Johan Henrik Nebelong: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb|Wergelandsveien 29 i Oslo ca 1905 OB.F15304a.jpg|Nebelongs villa i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 29 fra 1846. Fotografert omkring 1905, da den var eid av fabrikkeier Knud Graah. I 1918 ble den overtatt av Den nye lærerskole|Ukjent}} | {{thumb|Wergelandsveien 29 i Oslo ca 1905 OB.F15304a.jpg|Nebelongs villa i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 29 fra 1846. Fotografert omkring 1905, da den var eid av fabrikkeier Knud Graah. I 1918 ble den overtatt av Den nye lærerskole|Ukjent}} | ||
Johan Henrik Nebelong var sønn av skomakermester Johan Henrik Nebelong og hustru Anna Christine (født Schreyber). Han var yngre bror av arkitekten Niels Sigfred Nebelong ([[1806]]–[[1871]]). [[11. november]] [[1843]] ble han gift i Christiania med Christiane Palmine Wunderlich (født 7. april 1816 i København, død samme sted 31. januar 1918). Han ble utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København i perioden 1833-1839, hvor han hadde professor Gustav Friederich Hetsch som lærer og ble tildelt utmerkelsene lille sølvmedalje 1838 og store sølvmedalje i 1839. | Johan Henrik Nebelong var sønn av skomakermester Johan Henrik Nebelong og hustru Anna Christine (født Schreyber). Han var yngre bror av arkitekten Niels Sigfred Nebelong ([[1806]]–[[1871]]). [[11. november]] [[1843]] ble han gift i Christiania med Christiane Palmine Wunderlich (født 7. april 1816 i København, død samme sted 31. januar 1918). Han ble utdannet ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] i København i perioden 1833-1839, hvor han hadde professor Gustav Friederich Hetsch som lærer og ble tildelt utmerkelsene lille sølvmedalje 1838 og store sølvmedalje i 1839. | ||
== Karriere == | == Karriere == | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
* [[1846]]–[[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 29, nygotisk villa som egen bolig 1847, revet 1918 for oppføring av lærerskole (nå: Oslo lærerhøgskole) | * [[1846]]–[[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 29, nygotisk villa som egen bolig 1847, revet 1918 for oppføring av lærerskole (nå: Oslo lærerhøgskole) | ||
* [[1847]]–Wergelandsveien 25, villa | * [[1847]]–Wergelandsveien 25, villa | ||
* [[1847]]–[[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 7, opprinnelig som Nissens | * [[1847]]–[[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 7, opprinnelig som Nissens latin- og realskole]], senere ombygget til Christiania Haandværks- og Industriforening (1882) | ||
* [[1847]]–Sørligata 54, «[[Heibergløkken]]» eller «Professorløkken», sommerbolig for professor Christian Heiberg. Senere bygget om til barnehage ([[1960]]) | * [[1847]]–Sørligata 54, «[[Heibergløkken]]» eller «Professorløkken», sommerbolig for professor Christian Heiberg. Senere bygget om til barnehage ([[1960]]) | ||
* [[1847]]–[[1852]] [[Oscarshall]] lystslott med kavalerbygning, portnerbolig, parkanlegg og gartneri på [[Bygdøy]] | * [[1847]]–[[1852]] [[Oscarshall]] lystslott med kavalerbygning, portnerbolig, parkanlegg og gartneri på [[Bygdøy]] | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/danmark/nebelong.johan.henrik.html Artemisia.no] | * [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/danmark/nebelong.johan.henrik.html Artemisia.no] | ||
* [https://nbl.snl.no/Henrik_Nebelong Nebelong] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Henrik_Nebelong Nebelong] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
*Hjelde, Gunnar: Oscarshall : lystslottet på Bygdøy. Oslo : Dreyer, 1978 . {{ | *Hjelde, Gunnar: Oscarshall : lystslottet på Bygdøy. Oslo : Dreyer, 1978 . {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102705092}} | ||
{{DEFAULTSORT:Nebelong, Johan Henrik}} | {{DEFAULTSORT:Nebelong, Johan Henrik}} | ||
| Linje 63: | Linje 63: | ||
[[Kategori:Arkitekter]] | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1817]] | [[Kategori:Fødsler i 1817]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1871]] | [[Kategori:Dødsfall i 1871]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{Johan Henrik Nebelong}} | ||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Johan Henrik Nebelong (født 20. juli 1817 i København, død samme sted 1. mars 1871) var en dansk arkitekt som virket i Norge i årene 1840 til 1859. Han er i Norge særlig kjent for å ha tegnet Oscarshall på Bygdøy, men har også stått for de naturhistoriske samlingene ved Bergen museum, hovedbygningen på Bærums Verk hovedgård (1848) og den middelalderinspirerte kommandantboligen på Akershus festning (1844).
Bakgrunn
Nebelongs villa i Wergelandsveien 29 fra 1846. Fotografert omkring 1905, da den var eid av fabrikkeier Knud Graah. I 1918 ble den overtatt av Den nye lærerskole
Foto: Ukjent
Johan Henrik Nebelong var sønn av skomakermester Johan Henrik Nebelong og hustru Anna Christine (født Schreyber). Han var yngre bror av arkitekten Niels Sigfred Nebelong (1806–1871). 11. november 1843 ble han gift i Christiania med Christiane Palmine Wunderlich (født 7. april 1816 i København, død samme sted 31. januar 1918). Han ble utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København i perioden 1833-1839, hvor han hadde professor Gustav Friederich Hetsch som lærer og ble tildelt utmerkelsene lille sølvmedalje 1838 og store sølvmedalje i 1839.
Karriere
Nebelong kom til Norge i 1840 for å assistere Hans Ditlev Franciscus von Linstow i arbeidet med Det kongelige slott. Han arbeidet samtidig som lærer ved Kunst- og Håndverksskolen i Christiania fram til 1853.
Sammen med blant andre I.C. Dahl var han med på å stifte Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring i 1844 og satt i styret fram til 1853, da han vendte tilbake til København og arbeidet ved Kunstakademiets Arkitektskole i årene 1853-1855. Han var medlem av Charlottenborgs Utstillingskommisjon 1858-1866 og bygningsinspektør for Københavns 1. Distrikt 1856-1858. Han ble utnevnt til titulær professor 1860 og medlem av Akademiet fra 1855.
Arbeider
- 1840–1848 – Interiørene til Det kongelige slott
- 1842–Karl Johans gate 31, senere ombygget til Grand Hotel (1874)
- 1843–Teatergata 3: Kalt «Nedre Maltheby», skolelokaler for Nissens latin- og realskole (1843-1847), Den kgl. Tegne- og Kunstskole og Qvams Latin- og Realskole til 1872. Brant og revet i 2001.
- 1844–Akersgata 65/Teatergata 1 leiegården «Malthegården» eller «Maltheby», i sin samtid byens mest eksklusive
- 1844–Kommandantboligen på Akershus festning, senere kalt General Glads bolig. Borgaktig oppført i pusset tegl med hjørnetårn.
- 1844–Gravmonument i støpejern over forfatteren Mauritz Hansen ved Kongsberg kirke
- 1844–Stakitt i støpejern omkring Wedelmonumentet på Bygdøy
- 1845–1847 ledet arbeidet med utgravning og restaurering av klosterruinene på Hovedøya
- 1845–1849 – Lungegårdshospitalet for spedalske i Bergen, nedbrent 1853
- 1845–1846 – Parkveien 27 (trolig Nebelong), «Villa Mysosten» på folkemunne etter fasong og farge, to etasjes villa
- 1846–To broer til haven ved Bygdøy kongsgård
- 1846–Wergelandsveien 29, nygotisk villa som egen bolig 1847, revet 1918 for oppføring av lærerskole (nå: Oslo lærerhøgskole)
- 1847–Wergelandsveien 25, villa
- 1847–Rosenkrantz' gate 7, opprinnelig som Nissens latin- og realskole]], senere ombygget til Christiania Haandværks- og Industriforening (1882)
- 1847–Sørligata 54, «Heibergløkken» eller «Professorløkken», sommerbolig for professor Christian Heiberg. Senere bygget om til barnehage (1960)
- 1847–1852 Oscarshall lystslott med kavalerbygning, portnerbolig, parkanlegg og gartneri på Bygdøy
- 1848–Hovedbygningen på Bærums Verk for hoffsjef baron Harald Wedel Jarlsberg
- 1849–Gravmonument i stein og støpejern for jernverkseier Jacob Aall på Holt kirkegård ved Arendal
- 1849–1852 – Ombygning og restaurering av Heddal stavkirke i Telemark
- 1849–1852 – Hovedbygning ved Rønnerud gård – gårdsanlegg på Jevnaker
- 1850-årene–Villa og parkanlegget Alunverket på Grønlia ved Christiania, revet 1877 i forbindelse med anleggelsen av Smaalensbanen og Ljabrochausséen
- Portnerbolig og gartnerbolig på Fløia
- 1850–Landfalløya i Lier
- 1850–Toldbodkaia 1, «Stenpakkhuset», lager for den gamle tollboden og er i dag eldste bygget på havnen
- 1852–Kroer kirke i Akershus, brent i 1924
- 1854–1860 Utarbeidelse av utkast til standardiserte kirkebygg, i samarbeid med Christian H. Grosch og Heinrich Ernst Schirmer
- 1860-årene–Prinsens gate i 3a og 3b
- 1862–1867 – De naturhistoriske samlinger ved Bergen Museum
- 1867–Deset kirke i Østerdalen oppført efter Nebelongs standardtegninger, noe ombygget i 1903
Galleri
Håndverkeren i Rosenkranz' gate 7.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Artemisia.no
- Nebelong i Norsk biografisk leksikon
- Hjelde, Gunnar: Oscarshall : lystslottet på Bygdøy. Oslo : Dreyer, 1978 . Digital versjon på Nettbiblioteket