Kalmyra øvre under Øiset øvre
| Kalmyra øvre | |
|---|---|
| |
| Nordvestre kjellerhjørne i våningshuset på Kalmyra øvre. Foto: Per Tore Broen (2020).
| |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 43 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Husmannsplassen Kalmyra øvre under Øiset øvre i tidligere Vinger kommune var ryddet atskillig senere enn Kalmyra nedre. De første her var Jo Nilsen (1792 – 1863) og Mari Torstensdatter (1800 – 1893) fra Brandval. De hadde kommet hit omkring 1840. Om Jo Nilsen var bror av Lars Nilsen på Kalmyra nedre, vet vi ikke.
Det er sagt at første boligen som Jo og Mari hadde her, var en jordkoie. Torsten Øiseth hjalp dem så de fikk opp et fjøs, men da dette selvsagt var mye likere å bo i enn en jordhuk, flyttet de selv inn i fjøset og lot dyrene få koia. Dette forholdet varte aldri så lenge, er det fortalt.
Mari og Jo fikk tre sønner. Eldst var Ole Josen født i 1829 som var gift med Maren Guttormsdatter (1826 – 1880) og bosatte seg i Nordlia. Sønn nummer to var Jon Josen (1832 – 1910). Han og kona Karen Matea Gundersdatter (1832 – 1909) fra Aanerud i Sør-Odal tok over på Kalmyra øvre noe før 1865. Yngst av sønnene var Martin Josen som var født her før jul i 1841 og giftet seg i 1870 med Olea Olsdatter født 1850 fra Tollerud.
Karen og Jon fikk tre jenter og to gutter i årene 1863 til 1875. De hadde ingen stor buskap på Kalmyra øvre, og i 1865 hadde "Husmand med Jord" Jon Josen 1 ku og 3 sauer, sådde ¾ tønne havre og satte en tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet det samme, mens avlingene hadde økt til 1 tønne bygg, 1 tønne havre og 1½ tønner poteter.
Ved folketellingen i 1891 bodde Jons mor, Mari Torstensdatter, fortsatt på Kalmyra øvre hvor hun tok i mot spinning i alle år. To år senere døde Mari, 93 år gammel
Svigerdatteren Karen Matea døde i 1909 og året etter dør også sønnen Jon. Ingen av barna tok over, og en ny familie flyttet til Kalmyra øvre. Hans Bergersen født 1873 fra naboplassen Aur nedre og Johanne Jakobsdatter født 1880 fra Sør-Odal ble nye brukere. I 1910 hadde de sønnen Bernt født 1907 og var da på plassen Aur nedre under Øiset. Kalmyra øvre var da ubebodd og det må ha vært etter 1910 at Hans Bergersen og familien flytt hit.
I 2020 er det bare hustuftene som er synlige. Våningshusets areal ser ut til å ha vært om lag 5 × 6 m² med kjeller under halve huset. Det eneste som står igjen etter låven er låvebrua. I tillegg ligger det noen rester etter et treskeverk der.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 280. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- John Josen, Kalmyr i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Larsen John Johnsen, Kalmyren i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- John Johns. Kalmyren, Kalmyren i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Jon Jonsen, Kalmyren i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet