 utført en sabotasjeaksjon. Oslogjengen sprengte som en del av operasjon Betongblanding bygningen; mesteparten av den falt sammen. Bygningen som står der nå, Clarion Hotel Royal Christiania, har adresse Biskop Gunnerus' gate 3. Sabotasjeaksjonen er markert med blå plakett.
I 1966 åpna Jernbanetorget stasjon, som fram til 1977 var endestasjon for de østlige T-banelinjene. Noe etter dette begynte en omfattende forvandling av torgets nordside da Oslo S ble oppført. Østbanebygningen ble vedtatt bevart, men ble nedlagt som jernbanestasjon. Den nye Sentralstasjonen ble oppført som et moderne bygg, i skarp kontrast til Østbanebygningen. I 1987 ble det reist et tårn ved det skillet som oppsto mellom den gamle og den nye delen av Jernbanetorget. Under dette tårnet ligger Trafikanten. Jernbanetorget har blitt oppgradert flere ganger, sist i 2007–2009. Dette var ikke bare visuelle endringer, men også praktiske endringer av hensyn til dagens behov for kollektivtrafikken.
Mange av bygningene som vender ut mot Jernbanetorget har adresse til andre gater, blant annet Karl Johans gate. Dette gjelder blant annet Det Forenede Dampskibsselskaps rederipalass i Karl Johans gate 1.
På torget står Elena Engelsens bronseskultpur av en tiger, som ble satt opp i forbindelse med byens tusenårsjubileum i 2000. Dette er en henvisning til byens kallenavn «tigerstaden», en måte å ønske reisende velkommen til «denne forunderlige by, som ingen forlader, før han har faaet Mærker af den»[1].
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1854/1882 | Østbanestasjonen | Oppr. endestasjon for tog til Christiania østfra. Ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, utvidet og ombygd i 1882, ark. Georg Andreas Bull. Nedlagt som stasjon 1980, senere har kjøpesenteret Østbanehallen blitt etablert her. | 
|
| 2 | 1919 | Rederipalass | Den norske Amerikalinjes bygning, oppført 1916–1919 i nybarokk stil. Ark. Andreas Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen. N.A.L.s passasjeravdeling holdt til her. Nå butikker, i øvre etasjer kontorer. Oslo Folkerestauranter hadde lokaler her. Departementskontorer under okkupasjonen. Handelsdepartementet holdt til her helt til 1960-åra, senere forskjellige offentlige etater. Den norske Creditbank eide bygningen en periode etter at N.A.L. flytta ut; senere ble den kjøpt av Sparebank1 Eiendom. Det brøt ut brann her i 1986, og mye verdifullt interiør gikk tapt. Fullstendig rehabilitert i 2018/2019 og omdannet til hotell. | 
|
| 4 | 1916 | Forretningsgård | Nordlig del av bygningen er eldre, oppført 1873, ark. Victor Nordan. Nybygget inkorporerte denne delen, som fikk nybarokk fasade og tårn som den sørlige delen i 1916, ark. H. Kloumann. Femte etasje ble oppført i 1973. Første eier fra maskinforretningen S.H. Lundh, som flytta ut i 1930-åra. Østbanekaféen og senere Starlett holdt til her i lengre tid. Jernbanetorgets apotek (nå Vitusapotek Jernbanetorget) har inngang 4B. Dette har i lengre tid vært det eneste apotek i Oslo som er åpent døgnet rundt hele året. | 
|
| 6 | 1999 | Byporten | Kjøpesenteret Byporten Shopping med butikker og spisestedder, hotellet Scandic Byporten og kontorer i øvre etasjer. | |
| x | Sanerte bygårder | I forbindelse med oppføringen av nr. 2, Den norske Amerikalinjes hovedkontor, ble flere bygninger sanert og bygningskropp og fasade på det nye bygget ble trukket bakover mot Paleet. Disse bygningene ligger under det som er selve Jernbanetorget i dag. |
Galleri
Jernbanetorget før 1916. Det lave huset i midten er nr. 2, som er erstatta av Den Norske Amerikalinjes bygning.Foto: Narve Skarpmoen (1900–1916).
Opprinnelig bebyggelse i det daværende Jernbanetorget 6. Østbanebygningen skimtes gjennom gateløpet.Foto: Narve Skarpmoen (1899–1930).
Jernbanetorget i 2008: omfattende vegarbeider.Foto: Stig Rune Pedersen
Bilde tatt fra Jernbanetorget i 2009.Foto: Stig Rune Pedersen
Referanser
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.