Johannes Amundrustad (1841–1920): Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Johannes Johanne Amundr.jpg|Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie).}} | ||
'''[[Johannes Amundrustad ( | '''[[Johannes Amundrustad (1841–1920)|Johannes Amundrustad]]''' (født 18. januar 1841 i [[Vardal]], død 29. januar 1920 i [[Østre Toten]]) var gardbruker i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]]. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden [[Amundrustad]], som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for [[Nordlia kirke]], innvia i 1901. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han vokste opp i nabobygda | <onlyinclude>Han vokste opp i nabobygda Vardal, som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre [[Kolberg (Gjøvik)|Kolberg]], men seinere kjøpte de nedre [[Gryte (Vardal)|Gryte]] i [[Kirkebygda (Vardal)|Kirkebygda]].</onlyinclude> I 1865 bodde Johannes fortsatt hjemme på Gryte. | ||
== Gardbruker == | == Gardbruker == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Snekker og lærer == | == Snekker og lærer == | ||
Da han bodde hjemme på Gryte, dreiv Johannes som snekker. Dette fortsatte han med etter at han kom til Nordlia, mest i vinterhalvåret, da det var mindre å gjøre ute. Fra 1872 og noen år framover var han lærer ved [[Østre | Da han bodde hjemme på Gryte, dreiv Johannes som snekker. Dette fortsatte han med etter at han kom til Nordlia, mest i vinterhalvåret, da det var mindre å gjøre ute. Fra 1872 og noen år framover var han lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]], som ble holdt i de fleste skolekretsene om vinteren, åtte uker på hvert sted. I Nordlia var disse kursene lagt til [[Breili]] ([[Nordli skole]]krets) og [[Haug (Nordlia)|Haug]] ([[Bjørnsgård skole]]krets). I 1876 noterte [[Ole Christian Haug]] i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)|noteringsboka si]] at «12. Desember sluttede østre Toten husflidsskole for Smaagutter hær paa Haug for Bjørnsgaard Kreds for dette Aar, 8 Uger skole.» Lærerlønna på 1870-tallet var 12 [[Leksikon:Speciedaler|daler]] måneden. | ||
Også som vilkårsmann, ifølge 1910-folketellinga, dreiv Johannes Amundrustad med «snekkerarbeide». I likhet med blant annet [[Jens Bye]] på [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]] skal han dessuten ha vært en dyktig rivemaker. | Også som vilkårsmann, ifølge 1910-folketellinga, dreiv Johannes Amundrustad med «snekkerarbeide». I likhet med blant annet Hans Groset og [[Jens Bye]] på [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]] skal han dessuten ha vært en dyktig rivemaker. I ''Totens bygdebok'' skriver [[Ludvig Olsen Breilid]]: «De laget opp store mengder med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende.» | ||
== Byggekomiteen == | == Byggekomiteen == | ||
{{Thumb|Grav Johannes Johanne Amundrustad.jpg|Gravminnet på [[Nordlia kirkegard|kirkegarden i Nordlia]]. Johannes Amundrustad døde i 1920, ca. 20 år etter at han satt i byggekomiteen for kirka og kirkegarden.|Jorun Vang (2008)}} | |||
I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia. Til medlemmer av byggekomiteen ble det valgt seks solide gardbrukere, nemlig [[Ole Christian Haug]] (formann), [[Ludvig Olsen-Breilid]], [[Peder Kristiansen Blikseth]], [[Nils Faukald]], [[Petter Annekstad]] og Johannes Amundrustad. Noen av komitemedlemmene kan dessuten ha pekt seg på grunn av håndverkskunnskapene sine, som smeden Nils Faukald og den snekkerkyndige Johannes Amundrustad. | I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia. Til medlemmer av byggekomiteen ble det valgt seks solide gardbrukere, nemlig [[Ole Christian Haug]] (formann), [[Ludvig Olsen-Breilid]], [[Peder Kristiansen Blikseth]], [[Nils Faukald]], [[Petter Annekstad]] og Johannes Amundrustad. Noen av komitemedlemmene kan dessuten ha pekt seg på grunn av håndverkskunnskapene sine, som smeden Nils Faukald og den snekkerkyndige Johannes Amundrustad. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Johannes Amundrustad var gift med [[Johanne Amundrustad|Johanne Olsdatter]] (1838-1913), også hun fra Vardal. Sønnen deres, Harald, tok over garden rundt 1905. Barnebarnet Johannes, neste bruker igjen, ble oppkalt etter farfaren. Kristin Amundrustad, som overtok eiendommen i 2005, er tippoldebarnet til den første Johannes Amundrustad. | Johannes Amundrustad var gift med [[Johanne Amundrustad|Johanne Olsdatter]] (1838-1913), også hun fra Vardal. Sønnen deres, Harald, tok over garden rundt 1905. Barnebarnet Johannes, neste bruker igjen, ble oppkalt etter farfaren. Kristin Amundrustad, som overtok eiendommen i 2005, er tippoldebarnet til den første Johannes Amundrustad. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01038067001428|Johannes Haraldsen|1865|Vardal prestegjeld}} | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01052098004659|Johannes Haraldsen|1875|Østre Toten prestegjeld}} | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01037091000045|Johannes H. Amundrustad|1900|Østre Toten herred}} | ||
*{{folketelling|pf01036441009573|Johannes Haraldsen|1910|Østre Toten herred}} | |||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603700348.jpg Klokkerbok for Vardal 1831-53: Fødte og døpte 1841.] | *[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603700348.jpg Klokkerbok for Vardal 1831-53: Fødte og døpte 1841.] | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.] | ||
*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien'' (utdrag fra ''Totens bygdebok I'', 1952.)]] | *[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien'' (utdrag fra ''Totens bygdebok I'', 1952.)]] | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=143 Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | *[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=143 Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01037091000045|Johannes Amundrustad}}. | |||
{{DEFAULTSORT:AMUNDRUSTAD, JOHANNES}} | {{DEFAULTSORT:AMUNDRUSTAD, JOHANNES}} | ||
| Linje 48: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1841]] | [[Kategori:Fødsler i 1841]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1920]] | [[Kategori:Dødsfall i 1920]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:28
Johannes Amundrustad (født 18. januar 1841 i Vardal, død 29. januar 1920 i Østre Toten) var gardbruker i Nordlia, Østre Toten kommune. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden Amundrustad, som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for Nordlia kirke, innvia i 1901.
Bakgrunn
Han vokste opp i nabobygda Vardal, som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre Kolberg, men seinere kjøpte de nedre Gryte i Kirkebygda. I 1865 bodde Johannes fortsatt hjemme på Gryte.
Gardbruker
I 1871 kjøpte han Amundrustad i Nordlia, ei drøy mil sør for Gryte. Dette var en mellomstor landbrukseiendom, som fødde 10-12 kuer og et par hester. Det hørte også litt skog til garden. På Amundrustad var det i Johannes' tid husmenn i Amundrustadenga, Amundrustadstuggua (Brattli) og Stolpestad, og i tillegg til arbeidskrafta på plassene hadde han budeie, innejente og gardskar.
Snekker og lærer
Da han bodde hjemme på Gryte, dreiv Johannes som snekker. Dette fortsatte han med etter at han kom til Nordlia, mest i vinterhalvåret, da det var mindre å gjøre ute. Fra 1872 og noen år framover var han lærer ved Østre Toten husflidsskole for smågutter, som ble holdt i de fleste skolekretsene om vinteren, åtte uker på hvert sted. I Nordlia var disse kursene lagt til Breili (Nordli skolekrets) og Haug (Bjørnsgård skolekrets). I 1876 noterte Ole Christian Haug i noteringsboka si at «12. Desember sluttede østre Toten husflidsskole for Smaagutter hær paa Haug for Bjørnsgaard Kreds for dette Aar, 8 Uger skole.» Lærerlønna på 1870-tallet var 12 daler måneden.
Også som vilkårsmann, ifølge 1910-folketellinga, dreiv Johannes Amundrustad med «snekkerarbeide». I likhet med blant annet Hans Groset og Jens Bye på Askjum skal han dessuten ha vært en dyktig rivemaker. I Totens bygdebok skriver Ludvig Olsen Breilid: «De laget opp store mengder med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende.»
Byggekomiteen
I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia. Til medlemmer av byggekomiteen ble det valgt seks solide gardbrukere, nemlig Ole Christian Haug (formann), Ludvig Olsen-Breilid, Peder Kristiansen Blikseth, Nils Faukald, Petter Annekstad og Johannes Amundrustad. Noen av komitemedlemmene kan dessuten ha pekt seg på grunn av håndverkskunnskapene sine, som smeden Nils Faukald og den snekkerkyndige Johannes Amundrustad.
Etter fire års byggevirksomhet ble kirka innvia 18. januar 1901. Innvielseshøgtideligheten ble avslutta med en festmiddag hos Johannes Amundrustad, som ifølge Gjøviks Blad «med stor Beredtvillighed hadde opladt sit vakre Hus». Festmiddagen falt for øvrig sammen med 60-årsdagen hans.
Familie
Johannes Amundrustad var gift med Johanne Olsdatter (1838-1913), også hun fra Vardal. Sønnen deres, Harald, tok over garden rundt 1905. Barnebarnet Johannes, neste bruker igjen, ble oppkalt etter farfaren. Kristin Amundrustad, som overtok eiendommen i 2005, er tippoldebarnet til den første Johannes Amundrustad.
Kilder og litteratur
- Johannes Haraldsen i folketelling 1865 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johannes Haraldsen i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johannes H. Amundrustad i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Johannes Haraldsen i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Klokkerbok for Vardal 1831-53: Fødte og døpte 1841.
- Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900, nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.
- Olsen-Breilid, Ludvig: Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien (utdrag fra Totens bygdebok I, 1952.)
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
