Jonas Levin (1663–1718): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Jonas Levin (1663–1718)|Jonas Levin]]''' (født [[1663]] i Falun, død [[27. mai]] [[1718]] kom til Norge rundt 1700, og slo seg ned som  kjøpmann i [[Oslo|Christiania]]. Navnet Levin viser at han var av [[jødedom|jødisk]]. Det var da han kom hit ikke tillatt for jøder å komme inn i landet, og det er all grunn til å anta at han lot seg [[dåp|døpe]] før eller kort tid etter han kom hit. Vi vet sikkert at han døpte sitt første barn i Christiania i 1703.
{{thumb|Tollbugata 10 og 12 Oslo.jpg|Jonas Levin eide en kort tid fra 1703 Tollergården, den lyse bygningen med trappegavl. Den ble revet i 1874.|S.B. Mejdell|1870–1874}}
'''[[Jonas Levin (1663–1718)|Jonas Levin]]''' (født [[1663]] i Falun, død [[27. mai]] [[1718]]) kom til Norge rundt 1700, og slo seg ned som  kjøpmann i [[Oslo|Christiania]]. Navnet Levin kan tyde på at han var av [[jødedom|jødisk]] avstamming. Det var på 16-og 1700-tallet ikke tillatt for jøder å oppholde seg i Danmark-Norge, og han må eventuelt ha latt seg [[dåp|døpe]] før eller kort tid etter han kom hit. Han kan også komme fra en familie som tidligere hadde konvertert. Vi vet sikkert at han døpte sitt første barn i Christiania i 1703.  


Navnet hans blir også skrevet Liwyn, Lywin og Levyn. Særlig Liwyn går igjen, og sønnen Isak brukte mest den formen. I kirkebøkene (se kilder nedafor) finner vi for Jonas' del i de fleste tilfeller formen Levin. Når han omtales som Jonas Liwyn flere steder er dette trolig en tilbakeføring av navnet sønnen brukte.
Navnet hans blir også skrevet Liwyn, Lywin og Levyn. Særlig Liwyn går igjen, og sønnen Isak brukte mest den formen. I kirkebøkene (se kilder nedafor) finner vi for Jonas' del i de fleste tilfeller formen Levin, og bruker dette navnet på ham selv om han ble stamfar til slekta [[Liwyn]].


Levin ble den 21. april 1702 gift med [[Birgitte Isaksdotter Cold]], som var datter av sokneprest til [[Romedal prestegjeld|Romedal]] [[Isak Andersson Cold]] og hans første kone [[Mette Nielsdotter Hofer]]. De fikk fem barn:
Levin ble den 21. april 1702 gift med [[Birgitte Isaksdotter Cold]], som var datter av sokneprest til [[Romedal prestegjeld|Romedal]] [[Isak Andersson Cold]] og hans første kone [[Mette Nielsdotter Hofer]]. De fikk fem barn:
Linje 9: Linje 10:
* NN (f. 1706).
* NN (f. 1706).
* [[Hans Jørgen Levin (f. 1710)|Hans Jørgen Levin]] (f. 1710), muligens død samme år.
* [[Hans Jørgen Levin (f. 1710)|Hans Jørgen Levin]] (f. 1710), muligens død samme år.
* [[Mette Christine Levin (d. 1773)|Mette Christine Levin]] (omkr. 1712–1773). Gift med [[Abraham Preus]].
* [[Mette Christine Liwyn (d. 1773)|Mette Christine Liwyn]] (omkr. 1712–1773). Gift med [[Abraham Hansen Preus (d. 1765)|Abraham Hansen Preus]].
 
I 1703 kjøpte han [[Tolllergården (Oslo)|Tolllergården]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 12, av apoteker [[Johan Jacob Wilster]]. Han pantsatte den samme år til [[James Collett (1655–1727)|James Collett]] for som garanti for et lån på 500 riksdaler. Collett tok ikke lenge etter over gården, så Levins forretninger kan ikke ha gått så bra.<ref>Roede 2001: 115.</ref>


Jonas Levin døde i 1718. Omkring 1721 finner vi at hans enke Birgitte Isaksdotter overtok gården [[Harstad (Romedal)|Harstad]] i [[Romedal]] etter sin halvsøster [[Mette Isaksdotter Cold]] og hennes mann, og at hun solgte den videre.
Jonas Levin døde i 1718. Omkring 1721 finner vi at hans enke Birgitte Isaksdotter overtok gården [[Harstad (Romedal)|Harstad]] i [[Romedal]] etter sin halvsøster [[Mette Isaksdotter Cold]] og hennes mann, og at hun solgte den videre.
==Referanser==
<references/>


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* Arnesen, Martin: ''Stamtavler over familien Breder og de med den beslægtede familier Preus og Arctander med alle disse familiers sidelinier''. Kristiania. 1876. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012032024096}}.
* Arnesen, Martin: ''Stamtavler over familien Breder og de med den beslægtede familier Preus og Arctander med alle disse familiers sidelinier''. Kristiania. 1876. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012032024096}}.
* {{Mendelsohn 1987}}.
* {{Mendelsohn 1987}}.
* {{Romedalboka I}}.
* {{Romedalboka I}}.
* Steffens, Haagen Krog: ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen''. Christiania. 1899. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008101000005}}.
* Roede, Lars: ''Byen bytter byggeskikk : Christiania 1624–1814''. [Oslo]. 2001. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012102206004}}.
* Steffens, Haagen Krog: ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen''. Christiania. 1899. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008101000005}}.
* {{digitalarkivet-skann|kb20060217020426|SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1648-1704, s. 394-395}} (Isaks dåp 1703).
* {{digitalarkivet-skann|kb20060217020426|SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1648-1704, s. 394-395}} (Isaks dåp 1703).
* {{digitalarkivet-skann|kb20061004030150|SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 112}} (Christines dåp 1705).
* {{digitalarkivet-skann|kb20061004030150|SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 112}} (Christines dåp 1705).
Linje 28: Linje 36:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1700-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1700-tallet]]
[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:32

Jonas Levin eide en kort tid fra 1703 Tollergården, den lyse bygningen med trappegavl. Den ble revet i 1874.
Foto: S.B. Mejdell (1870–1874).

Jonas Levin (født 1663 i Falun, død 27. mai 1718) kom til Norge rundt 1700, og slo seg ned som kjøpmann i Christiania. Navnet Levin kan tyde på at han var av jødisk avstamming. Det var på 16-og 1700-tallet ikke tillatt for jøder å oppholde seg i Danmark-Norge, og han må eventuelt ha latt seg døpe før eller kort tid etter han kom hit. Han kan også komme fra en familie som tidligere hadde konvertert. Vi vet sikkert at han døpte sitt første barn i Christiania i 1703.

Navnet hans blir også skrevet Liwyn, Lywin og Levyn. Særlig Liwyn går igjen, og sønnen Isak brukte mest den formen. I kirkebøkene (se kilder nedafor) finner vi for Jonas' del i de fleste tilfeller formen Levin, og bruker dette navnet på ham selv om han ble stamfar til slekta Liwyn.

Levin ble den 21. april 1702 gift med Birgitte Isaksdotter Cold, som var datter av sokneprest til Romedal Isak Andersson Cold og hans første kone Mette Nielsdotter Hofer. De fikk fem barn:

I 1703 kjøpte han Tolllergården, Tollbugata 12, av apoteker Johan Jacob Wilster. Han pantsatte den samme år til James Collett for som garanti for et lån på 500 riksdaler. Collett tok ikke lenge etter over gården, så Levins forretninger kan ikke ha gått så bra.[1]

Jonas Levin døde i 1718. Omkring 1721 finner vi at hans enke Birgitte Isaksdotter overtok gården Harstad i Romedal etter sin halvsøster Mette Isaksdotter Cold og hennes mann, og at hun solgte den videre.

Referanser

  1. ↑ Roede 2001: 115.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jonas_Levin_(1663–1718)&oldid=2112389»