Jon Alfred Mjøen

Jon Alfred Mjøen.

Foto: Oslo Museum (1930–1935).

Jon Alfred Hansen Mjøen (født 12. juli 1860 i Oppdal, død 30. juni 1939 i Vestre Aker) var farmasøyt og arvelighetsforsker. Han tok doktorgrad i organisk kjemi i Leipzig i 1894. Mjøen var var Norges mest profilerte rasehygieniker i mellomkrigstiden og var svært omstridt i sitt hjemland, men ble anerkjent i utlandet.

Bakgrunn

Mjøen vokste opp på Gjøvik gård, som sønn av statsagronom/brukseier Niels Hansen (1824–1904) og Augusta Mjøen (1834-1924). Han hadde seks søsken, og en av disse var offiseren og politikeren [Alf Jensen Veum Hansen Mjøen (1869–1956)|Alf Mjøen]] (1869–1956).

Han arbeidet fire år på apotek på Gjøvik og Røros før han tok farmasøyteksamen i 1881. Han bestyrte dereetter Røros apotek i noen år før han reiste til utlandet, blant annet til Frankrike, Storbritannia og USA. Fra 1892 var han i Leipzig i Sachsen hvor han tok doktorgraden i organisk kjemi i 1894. I denne tiden i Tyskland ble han kjent med fagfeltet som skulle ble hans store interesse, eugenikk eller rasehygiene. Han traff også i Berlin eugenikkens far, dr.med. Alfred Ploetz. Mjøen skulle senere, i 1912, stifte Den internasjonale eugeniske føderasjon sammen med blant andre Ploetz, og hvor Mjøen i mange år var visepresident.

Han ble gift 19. september 1896 i Magdeburg i Sachsen med oversetter Cläre (senere Claire) Greverus Berndt (5. juni 1874–18. april 1963), datter av direktør Rudolf Berndt og Emilie Greverus. Samme år flyttet de til Kristiania hvor han ble universitetstipendiat.

I 1901 ble hanr medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania.

Virke

Mjøen overtok Majorstuen apotek i 1915 i Bogstadveien 50. Apoteket hadde inngang fra hjørnet.

Foto: Jan-Tore Egge (2016).

Mjøen grunnlag i 1906 Vinderen Biologiske Laboratorium, som på privatfinansiert grunnlag drev med studier av «den hvite rase».

Rasehygienens viktigste målsetting var tanken om å beskytte menneskenes arvestoff. Mjøen arbeidet utfra en tanke om at ulike mennesketyper måtte holdes fra hverandre for å unngå en angivelig degenererende raseblanding. Han ville at samfunnet skulle skjelne «... mellem retten til å leve og retten til å gi liv», noe som ville medføre at mennesker som angivelig hadde uønskede genetiske disposisjoner ikke burde få lov til å få barn som brakte disse disposisjonene videre. Dette gjaldt både psykisk utviklingshemmede og personer som hadde en ikke-aksepter adferd, somn forbrytere og prostituerte. For Mjøem og hans faglolige miljø var det nordiske mennesket et biologisk ideal, og Mjøen var bekymret for fremtiden til «den nordiske rase». Allerede i 1908 la han frem et eget sosialpolitisk program under et møte i Medicinerforeningen i Kristiania og i 1914 presenterte han sitt rasehygieniske program på regjeringspartiet Venstres landsmøte, og responsen var positiv.

Han skrev flere bøker og i 1914 utkom hans hovedverk Racehygiene, hvor han presenterte eugenikken og resultater av egen forskning. Fra 1920 startet han og driftet også tidsskriftet Den Nordiske Race med ledende eugeniske krefter fra Sverige, Storbritannia, Tyskland og USA i redaksjonen.

Virksomheten på Vindern ble imidlertid aldri økonomisk innbringende, så han måtte supple med annet arbeid for å kunne forsørge familien. I 1907 ble han overkontrollør ved brennevins- og malttilvirkningen i 1. (Akershusske) distrikt, og i 1915/1916 overtok han Majorstuen apotek i Bogstadveien 50, og denne virksomhetenkunne også finansiere hans øvrige aktiviteter. Han hadde i realiteten lite med den daglige driften, og det var i realiteten Signe Abelsted som drev dette. Hans hustru Claire kjøpte på denne tiden bygården i Bogstadveien 50.

Kilder

• Jon Alfred Mjøen i Norsk biografisk leksikon
• Jon Alfred Mjøen i Hvem er hvem 1930, prosjekt Runeberg
• Det norske program for rasehygiene, Norgeshistorie, Universitetet i Oslo
• Jon Alfred Mjøen i Historisk befolkningsregister.