Julius Herman Jakhelln (1832–1919)

Julius Jakhelln.

Foto: fra Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942 (1890-åra).

Julius Herman Jakhelln (født 7. september 1832 i Bodø, død 18. juli 1919) var en trelastgrosserer og industrimann.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av grosserer og stortingsmann Christian Albrecht Jakhelln (1784–1868) og Anne Jakhelln (f. 1796).

Han ble gift med Ragnhild Astrup (1849–1912), datter av sorenskriver i Valdres Nikolay Astrup (1817–1881). De fikk fire sønner og to døtre, blant dem sønnene Harald Jakhelln (1874–1939) som ble direktør for Christiania Portland Cementfabrik fra 1912 til sin død og Alf Sigurd Jakhelln (1883–1947) som ble offiser.

Virke

Jakhelln kjøpte i 1875 store eiendommer i Bindal i Nordland og bygde sagbruk ved utløpet av Bindalsfjorden. Herfra drev han en omfattende eksport av trelast. Grosserer Frithjof M. Plahte ble først samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal, i dag kjent som Plahtes Eiendommer.

Sammen med grosserer Johan Sørensen dannet Julius Jakhelln firmaet Sørensen & Jakhelln i Bilbao i Spania. Hans tre eldste barn ble født i Bilbao mens han drev sin virksomhet. Senere ble deres felles virksomhet drevet fra Høvik hvor Sørensen bodde, gjennom firmaet La Compañia de Maderas.

I 1888 var han sammen med Plahte blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på Slemmestad var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Plahte blant de åtte norske aksjonærene som startet Christiania Portland Cementfabrik, som i 25 år var eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i Slemmestad. Selskapet ble i 1968 fusjonert til Norcem. Plahte var bedriftens første styreformann, etter hans død i 1899 var Jakhelln styreformann fram til 1917.

Bosteder

Jakhellns bolig i Uranienborg terrasse 2, Uranienborgslottet, ark. Due og Steckmest.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

I 1873 kjøpte han Storøya, også kalt Store Oksenøya/Oxenøen. Det kan se ut som om gården også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter. Ved folketellingen i 1875 er Jakhelln registrert bosatt med sin familie i Karl Johans gate 45. Denne bygården ble revet i 1895 til fordel for dagens bygård Groschgården.

I 1885 lot han oppføre det såkalte Uranienborgslottet i Uranienborg terrasse 2 i Kristiania, en herskapelig villa i den tyske omformingen av den italienske renessansestilen, arkitekter er Paul Due og Bernhard Steckmest.

Han er gravlagt i en familiegrav i de vestre delen av på Vår Frelsers gravlund.

Kilder

• Gartmann, Frithjof: Sement i Norge 100 år, særlig ss. 106–107. Utgitt av Norcem A.S. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Trelastkongens slott, Lokalavisen Frogner, 31. mai 2006
• Julius Herman Jakhelln på side for slekten Selmer
• Oppføring hos gravferdsetaten
• Julius Herman Jakhelln i Historisk befolkningsregister.