Jonas Levin (1663–1718): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tollbugata 10 og 12 Oslo.jpg|Jonas Levin eide en kort tid fra 1703 Tollergården, den lyse bygningen med trappegavl. Den ble revet i 1874.|S.B. Mejdell|1870–1874}} | {{thumb|Tollbugata 10 og 12 Oslo.jpg|Jonas Levin eide en kort tid fra 1703 Tollergården, den lyse bygningen med trappegavl. Den ble revet i 1874.|S.B. Mejdell|1870–1874}} | ||
'''[[Jonas Levin (1663–1718)|Jonas Levin]]''' (født [[1663]] i Falun, død [[27. mai]] [[1718]]) kom til Norge rundt 1700, og slo seg ned som kjøpmann i [[Oslo|Christiania]]. Navnet Levin viser at han var av [[jødedom|jødisk]]. Det var da han kom hit ikke tillatt for jøder å komme inn i landet, og det er all grunn til å anta at han lot seg [[dåp|døpe]] før eller kort tid etter han kom hit. Vi vet sikkert at han døpte sitt første barn i Christiania i 1703. | '''[[Jonas Levin (1663–1718)|Jonas Levin]]''' (født [[1663]] i Falun, død [[27. mai]] [[1718]]) kom til Norge rundt 1700, og slo seg ned som kjøpmann i [[Oslo|Christiania]]. Navnet Levin viser at han var av [[jødedom|jødisk]]. Det var da han kom hit ikke tillatt for jøder å komme inn i landet, og det er all grunn til å anta at han lot seg [[dåp|døpe]] før eller kort tid etter han kom hit. Vi vet sikkert at han døpte sitt første barn i Christiania i 1703. | ||
Navnet hans blir også skrevet Liwyn, Lywin og Levyn. Særlig Liwyn går igjen, og sønnen Isak brukte mest den formen. I kirkebøkene (se kilder nedafor) finner vi for Jonas' del i de fleste tilfeller formen Levin | Navnet hans blir også skrevet Liwyn, Lywin og Levyn. Særlig Liwyn går igjen, og sønnen Isak brukte mest den formen. I kirkebøkene (se kilder nedafor) finner vi for Jonas' del i de fleste tilfeller formen Levin, og bruker dette navnet på ham selv om han ble stamfar til slekta [[Liwyn]]. | ||
Levin ble den 21. april 1702 gift med [[Birgitte Isaksdotter Cold]], som var datter av sokneprest til [[Romedal prestegjeld|Romedal]] [[Isak Andersson Cold]] og hans første kone [[Mette Nielsdotter Hofer]]. De fikk fem barn: | Levin ble den 21. april 1702 gift med [[Birgitte Isaksdotter Cold]], som var datter av sokneprest til [[Romedal prestegjeld|Romedal]] [[Isak Andersson Cold]] og hans første kone [[Mette Nielsdotter Hofer]]. De fikk fem barn: |
Sideversjonen fra 3. nov. 2017 kl. 09:49
Jonas Levin (født 1663 i Falun, død 27. mai 1718) kom til Norge rundt 1700, og slo seg ned som kjøpmann i Christiania. Navnet Levin viser at han var av jødisk. Det var da han kom hit ikke tillatt for jøder å komme inn i landet, og det er all grunn til å anta at han lot seg døpe før eller kort tid etter han kom hit. Vi vet sikkert at han døpte sitt første barn i Christiania i 1703.
Navnet hans blir også skrevet Liwyn, Lywin og Levyn. Særlig Liwyn går igjen, og sønnen Isak brukte mest den formen. I kirkebøkene (se kilder nedafor) finner vi for Jonas' del i de fleste tilfeller formen Levin, og bruker dette navnet på ham selv om han ble stamfar til slekta Liwyn.
Levin ble den 21. april 1702 gift med Birgitte Isaksdotter Cold, som var datter av sokneprest til Romedal Isak Andersson Cold og hans første kone Mette Nielsdotter Hofer. De fikk fem barn:
- Isak Liwyn (f. 1703), ble kjøpmann i Christiania. Gift med Gunhild Maria Holter.
- Christine Levin (f. 1705).
- NN (f. 1706).
- Hans Jørgen Levin (f. 1710), muligens død samme år.
- Mette Christine Levin (omkr. 1712–1773). Gift med Abraham Hansen Preus.
I 1703 kjøpte han Tolllergården, Tollbugata 12, av apoteker Johan Jacob Wilster. Han pantsatte den samme år til James Collett for som garanti for et lån på 500 riksdaler. Collett tok ikke lenge etter over gården, så Levins forretninger kan ikke ha gått så bra.[1]
Jonas Levin døde i 1718. Omkring 1721 finner vi at hans enke Birgitte Isaksdotter overtok gården Harstad i Romedal etter sin halvsøster Mette Isaksdotter Cold og hennes mann, og at hun solgte den videre.
Litteratur og kilder
- Arnesen, Martin: Stamtavler over familien Breder og de med den beslægtede familier Preus og Arctander med alle disse familiers sidelinier. Kristiania. 1876. Mal:Bokhylla.
- Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, b. 1. Oslo (Universitetsforlaget), 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Morthoff, Bjarne: Romedalboka : garder og slekter. Bd. 1. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. 1967. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Roede, Lars: Byen bytter byggeskikk : Christiania 1624–1814. [Oslo]. 2001. Mal:Bokhylla.
- Steffens, Haagen Krog: Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen. Christiania. 1899. Mal:Bokhylla.
- SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1648-1704, s. 394-395 i Digitalarkivet (Isaks dåp 1703).
- SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 112 i Digitalarkivet (Christines dåp 1705).
- SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 123 i Digitalarkivet (dåp i 1706, uten navn).
- SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 145 i Digitalarkivet (Hans Jørgens dåp 1710).
- SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 235 i Digitalarkivet (gravferd for to av Jonas Levins barn, 29.09 og 11.11 1710).
- ↑ Roede 2001: 115.