Johan Caspar de Cicignon

Fil:Cicignon.jpg

Johan Caspar de Cicignon

Johan Caspar eller Jean Gaspar de Cicignon (født ca. 1625 i Oberwampach i Luxemburg, død 7. desember 1696 i Fredrikstad). Cicignon kom fra en adelig familie i Luxemburg. I 1686 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen. Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger, og utarbeidet blant annet festningsverkene i Bergen, Fredrikstad og Trondheim. Han var fra 1679 til sin død bosatt på gården Trosvik ved Fredrikstad, hvor han hadde blitt utnevnt til guvernør i 1677. de Cicignon var gift med Anne Sophie von Hagedorn (død 1667) og de fikk sønnen Frederik Christoph de Cicignon i 1667.

Cicignons militære karriere

Cicignon var en typisk representant for 1600-tallets yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra 1657. I 1662 kom han i dansk-norsk tjeneste og ble oberstløytnant i det Bergenhusiske infanteriregiment. I 1664 ble han kommandant på Bergenhus festning. Han utmerket seg året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte å erobre en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. I sin periode som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.

Under Den skånske krigen eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i 1675. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gjorde han en dårlig innsats under det skjebnesvangre slaget ved Lund 4. desember 1676, og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til Dalsland og Värmland.

Johan Caspar de Cicignon i Fredrikstad

I 1677 kom Cicignon til Fredrikstad etter eget ønske og ble utnevnt til guvernør, og året etter ble han generalmajor. Her tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. Kongsten fort, Cicignon-skansen og Akerøy fort ble oppført etter hans forslag, i tillegg til den nå forsvunne Christianspor skanse på Kråkerøy. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad.

Etter bybrannen i Trondheim 1681 kom Cicignon til byen og la frem planer for gjenoppbyggingen av byen og befestningene. Kristiansten festning er bygget etter hans planer. I 1686 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen. Bydelen Cicignon i Fredrikstad kommune er oppkalt etter skansen som bar hans navn.

Johan Caspar de Cicignon som katolikk

Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en jesuittpater i hans stab som ble med til Fredrikstad.

Kilder

• «Johan Caspar de Cicignon» i Norsk biografisk leksikon
• Artikkel i Dansk biografisk leksikon
• Oskar Garstein: Den katolske kirke i Norge – Fra kristningen til idag, s. 130-133, Aschehoug, Oslo 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket

Forgjenger:  Martin Jørgen Rochlenge

Guvernør i Fredrikstad festning (1677–1695)

Etterfølger:  Antoni de Clary