Byens Civile Sygehus
Byens Civile Sygehus var et offentlig sykehus for fattige i Christiania som ble drevet fra 1808 til 1851. Det lå i Lille Strandgate 7, en eiendom som i dag ligger på Jernbanetorget. Det er en utbredt misforståelse at det lå der Østbanestasjonen nå står, men dette er ikke riktig, det var på den andre siden av Lille Strandgate, og ble revet først etter at stasjonen sto ferdig.
Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. Oslo Hospital ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i Fjerdingen, i dagens Christian Krohgs gate 44, Voldens fattighus med sykehusavdeling og Pipervika sykehus. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I 1807 grep borgermester J. Chr. Smith inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar 1808, med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I 1809 utvida man sykehuset til 40 senger.
I 1826 ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til Rikshospitalet. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus Jens G. Døderlein fikk innretta et sykehus med 20 senger i Mangelsgården, der Prinds Christian Augusts Minde holdt til. Det åpna i 1828, og ble etter hvert utvida til et separat sykehus, Fattigsykehuset, i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege Otto M. Lund og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.
Byens Civile Sygehus ble seinere krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av 1845. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I 1851 ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye Østbanestasjonen. Rivinga skjedde ikke før i 1854, og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i 1856 Krohgstøttens sykehus i Storgata.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.