John Aage Gjestrum: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[John Aage Gjestrum]]''' (født 19. mars 1953, død 6. april 2001) var museumsmann. | '''[[John Aage Gjestrum]]''' (født 19. mars 1953, død 6. april 2001) var museumsmann. | ||
== Liv og virke == | |||
Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal landsgymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge. | |||
John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og | I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie. | ||
John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og samme år fikk han [[Østre Toten kommunes kulturpris]]. Etterpå arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med [[Elisabeth Nordengen]] (1954–2021), og de fikk barna Lina og Karl Martin. Familien bodde på eiendommen [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)|Kytdalen]] på [[Bøverbru]]. | |||
== Bibliografi (utvalg) == | == Bibliografi (utvalg) == | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
*«Kunstmaler Ingvar Heggsum: Et virkelig godt bilde skal tåle å henge opp-ned!», i årboka ''Totn'' 1979, s. 22-29. | *«Kunstmaler Ingvar Heggsum: Et virkelig godt bilde skal tåle å henge opp-ned!», i årboka ''Totn'' 1979, s. 22-29. | ||
*''Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-81'', Bøverbru 1984. | *''Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-81'', Bøverbru 1984. | ||
*''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{ | *''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}} | ||
*«Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka ''Totn'' 1986, s. 63-65. | *«Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka ''Totn'' 1986, s. 63-65. | ||
*''Visjon og virke - Johannes Sivesind 70 år'', spesialutgave av årboka ''Totn'' 1991. | *''Visjon og virke - Johannes Sivesind 70 år'', spesialutgave av årboka ''Totn'' 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001}}. | ||
*''Økomuseumsboka : identitet, økologi, deltakelse : ei arbeidsbok om ny museologi'', Tromsø 1988. | *''Økomuseumsboka : identitet, økologi, deltakelse : ei arbeidsbok om ny museologi'', Tromsø 1988. | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
*{{Preusfotograf|3186|John Aage Gjestrum}} | *{{Preusfotograf|3186|John Aage Gjestrum}} | ||
*[http://www.nordiskmuseologi.org/Gamle%20numre/NM_mat%201-2-2001.pdf «John Aage Gjestrum till minne», minneord i ''Nordisk Museologi'' 2001.] | *[http://www.nordiskmuseologi.org/Gamle%20numre/NM_mat%201-2-2001.pdf «John Aage Gjestrum till minne», minneord i ''Nordisk Museologi'' 2001.] | ||
*«Toten økomuseum og historielag - Årsberetning 2001», i årboka ''Totn'' 1992, s. 147. | *{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1167. | ||
*''Totens Blad'', 15. mars 1991: «En kulturell røyskatt». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910315_64_21_1}}. | |||
*«Toten økomuseum og historielag - Årsberetning 2001», i årboka ''Totn'' 1992, s. 147. | |||
== Eksterne lenker == | |||
*{{hbr1-1|pa00000000493628|John Aage Gjestrum}} | |||
{{DEFAULTSORT:Gjestrum, John Aage}} | {{DEFAULTSORT:Gjestrum, John Aage}} | ||
| Linje 29: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2001]] | [[Kategori:Dødsfall i 2001]] | ||
[[Kategori:Vestre Toten kommune]] | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
{{ | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:28
John Aage Gjestrum (født 19. mars 1953, død 6. april 2001) var museumsmann.
Liv og virke
Han vokste opp på bruket Østrum på Bøverbru i Vestre Toten, som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer Johannes Sivesind på Toten Museum. Etter examen artium på norrønlinja ved Gudbrandsdal landsgymnas 1972 studerte han ved Telemark distriktshøgskole. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, Pål Gihle, gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge.
I hans tid på Toten ble museet omdøpt til Toten økomuseum, noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I Totens bygdebok IV (1984) fulgte forfatteren Svein-Erik Ødegaard opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.
John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og samme år fikk han Østre Toten kommunes kulturpris. Etterpå arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med Elisabeth Nordengen (1954–2021), og de fikk barna Lina og Karl Martin. Familien bodde på eiendommen Kytdalen på Bøverbru.
Bibliografi (utvalg)
- «"Ach, wie flüchtig, ach wie wichtig". Hofforgelet på Norsk Folkemuseum klinger igjen», i årboka Totn 1979, side 55-57.
- «Einar Hermanrud (1893-1981) forteller historie», i årboka Totn 1990, s. 76-105.
- «Kunstmaler Ingvar Heggsum: Et virkelig godt bilde skal tåle å henge opp-ned!», i årboka Totn 1979, s. 22-29.
- Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-81, Bøverbru 1984.
- Landskapet på vestsida av Mjøsa, 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka Totn 1986, s. 63-65.
- Visjon og virke - Johannes Sivesind 70 år, spesialutgave av årboka Totn 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Økomuseumsboka : identitet, økologi, deltakelse : ei arbeidsbok om ny museologi, Tromsø 1988.
Kilder
- Dødsfall i Norge 1995-2001
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- John Aage Gjestrum på Digitalt museum.
- John Aage Gjestrum på KulturNav
- «John Aage Gjestrum till minne», minneord i Nordisk Museologi 2001.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1167.
- Totens Blad, 15. mars 1991: «En kulturell røyskatt». Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Toten økomuseum og historielag - Årsberetning 2001», i årboka Totn 1992, s. 147.