Karl Aagaard Østvig

Sideversjon per 5. sep. 2020 kl. 05:49 av PaulVIF (samtale | bidrag) (→‎Annet)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Karl Aagaard Østvig (født 17. mai 1889 i Kristiania, død 21. juli 1968 i Oslo) var operasanger (tenor) og regissør. Under krigen var han aktiv politiker i Nasjonal Samling, han satt blant annet i Kulturtinget og ble mot slutten av krigen innsatt som programdirektør i NRK.

Østvig i årene før krigen.
Foto: Oslo Museum (1935–1940).

Bakgrunn

Han ble født i Kristiania som sønn av Christian Østvig, født 1851 i Trondheim og Maren Andersen i 1855 på Møllerstad i Ullensaker, og hadde en et år eldre søsteren Anne Rebekka, for øvrig født i Bodø. Ved folketellingen i 1891 bor familien Holbergs gade 8, mens i folketellingen i 1900 bor de i Arbinsgade 2. Faren står her oppført med yrke som «Kontormand (Østlandske Petroleums Co.)».

Ved folketellingen i 1910 har han bopel med familien i andre etasje i Inkognito terrasse 2, mens han oppholder seg som student i Køln. Faren er her registert som «Korrespondent (Østlandske Petroleums Co)», mens moren driver syskole og søsteren Rebekka er «kontordame».

Østvig ble utdannet fra musikkonservatoriet i Køln. Han giftet seg med operasangeren Maria Rajdl, kalt «Maja» (1900–1972), opprinnelig tsjekkisk, men ble norsk statsborger gjennom ekteskapet. De fikk barna Lillemari Østvig (1924–1999) som ble operasanger med debut i 1949, og Karl Aagaard Østvig jr. (1925–1944) som falt som SS-Untersturmführer på Østfronten i første juledag 1944.

Virke

Østvig er omtalt som antagelig den hittil største dramatiske tenor i Norge. Han hadde sitt virke som sanger hovedsakelig i Tyskland og Østerrike og var særlig populær blant publikum i Wien.

Han debuterte i Stuttgart i 1914 hvor han var ansatt fram til 1919 og deretter ved statsoperaen i Wien fram til 1923 og en lang rekke europeiske scener. Hans personlige vennskap med Giacomo Puccini og Richard Strauss resulterte i en god del kontinentale gjestespill i endel av disse komponisters operaer. Østvig var den første som «Keiseren» i Richard Strauss' Die Frau ohne Schatten ved uroppførelsen i 1919 i Wien.

I Oslo sang han i oppsetningene Carmen av Georges Bizet, premiere 10. august 1917 på Nationaltheatret og Trubaduren av Giuseppe Verdi, premiere november 1919 på Opera Comique. Han var tilbake i Oslo som regissør for Richard Wagners Lohengrin på Nationaltheatret med premiere 14. juni 1929 og hadde flere store operaoppsetninger på Nationaltheatret og Centraltheatret. Han virket også som sangpedagog.

Hans siste større oppsetning ved en institusjonsscene var Madame Butterfly av Giacomo Puccini, med premiere 8. juni 1943 på Nationaltheatret, med hans hustru i tittelrollen. Han hadde senere på 1950-tallet to større regioppdrag, med Tosca av Giacomo Puccini, premiere 12. juni 1954 for Norsk Operaselskap, Den Norske Operas forløper og oppført i Folketeaterbygningen og med Aase Nordmo Løvberg i tittelrollen, og Jegerbruden (Friskytten) av Carl Maria von Weber, premiere 4. mai 1955, produsert av Bergen Operaorkester og oppført på den store scenen ved Den Nationale Scene.

Annet

Da krigen kom til Norge, meldte Østvig seg inn i Nasjonal Samling. Han videreførte sitt kunstneriske virke og ble som operasjef utnevnt til Kulturtinget. Fra 1944 og for resten av krigen var han programdirektør i NRK.

Han hadde også en mindre rolle i filmen Unge viljer som «sakfører Rastad», en kontroversiell film laget av Walter Fyrst og dette var den eneste norskproduserte propagandaspillefilm for Nasjonal Samling under krigen. Hans 17 år gamle sønn Karl jr. spilte den mannlige hovedrollen i en film som for en stor del var besatt av amatører, hentet fra NS-miljøet.

Han sonte sin landssvikdom i Ilebu fengsel, sammen med blant andre Fyrst. På Ilebu ble han leder for kulturvrksomheten blant de innsatte.

Han er begravet med sin hustru og datter på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder