Jon Alfred Mjøen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Virke) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|Bogstadveien 50.jpg|Mjøen overtok [[Majorstuen apotek]] i 1915 i [[Bogstadveien]] 50. Apoteket hadde inngang fra hjørnet.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2016}} | {{thumb|Bogstadveien 50.jpg|Mjøen overtok [[Majorstuen apotek]] i 1915 i [[Bogstadveien]] 50. Apoteket hadde inngang fra hjørnet.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2016}} | ||
Mjøen grunnlag i 1906 Vinderen Biologiske Laboratorium. Denne virksomheten ble aldri økonomisk innbringende, så han måtte suppler med annet arebid for å kunne forsørge familien. I 1907 ble han overkontrollør ved brennevins- og malttilvirkningen i 1. (Akershusske) distrikt, og i 1915/1916 overtok han [[Majorstuen apotek]] i [[Bogstadveien]] 50, og denne virksomhetenkunne også finansiere hans øvrige aktiviteter. Han hadde i realiteten lite med den daglige driften, og det var i realiteten Signe Abelsted som drev dette. | |||
I 1914 utkom hans hovedverk ''Racehygiene'', hvor han presenterte eugenikken og resultater av egen forskning. | |||
== Omstridt == | == Omstridt == | ||
Sideversjonen fra 18. okt. 2020 kl. 11:08
Jon Alfred Hansen Mjøen (født 12. juli 1860 i Oppdal, død 30. juni 1939 i Vestre Aker) var farmasøyt og arvelighetsforsker. Han tok doktorgrad i organisk kjemi i Leipzig i 1894. Mjøen var var Norges mest profilerte rasehygieniker i mellomkrigstiden og var svært omstridt i sitt hjemland, men ble anerkjent i utlandet.
Bakgrunn
Mjøen vokste opp på Gjøvik gård, som sønn av statsagronom/brukseier Niels Hansen (1824–1904) og Augusta Mjøen (1834-1924).
Han arbeidet fire år på apotek på Gjøvik og Røros før han tok farmasøyteksamen i 1881. Han bestyrte dereetter Røros apotek i noen år før han reiste til utlandet, blant annet til Frankrike, Storbritannia og USA. Fra 1892 var han i Leipzig i Sachsen hvor han tok doktorgraden i organisk kjemi i 1894. I denne tiden i Tyskland ble han kjent med fagfeltet som skulle ble hans store interesse, eugenikk eller rasehygiene. Han traff også i Berlin eugenikkens far, dr.med. Alfred Ploetz. Mjøen skulle senere, i 1912, stifte Den internasjonale eugeniske føderasjon sammen med blant andre Ploetz.
Han ble gift 19. september 1896 i Magdeburg i Sachsen med oversetter Cläre (senere Claire) Greverus Berndt (5. juni 1874–18. april 1963), datter av direktør Rudolf Berndt og Emilie Greverus. Samme år flyttet de til Kristiania hvor han ble universitetstipendiat.
Virke
Mjøen grunnlag i 1906 Vinderen Biologiske Laboratorium. Denne virksomheten ble aldri økonomisk innbringende, så han måtte suppler med annet arebid for å kunne forsørge familien. I 1907 ble han overkontrollør ved brennevins- og malttilvirkningen i 1. (Akershusske) distrikt, og i 1915/1916 overtok han Majorstuen apotek i Bogstadveien 50, og denne virksomhetenkunne også finansiere hans øvrige aktiviteter. Han hadde i realiteten lite med den daglige driften, og det var i realiteten Signe Abelsted som drev dette.
I 1914 utkom hans hovedverk Racehygiene, hvor han presenterte eugenikken og resultater av egen forskning.
Omstridt
Kilder
- Jon Alfred Mjøen i Norsk biografisk leksikon
- Jon Alfred Mjøen i Hvem er hvem 1930, prosjekt Runeberg
- Det norske program for rasehygiene, Norgeshistorie, Universitetet i Oslo
- Jon Alfred Mjøen i Historisk befolkningsregister.