Kari Bjerke Anderssen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Hun vokste opp i [[Solør]], og ble utdanna som arkitekt ved [[Norges tekniske høgskole]] i [[Trondheim]]. Det ble ikke noen lang karriere, for kort tid etter eksamen ble hun mor, og etter hvert ble det tre barn og en tilværelse som hjemmeværende mor. I 1960-åra flytta familien til [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i Asker. | Hun vokste opp i [[Solør]], og ble utdanna som arkitekt ved [[Norges tekniske høgskole]] i [[Trondheim]]. Det ble ikke noen lang karriere, for kort tid etter eksamen ble hun mor, og etter hvert ble det tre barn og en tilværelse som hjemmeværende mor. I 1960-åra flytta familien til [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i Asker. | ||
Som lokalpolitiker for [[Venstre]] var hun sentral i [[Kvinnekuppet i Asker 1971]], sammen med [[Berit Ås]] som da representerte [[Arbeiderpartiet]], [[Marie Borge Refsum]] fra [[Høyre]] og [[Tove Bye]] fra [[Senterpartiet]]. Hun gikk inn i Venstre i 1965, og ble i 1967 valgt inn i kommunestyret sammen med [[Ingeborg Steen Jensen]] etter at begge fikk mange kumuleringer. Hun satt i denne perioden også i helserådet og bygningsrådet, og særlig i det siste var hun svært aktiv. | Som lokalpolitiker for [[Venstre]] var hun sentral i [[Kvinnekuppet i Asker 1971]], sammen med [[Berit Ås]] som da representerte [[Arbeiderpartiet]], [[Marie Borge Refsum]] fra [[Høyre]] og [[Tove Bilington Bye]] fra [[Senterpartiet]]. Hun gikk inn i Venstre i 1965, og ble i 1967 valgt inn i kommunestyret sammen med [[Ingeborg Steen Jensen]] etter at begge fikk mange kumuleringer. Hun satt i denne perioden også i helserådet og bygningsrådet, og særlig i det siste var hun svært aktiv. | ||
Aksjonen for å kumulere kvinner og stryke menn på listene i 1971 førte til at 27 av 47 plasser i kommunestyret gikk til kvinner. I valgperioden 1971–1975 pågikk blant annet kampen om Askers første kommunale barnehage, der Anderssen var en av pådriverne for å opprette denne. Dette hadde vært en kampsak for henne siden 1962, da hun så at eneste vei tilbake i yrkeslivet var gjennom å få på plass et barnehagetilbud. Hun hadde sammen med andre på Hvalstad fått i gang en privat barnehage i 1966, men det var også behov for et kommunalt tilbud. | Aksjonen for å kumulere kvinner og stryke menn på listene i 1971 førte til at 27 av 47 plasser i kommunestyret gikk til kvinner. I valgperioden 1971–1975 pågikk blant annet kampen om Askers første kommunale barnehage, der Anderssen var en av pådriverne for å opprette denne. Dette hadde vært en kampsak for henne siden 1962, da hun så at eneste vei tilbake i yrkeslivet var gjennom å få på plass et barnehagetilbud. Hun hadde sammen med andre på Hvalstad fått i gang en privat barnehage i 1966, men det var også behov for et kommunalt tilbud. | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
I 1975 ble hun ansatt i reguleringsvesenet i Asker. Dette førte til at hun måtte trekke seg ut av kommunepolitikken, ettersom hun kunne risikere å behandle saker både administrativt og politisk. I stedet gikk hun inn i fylkespolitikken, og ble valgt inn på fylkestinget. I 1983 begynte hun å trappe ned aktiviteten noe, og hun gikk over i en jobb som overarkitekt hos fylkeskonservatoren i Akershus. | I 1975 ble hun ansatt i reguleringsvesenet i Asker. Dette førte til at hun måtte trekke seg ut av kommunepolitikken, ettersom hun kunne risikere å behandle saker både administrativt og politisk. I stedet gikk hun inn i fylkespolitikken, og ble valgt inn på fylkestinget. I 1983 begynte hun å trappe ned aktiviteten noe, og hun gikk over i en jobb som overarkitekt hos fylkeskonservatoren i Akershus. | ||
Ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] står hun på 37. plass på lista til Venstre i Asker kommune,<ref>«Kamp om fjerdeplass» i ''Røyken og Hurums Avis'' 2018-10-30. {{ | Ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] står hun på 37. plass på lista til Venstre i Asker kommune,<ref>«Kamp om fjerdeplass» i ''Røyken og Hurums Avis'' 2018-10-30. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_roykenoghurumsavis_null_null_20181030_42_84_1}}.</ref> som da vil være en ny storkommune etter sammenslåing med [[Røyken kommune|Røyken]] og [[Hurum kommune|Hurum]]. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
* {{WP-lenke|Kari Bjerke Anderssen|nb}}. | * {{WP-lenke|Kari Bjerke Anderssen|nb}}. | ||
* ''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]'' | * ''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]'' | ||
* Mårdalen, Irene: ''Kvinnekuppet i Asker''. 1998. {{ | * Mårdalen, Irene: ''Kvinnekuppet i Asker''. 1998. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008091604001}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Anderssen, Kari Bjerke}} | {{DEFAULTSORT:Anderssen, Kari Bjerke}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[ | [[Kategori:Lokalpolitikere]] | ||
[[ | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[ | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1934]] | [[Kategori:Fødsler i 1934]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} |
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Kari Bjerke Anderssen (født 6. februar 1934) var arkitekt, og har vært aktiv lokalpolitiker i Asker gjennom mange år.
Hun vokste opp i Solør, og ble utdanna som arkitekt ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Det ble ikke noen lang karriere, for kort tid etter eksamen ble hun mor, og etter hvert ble det tre barn og en tilværelse som hjemmeværende mor. I 1960-åra flytta familien til Hvalstad i Asker.
Som lokalpolitiker for Venstre var hun sentral i Kvinnekuppet i Asker 1971, sammen med Berit Ås som da representerte Arbeiderpartiet, Marie Borge Refsum fra Høyre og Tove Bilington Bye fra Senterpartiet. Hun gikk inn i Venstre i 1965, og ble i 1967 valgt inn i kommunestyret sammen med Ingeborg Steen Jensen etter at begge fikk mange kumuleringer. Hun satt i denne perioden også i helserådet og bygningsrådet, og særlig i det siste var hun svært aktiv.
Aksjonen for å kumulere kvinner og stryke menn på listene i 1971 førte til at 27 av 47 plasser i kommunestyret gikk til kvinner. I valgperioden 1971–1975 pågikk blant annet kampen om Askers første kommunale barnehage, der Anderssen var en av pådriverne for å opprette denne. Dette hadde vært en kampsak for henne siden 1962, da hun så at eneste vei tilbake i yrkeslivet var gjennom å få på plass et barnehagetilbud. Hun hadde sammen med andre på Hvalstad fått i gang en privat barnehage i 1966, men det var også behov for et kommunalt tilbud.
I 1975 ble hun ansatt i reguleringsvesenet i Asker. Dette førte til at hun måtte trekke seg ut av kommunepolitikken, ettersom hun kunne risikere å behandle saker både administrativt og politisk. I stedet gikk hun inn i fylkespolitikken, og ble valgt inn på fylkestinget. I 1983 begynte hun å trappe ned aktiviteten noe, og hun gikk over i en jobb som overarkitekt hos fylkeskonservatoren i Akershus.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 står hun på 37. plass på lista til Venstre i Asker kommune,[1] som da vil være en ny storkommune etter sammenslåing med Røyken og Hurum.
Referanser
- ↑ «Kamp om fjerdeplass» i Røyken og Hurums Avis 2018-10-30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Kari Bjerke Anderssen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon
- Mårdalen, Irene: Kvinnekuppet i Asker. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.