Joseph Grimeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. jul. 2016 kl. 08:10 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb|Oslopiken Oslo rådhus.jpg|«Oslo-piken» på Oslo rådhus var Grimelands første vinnerbidrag i en utsmykningskonkurranse.|Stig Rune Pedersen|2015}} '''Joseph Grimeland|Joseph...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
«Oslo-piken» på Oslo rådhus var Grimelands første vinnerbidrag i en utsmykningskonkurranse.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

Joseph Elias Grimeland (født 2. januar 1916 i Kristiania, død 10. oktober 2002 i Danmark) var billedhogger, og sto bak en rekke minnesmerker og statuer som man finner på offentlige plasser rundt om i landet. Hans kunst var inspirert av antikkens skulptur, og i hele hans produksjon kjenner man igjen den klassiske naturalismen.

Slekt og familie

Han var sønn av skolebestyrer Bertel Andreas Grimeland (1875–1966) og Margaret Thomas (1889–1963).

Joseph Grimeland ble ikke gift.

Liv

Han vokste opp i Kristiania, der faren drev Grimelands skole, en vel ansett studentfabrikk. Faren var også sentral i foreninga Kjenn Ditt Land. Josepg Grimeland ble kjent med klassisk kunst i hjemmet, og rett etter at han som 17-åring tok examen artium begynte han på Statens Kunstakademi. Der studerte han under Wilhelm Rasmussen fram til 1936.

I 1938 vant Grimeland sin første utsmykningskonkurranse. Han leverte et bidrag til konkurransen om utmykning av Oslo rådhus, en skulptur som skulle stå over hovedinngangen mot Borggården. Opprinnelig skulle det vært ei ung jente drapert i lett stoff, men sluttresultatet ble ei naken, ung kvinne som skrider framover med armene hevet. Skulpturen fikk raskt navnet «Oslo-piken» av pressen. Den står tredve meter over bakkenivå, og det skulle ta lang til før skulpturen var på plass der. Under krigen stoppa arbeidet delvis opp, både fordi samfunnet generelt var i unntakstilstand, og fordi taket på Grimelands atelier falt ned som følge av Filipstadeksplosjonen i 1943. Først i 1950 var skulpturen på plass.

Da krigen var over skulle det reises minnesmerker i by og bygd, og Grimeland fikk flere slike oppdrag. Blant de mest kjente er minnesmerket på Nordre Skøyen fra 1946. Dette er et stort, arkitektonisk monument i granitt, utforma som et gresk tempel. I 1980 vendte han tilbake til krigen da han lagde krigsseilermonumentet på Bygdøynes. I dette monumentet får hans realisme fram dramataikken ved en torpedering på en svært tydelig måte.

I tillegg til å jobbe i Oslo hadde Grimeland sommerhus og atelier i Asker. Hans far kjøpte et hus i Vollen, Øgårdsveien 2, som Joseph Grimeland overtok.

Av andre offentlig utstilte skulpturer kan nevnes «Blinde tiggere fra Marrakech» (1973), som opprinnelig sto i Studenterlunden og som nå står ved Røa kirke; statuen av Bokken LassonHegdehaugen (1963); statuen av Anders Jahre i Sandefjord rådhus (1975) og bysten på Arnulf Øverlands grav (1970). Blant hans siste verker var en skulptur av Olav VTorget i Asker og portrettbysten av Knut Wigerst i Nationaltheatret, begge fra 1998.

Grimeland var også bokillustratør, og han lagde i 1950-åra flere teaterdekorasjoner. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1950. Joseph Grimeland var formann i Norsk Billedhuggerforening fra 1974 til 1978. I kunstermiljøet måtte han ofte forsvare sitt konservative kunstsyn. Han ga i 1965 ut boka Moderne kunst hvorhen? sammen med Øistein Thurmann-Nielsen.

Høsten 2002 slet Grimeland med sviktende syn, og reiste til Danmark for å få akupunkturbehandling for dette. Han døde under Danmarksoppholdet.

Galleri

Litteratur