Karset er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Karset
Karset nedre gnr63 bnr1.png
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 63
Type: Matrikkelgård
Adresse: Karsetgutua 20
Postnummer: 2323 Ingeberg

Fullgarden Karset hadde i siste halvdel av 1600-tallet 2 oppsittere, men en vet ikke når det fremsto som to bruk, Karset øvre og Karset nedre. Ble formelt delt med ulike eiere i 1717 og 1728. Disse eiendommene er senere slått sammen igjen i 1889/1908. Mangerud, gnr 53, som ligger lenger nord, ble kjøpt i 1867 og lagt under garden.

I kildematerialet brukes Karset nedre og Karset østre som benevnelse på den ene garden. For den andre garden brukes Karset øvre og Karset vestre som benevnelse.

Karset ligger i Midtvang i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.

Karset i Matrikkelen:

1723: Nr. 54
1838: nytt matrikkelnr.:

194 løpenr. 243 Karset nedre,

194 løpenr. 245 Karset øvre

1886: nytt gardsnr. 63

Eiendommens beliggenhet og grenser

 
Kartet er kopi av originalen fra 1820. Oppmålt og tegnet av løytnant Lund. Jeg, Helge Karset,har tegnet inn antatt riktige eiendomsgrenser for Karset i 1717.

Karset lå i Vallumsfjerdingen, senere i Ingebergbakken/Ingeberg skolekrets. I syd grenser garden mot Herset, og stekker seg østover til det vi i dag kaller Kapp-krysset. Midtvangvegen eksisterer ikke på denne tida. Alle tomtene på nordsiden av nåværende Midtvangvegen, og på vestsiden av nåværende Tomtervegen tilhørte Karset. Nordover følger grenselinja den eksisterende vegen til litt nord for Nordkapp, der den viker litt vestover fra vegen og nordover til Elset, og videre nordover til nord-østre hjørnet i Holter. Elset, Haugland, Nydal og Holter lå under Karset.  Nedre Skraastad er nabo mot øst. Vestover igjen går grensen på nordsiden av bekken.  Bekkevold søndre, gnr 63 bnr 8 og Nyjordet, gnr 63 bnr 2 ligger under Karset. I nord grenser Karset mot Tomter nedre og Bekkevold. Sydvestover grenser Karset mot Bakkerud.  Langjordet, gnr. 63 brnr 6, i dag Bakkerud-myra, tilhører Karset.  Sydover grenser garden mot Nordre Hol. Eiendommene Jevne, Løbak, Østbak og Rosenlund ligger under Karset.  Likeens de to villatomtene ved gardsvegen til Hol. liggenhet.jpg|Karset ligger i Midtvang i gamle Vang kommune, nåværende Hamar. ©norgeskart.no - Klikk for forstørrelse.}}

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om navnet Karset

63. Kummen. Ext. ka:`£sett. ― Kattsetter (!) 1520. Kartesetter1578. Karsetter 1593. Korßetter 1604.1/1. Kardsetter 1616. Karßet1669. Karset 1723.

Ifølge de eldste formene skal første medlems stamme være Kart-. Dette har vi på ganske mange stedsnavn, Karterud, 2 steder i Skiptvet, i Vestby, 2 steder i Skedsmo, i Løiten, på Østmarken i Vinger og i Ø. Moland; Kartnes i Rakkestad; Kartfjord i Borge i Lofoten (ved Kartafyrde AB. 97); Kartlegg vold i Tid; Kartsjøen i Sandsvær. Betydning ukjent; mulig Kart skriver delvis i disse navnene fra et alvenavn.

Helge Karset skriver: Etter navneforskernes mening tilhører Karset en av de navnetyper som skriver seg fra vikingtiden.  Navnet har vært skrevet på forskjellige måter.  På kartet fra 1820 skrives navnet Carlset.  I 1528 da det ble betalt 1/2 lod sølv og 12 skilling i gjengjerd, ble navnet skrevet Karttsetter, i 1578 Kartesetter, og i 1593 Karsetter. I 1616 finner vi Kardsetter, og i 1669 og senere som regel Karsæt eller Karset, med eller uten h bakerst.

Betydningen av forstavelsen Kart er noe uklart.  Noen mener at det muligens stammer fra deler av et elvenavn, uten at det kan gis noen god grunn for det, i og med at det er langt til nærmeste elv.

Sevald Skaare skriver:   Ordet Karst angir et landskap av oppløste lag i grunnfjellet, vanligvis karbonatbergarter som kalkstein eller dolomitt.

Gardshistorie

 
Kart fra vikingtida

Karset er en vikingtidgard, og stammer altså fra den yngre jernalder år 600 – 1000 etter Kristi fødsel. På Andreas Holmsens kart over garder fra eldre jernalder og vikingtiden er garden oppført med navnet Kartarsetr. Se kart fra vikingtida på høyre side.

Fornminner:

I Unimusportalen er det vist 4 objekter som er funnet på Karset. Disse kan du se her.

På kulturminnesøk er det 6 registreringer på jorder nær gardstunet:

Fuglespenne fra Merovingertid, Skålspenne fra Vikingtid, Beslag fra Vikingtid, og 3 uspesifiserte hvor 2 har flere dateringer og en fra etterreformatorisk tid.

I tillegg er det 3 registreringer nær grensa til nordre Hol:

Skålspenne fra vikingtid, metaldetektorfunn fra vikingtid og et udefinert funn fra vikingtid.

Lenke til kultur minnesøk

Garden Karset var på slutten av 1500 - tallet og første halvdel av 1600 - tallet nevnt som fullgard. Vi antar at delingen av fullgarden til gardene Karset øvre og Karset nedre skjer i siste halvdel av 1600 – tallet, men allerede tidligere oppgis 2 oppsittere på Karset. Nabogrensene til fullgarden er tegnet inn av Helge Karset på det gamle kartet fra 1820.  Etter de beretninger og beskrivelser vi kjenner til i dag, skulle de være ganske riktige.

Gardens oppsittere og eiere:

1528

Torberig [Torberg]

Torberig brukte garden i 1528. Dette fremkommer i liste over personer som betalte gjengjerd  dette året. (Gjengjerden var en skatt krevd inn fra bønder på deler av Østlandet.) Event link i tillegg) Dette er første gang vi finner Karset/Kartsetter nevnt i skriftlige kilder i forbindelse med at det ble betalt ½ lodd sølv og 12 skilling i gjengjerd.


Gjengjerden på Karset finnes her


1615 - 17      

Hogenn [Haagen]

En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. I 1615 eide han 1 hud i Karset og 1/2 hud i Østre Syljuset.

Se Hedmark slektshistorielag - Odelsjordeboken av 1615

1612 – 27       

Thorstenn Kardsetter [Thorsten]

Karset var opprinnelig en udelt eiendom, slik den er i dag.  Fra 1577 til 1684 nevnes den som fullgard eller helgard.  Litt senere ble den delt i to.  Det ene bruket hadde en skyld (verdivurdering) av 1 skippund tunge eller 2 huder, og det andre en skyld av 1 hud.

En av oppsitterne i 1617 var Hogenn Karsett. En annen ved navn Torsten Karset eller Thorstenn Kardsetter nevnes som bruker på Karset av skyld 1 skippund tunge i forskjellige skattemantall som finnes bevart i tiden omkring 1612 til 1627.  Han var leilending på Karset, og gardens eier kjenner vi ikke til.

I Odelsbok fra 1624 finner vi «Tolluff Karset: __ i forne Kaatomptenn Odell ½ Hudt». Tholluf brukte trolig en gardpart etter Hogenn. Vi ser også at han svarte bygningsskatt av garden i 1627 – 50. Se omtale om nest oppsitter.

Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625

Torstenn Karsett ½ dlr forinng, 4 ß wisöerre. Lenke til nevnte jordebok


1627 - 1650

Tholluff og Jenns Karset

De var leilendinger på garden, som var eid av borgermesteren i Christiania Hans Egertsen Stockfleth fram til 1650. Da ble garden kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested.

Jenns er nevnt første gang i 1636-38.  Han eide da 1. skinn i Karset og 3 skinn i Svenkerud. I 1637 - 42 var han odelsmann til 1 hud og 3 skinn.  I 1638-39 var han odelsmann til 1,5 hud, og 1649-60 til 1 hud.   Jenns er nevnt i "Knegteskat" fra 1644-49. Da eier han 1 hud.  

I 1645 er det i Koppskattemantallet nevnt to oppsittere; Tholluff og Jenns Karset, som sammen hadde en dreng og fire kvinnfolk i huset. Oppsitterne svarte bygningsskatt av gården i årene fra 1627 til 1645.  I 1648 står Jenns nevnt som "Becider och Bruger" på Karset.





Her ser vi at Egertsen fra Christiania eier 2/3 i garden, mens bonden selv eier 1/3. Det er Jenns som eier denne tredjeparten, men Tolluff og Jenns har hver sin bygsel i garden. Det er mulig at delingen av fullgarden Karset driftsmessig allerede er skjedd på denne tiden, mens eiendommen regnes som en enhet.

Tholluff står også nevnt i "Baadsmandsskat" fra 1636.  Han eier da 1/2 hud, men senere i 1637 til 1643 eier han 1/2 hud og 3 skinn.

I 1650 var gården kommet i stattholder Hannibal Sehesteds eie.  Jens står nevnt i "Odelsskat" i årene 1650-60 med 1 hud i Karset.


1650

Karset blir kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested.

I 1650 ble garden kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested, som drev et storstilet oppkjøp av jordegods i Vang. I løpet av 1651 eide Hannibal Sehested 97 garder i Vang og Furnes. Stattholder Hannibal falt imidlertid i unåde hos kong Fredrik den 3. og 24.6.1651 ble han tvunget til å avstå alle sine eiendommer i Norge til kongen og kronen. Dermed kommer Karset under kronen, og kongen var Fredrik 3. som da var eier av Storhamar-godset.  I 1675 ga kongen avkall på Hammargodset, og godset blir solgt til Andres Tomloe som igjen solgte Storhammargodset videre til Jens Grønbech i 1716.

         

1650 - 1675/80

Biørnn[Bjørn] Thimandsen [Thimendsen] Karset. 

Torgier[Torger] Jacobsen, født ca 1625 på Midtlien i Ringsaker.

I fogdens regnskap for 1652-53 står det om Karset at det tilhører Storhamargodset, og at garden som skylder 1 skippund tunge, er sted og fest til Biørnn Thimandsen.  Det vil si at garden er bygslet til Biørnn Thimandsen. Det står videre at " den paaboende bunde, En blind Mand och en gammel Kone" opplot garden til Biørnn på den betingelse at han skulle oppholde dem resten av levetiden.  I førstebygsel har Biørnn Thimandsen betalt 20 riksdaler til fogden.  Biørnn står nevnt som oppsitter i "Tømmerskat" fra 1655-56.  Jens er å finne i "Jordebok" fra 1657 hvor det står "...  brugis och besides aff andels och pantemendene selff".  I "Hesteskat" fra 1658-59 og i «Officerskat" fra 1659-60 står Biørnn nevnt som oppsitter på Karset. Biørnn svarer også skatt til "Proviantskat" i årene 1658-59-60.  Torgier Jacobsen brukte en annen part av gården i 1657-58, og bygslet den i tiden 1664 til 1688.  Vi finner Torgier og Biørnn i " Leilendingskat" fra årene 1663 til 1676, og i årene 1663 til 1669 finner vi dem i "Rytterskat".   I 1674-75 er Thorgier å finne i "Kobberskat".


1657 Kvegskatten

Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

Det var kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Karset er registrert som fullgard. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Karset i 1657 hadde følgende husdyr:

Type gård Hest Schuud* Oxse Koe Kvie Sviin Boch Geed Soeff
Bioern Karsset F 1 6 6 8
Thoergier Karsset F 1 4 6 2 1 8 8

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard

* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i Minner ifrå Vang, 2018, s. 146 om kvegskatten.


I manntallet for 1665 er på fullgarden Karset oppført disse brukere:

Biørn Thimandsen 70 år
Torgier Jacobsen 40 år
Det var to husmenn på garden:
Jon Pedersen 60 år
Jon Bjørnsen 23 år

Thorgier Jacobsen hadde en tjenestegutt, Knut Thostensen, 12 år gammel.

 
Kopi fra manntallet i 1665







Denne Torgier Jacobsen fra Midtlien i Ringsaker har fire brødre: Ole, Engebret, Bjørn og Hans. Følgende er tinglyst den 13.03.1695 om enighet om et arveoppgjør:

Johannes Pedersen boende på Midlien på Ring, tillike med hans formann Ole Jakobsens bror Engebret Jakobsen, såvel og deres bror Torger Jakobsen Karset møtte.  Johannes ønsket av Torger Karset at han ville bekrefte sitt løfte at han hadde avstått sin arvelige anpart i Midlien som han hadde arvet etter sin bror Bjørn Jakobsen, ettersom de andre arvinger, nemlig Hans Jakobsens sønn Jakob Hansen hadde ettergitt sin anpart til Embret Jakobsens livsopphold, ettersom han er ganske blind.  Torger Karset sa at Johannes skulle nyte hans anpart upåanket, imot at han tilbørlig oppholder Embret Jakobsen sin livs tid etter de andre arvinger hadde og ettergitt deres anpart til hans fremfødsel og opphold.

I en jordebok for Hedemarkens fogderi 1688 er Karset, med skyld 1 pund 1 hud, oppført som fullgard under "Hamarsgods".  Oppsitter er Torger. 

Thorgier og Biørn svarer skatt til «Styrskat» i årene 1666-80.


1675 – 1695

[Joen]Jon Biørnsen

Jon er født i 1642. Han antas å være sønn til Biørn Thimandsen.  Han er registrert som husmann i 1665.  Joen blir nevnt første gang som bruker i 1675.

1670 Innstevnes Toral Andersen Rytter fordi han på tinggarden Lerhus skal ha slått skyss-skafferen Jon Karset. Jon hadde ei datter Siri, som ble gift med Erik Eriksen, antakelig fra Skjeset.  Den 28.2.1698 skrev Jon Biørnsen Karset brev til sin svigersønn og datter, at de av faren er tilgitt hennes leiermåls forseelse.  De to hadde tydeligvis drevet ekteskapelige sysler før giftermålet. Men de ble altså offentlig tilgitt av husfruens far.


1695 – 1722   

Erich [Erik]  Erichsen [Eriksen] Karset

Erich fikk bygselseddel, datert 20.6.1695, tinglest 24.10.1695 på 1. halvpund i Karset.

Erich var gift med Siri Joensdatter Karset (se over).

Se brukere på Skjeset nedre


1717 Nedre Karset blir selveierbruk

Erich Erichsen fikk i 1717 kjøpt Nedre Karset. Denne Erich er (trolig) den samme Erich Erichsen som 18.10.1717 kjøpte Karset av skyld 1 skippund tunge på auksjon for 341 riksdaler, og fikk skjøte datert 7.12.1717, tinglest 26.3.1718.

(Øvre Karset ble solgt av Grønbech til Lars Alfsen i 1728. Øvre Karset fikk i matrikkelen fra 1886 gnr 63 bnr 4 og er omtalt under fradelte bruk.)  

Selger var daværende eier av Storhamargodset, Assessor Jens Grønbech.  Grønbech forholdt seg retten til foring, visøre, sikt og sakefall (Forring oc Wissørre, samt Sigt oc Sagefalden)(Lag link som forklarer begrepet)av Karset, et forbehold som for øvrig ble gjort for alle eiendommer som ble solgt fra Storhamar i 1700-årene.

Gården ble imidlertid pantsatt den 8.12.1717 til Grønbech for 341 rdr. av Peder (?) Erichsen.  Hvem er så Peder Erichsen?  Det er nærliggende å tro at dette er en skrivefeil, og at rette navn er Erich Erichsen.  ???  (Dokumentet er undertegnet av Peder Erikssen, mens Peder Erikssen er oppgitt under "Effter begier til witterlighet".

 
Erich solgte igjen i 1722









1722 - 1730

Dyre Olsen Tomter

Dyre Olsen Tomter fikk skjøte 31.3.1722(se kjeldearkiv karset 1722) tinglyst 10.4. – samme år mot 341 riksdaler. Erik skylder da Dyre 34 rdr, og pantsetter derfor alle sine midler.

No 1 ½ rd} Kiendes ieg underskrefne Erich Erichsen boende paa Karsett, og hermed for alle vitterlig giør, skyldig at vere til Dyre Olsen Tombter 34rd, siger fire, og Tredive Rixdaller, som hand mig eftter arvelig(?) anmodning, laant og forstragt haver, til at betale endeel Rente ieg vaaren skyldig Hr: Assessor Grømbech, af hvilche 34rd ieg iche allene forpligter mig at svare i Rætte tider den aarlige Rente u 5 procents, anno end og til forsichring, herved pantsætter Dyre Olsen, alle min ejende midler det vere sig alle slags Creature, Jern og Treboeskab Senge bencher og Liinklæder, Kaabber og mæssing, af hvad nafn have kand, som … bekræftter med haand udj 3de bostafver og signete, som skeer til Vitterlighed eftter veenlig begier, af lensmanden Peder Olsen og Lars Arnesen Leerhuus, Karset den 31de Martj Anno 1722; - E: E: S: (L.s.)

Til vitterlighed eftter begier af Erich Karset, underskrifves og forseigles af

P: Hoff (L.s) Lars Arnesen Leerhuus (L.s)

Dyre giftet seg den 27.6.1726 med Marthe Gudbrandsdatter fra Østre Skjeset. Født i 1704 og død 6.7.1764. Dyre døde imidlertid den 9.2.1730, og den 17.4 samme år ble det holdt skifte på Karset etter han.  Garden ble da tatt til inntekt for 400 rdr. Kirkekjøpspenger 18 rdr. Løsøre for 191 rdr. Til deling 595 rdr.


Enken Marte Gulbrandsdatter ble 2. gang gift med neste bruker.

Barn:   Else, født 1727 gift til Skråstad nedre.

           Ole, født 1729, tok over garden etter stedfaren i 1754.


Fradelte eiendommer

Karset gnr. 63 bnr. 1  

Bnr. Navn Type Utskilt fra Eta-blert Første eier Eier 2023 Adresse
1 Karset Gardsbruk Unni Karset Broen Karsetgutua 20
Feste nr. 2 Hagen[4] Frørenseri 1938 Skråstad korn og frørenseri
Feste nr. 3 Løvstad[14] Bolig 1962 Johannes Grosberghaugen
2 Nyjordet[1] 1 1881
3 Holter Vånings-hus 1 1804 Olaf Pedersen Unni Karset Broen Karsetgutua 130
4 Øvre Karset[2] 1 1728
5 Jevne Boliger 4 1879 Jens Jensen Karset Øvre Jevnevegen
6 Langjordet[3] 4 1879 C. Christoffersen Gåsbuvegen 335
7 Løbakk Sykehjem 4 1881 Hersetgutua 40
8 Bekkevoll søndre Utmark 6 1886 C. Christoffersen Svein Peder Sund
9 Haugland Bolig 3 1897 Peder Mikkelsen Karen Johanne Falch og Stein Erik Wang Karsetgutua 102
10 Kapp Bolig 1 1899 Vang handelsforening Rune Nordli Tomtervegen 4
11 Nordkapp Bolig 1 1913 Gønner Tomter Andreas Øverli Tomtervegen 26
12 Asplund Bolig 1 1913 Martin Holter Signe Holm Tomtervegen 24
13 Grua Bolig 1 1913 Helge Karset Marianne Finborud og Karl-Petter Ingvoldstad Tomtervegen 20
14 Bratli Bolig 1 1913 Tomtervegen 4
15 Elset[6] Bolig 1 1918 Emil Elset Odd Erik Olsen Karsetgutua 105
16 Østbakk[7] 7 1920
17 Nydal Bolig 3 1922 Martin Kristiansen Stine Børresen og Henning Fonn Haug Karsetgutua 116
18 Lindehuset Kårbolig 1 1936 Helge Karset Unni Karset Broen Karsetgutua 10
19 Midtby Bolig 1 1947 Kristian Karset Mari Hulleberg og Arne Brandsarbakken Tomtervegen 10
20 Jevnebakken[8] Bolig 1 1947
21 Solhøy Bolig 1 1951 Kristian Karset Camilla K. og Henning Lilleaker Midtvangv. 220
22 Vestheim Bolig 1 1951 Kristian Karset Olav Kringsjå Midtvangv. 180
23 Kolstad Bolig 22 1952 Alfred Andreassen og Arne Kringsjå Svanhild Lilleaker Midtvangv. 176
24 Fredheim[9] Bolig 9 1960
25 Solbu Bolig 5 1963 Asbjørn Elset T.L. eiendom og invest Hersetgutua 26
26 Rosenlund[5] Bolig 1 1964 Kristian Karset Mona Andersen og Knut Jørgen Arnseth Andreas Karsetveg 5
27 Lystad Bolig 5 1964 Asbjørn Elset Hanne Sveum Hersetgutua 22
28 Solbu II[10] Bolig 5 1964
29 Skoglund 1 1967 Kristian Karset Marit R. Grosberghaugen Midtvangv. 228
30 Rognli Bolig 3 1970 Mikal Tømte Grethe og Steinar Edvardsen Karsetgutua 98
31 Lillebo Bolig 14 1970 Gustav Lang-Ree Sara Abdulla Rasol Midtvangv. 242
32 [11]
33 Bekketun Bolig 3 1974 Margrethe og Steven Baak Karsetgutua 94
34 Mjøsgløtt Teig 1 1974 Sykehuset Innlandet Hersetgutua 40
35 Midtvang matsenter Leiligheter 1 Sameie Tomtervegen 2
36 Nordkapp II[12] Bolig 1 1974
37 Soltun Bolig 3 1975 Randi Holter Karsetgutua 96
38 Tiurv. 20c Bolig 1 Steinar Skogly Andreas Karset veg 7
39 Soltun II[13] Bolig 3 1983
40 Offentlig vei 5
41 Hageli Bolig 19 Erling Evensen Midtvangv. 230
42 Nuten Bolig 1 Ann B.L. Sørensen Tomtervegen 12
43 Soria Bolig 1 Guro Østby og Lars Magnus Tønnesen Tomtervegen 16
44 Moria Bolig 1 Rørlegger Bekkevold AS Tomtervegen 14
45 63/43 -63/44 Veg 13
47 Tomterv. 6 Bolig 5 Olle Indseth Tone Agdestein Indseth Tomtervegen 8
48 Bolig 1 2018 Rita Elisenberg og

Jon Olav Grosberghaugen

Midtvangv. 226
49 Boliger 1 2022 Unni Karset Broen Midtvangv. 224
50 Bolig 25 T.L. eiendom og invest Hersetgutua 24

[1] Sammenføyd med Bnr. 3 (Holter) i 1944

[2] Tilbakeført til Bnr. 1 i 1867/1936

[3] Sammenføyd med Gnr 60 Bnr 2 (Søndre Tomter)

[4] Festekontrakt i 50 år gjeldende fra 1937

[5] Tidligere Festenr. 1

[6] Sammenføyd ned Bnr 10 (Kapp) i 1996

[7] Sammenføyd med Bnr. 7 (Løbak) i 1985

[8] Sammenføyd med Bnr. 5 (Jevne) i 2003

[9] Sammenføyd med Bnr. 9 (Haugland) i 2020

[10] Sammenføyd med Bnr. (Solbu) i 2005

[11] Sammenføyd med Bnr. 1 (Karset) i 1974

[12] Sammenføyd med Bnr. 11 (Nordkapp) i 2005

[13] Sammenføyd med Bnr. 37 (Soltun) i 1984

[14] Tidligere Festenr. 3

Jord, skog og husdyr

Gardskart

 
Kart over Karset gård 1923

Bygninger

Brukere/eiere

1528

Torberig [Torberg]

Betalte gjengjerd


1615 - 1617

Hogenn [Haagen]

Eide en hud i Karset


ca. 1612 - ca. 1627.


Thorstenn Karssetter [Thorsten] nevnes som leilending på bruket som nå har benevnelsen Karset gnr 63 brnr 1, på den tiden kalt nedre eller østre Karset. Eiendommen tilhørte Hamargodset.


1627 - 1650.

I koppskattemantallet fra 1645 er nevnt Tholluf og Jens Karset.


1647

Tholluf og Jens er nevnt som oppsittere.


1650 - 1652

I 1650 ble garden kjøpt opp av stattholder Hannibal Sehested, som drev en storstilet oppsamling av jordgods i Vang.


1652 - 1675/80.

Bjørn [Thimandsen] Tidemandsen, f. ca 1595 I fogdens regnskap for 1652-1653 står det om Karset at det er Hamargods, og at gården skylder 1 skippund tunge og er "Sted og fest", d.v.s bygslet, til Bjørn Tidemandsen.

Torgier [Torger] Jacobsen, f. 1625 på Midtlien i Ringersaker

Hadde også en part av gården i 1657-58.


1675 - 1695

Jon [Joen] Bjørnsen er født i 1642. Han antas å være sønn til Thimandsen [Tidemandsen]. Han er registrert som husmann i 1665. Joen [Jon] blir nevnt første gang som bruker i 1675.

Barn:

  1. Siri, som ble gift med Erik Eriksen fra Skjeset


1695 - 1722

Erik Eriksen fra Skjeset, gift med datter Siri til leilending Jon på Karset, fikk bygselseddel datert 20. jun. 1695, tingl. 24. okt. 1695 i Karset. Denne Erik er trolig den samme Erik Eriksen som i 1717, 18. oktober, kjøpte Karset for 341 riksdaler ved skjøte dat. 7. des. 1717, tinglest 26. mars 1718.

1717

Nedre Karset blir selveierbruk. Selgeren var daværende eier av Storhamargodset Assessor Jens Grønbech. Dermed ble Erik Eriksen første sjøleier på Karset.


1722 - 1730

Dyre Olsen Tombter [Tomter]. født 1695 død 1730. Gift med Marthe Gulbrandsdatter.

Barn:

  1. Else, f.1727 -
  2. Ole, f.1728 - d. 1756


ca 1732 - 1754

Ole Jensen Bjerke. Enka etter Dyre Olsen Tomter, Marthe Gulbrandsdatter, giftet seg igjen med Ole Jensen Bjerke, som så ble bruker på Karset.

Barn:

  1. Anne, f. 1731
  2. Gunnor
  3. Dorte
  4. Kiersti, f. 1741
  5. Lisbet, f. 1744
  6. Marte


1754 - 1756

Ole Dyresen, født 1729 død 1756, sønn av Dyre Olsen Tombter, kjøpte Karset ved skjøte av 12. luli 1754 av sin stefar Ole Jensen Bjerke, for 468 riksdaler. Ole Dyresen døde brått i 1756. Takst ved skifte i 1756 er 520 riksdaler.


1756 - 1772

Jens Olsen Bjerke, født 1737, halvbror til Ole Dyresen og sønn til Ole Jensen Bjerke, løste inn gården med arveoppgjør til sin mor Marte Gulbrandsdtr. og halvsøster Else Dyresdtr.


1772 - 1784

Hans Ougdensen Hjellum. Gift med Zidsel Torchildsdatter. Ved makeskiftebrev av 28. aug. 1772 makeskiftet Jens Olsen Bjerke gården Karset til Hans Ougdensen Hjellum mot dennes gård Hjellum og 1400 riksdaler i penger.

Hans Ougdensen hadde en sønn Tosten på Lille Opsal


1784 - 1811

Jens Pedersen øvre Skraastad. f. 1753 - d. 10.6.1837, giftet seg 2.11.1780 med Pernille Olsdatter Dørum, f. 1758 - d. 19.2.1837.

Barn:

  1. Ole f.1784 d. 1815, tok over Karset i 1811 men døde etter 4 år
  2. Peder f. 1787, drev Karset sammen med broren Anders fra 1816 til 1820
  3. Anders f. 1790 d. 1886, gardbruker på Karset fra 1820 til 1860


1811 - 1815/16

Ole Jensen Karset, født 1784 død 1815. Ole var gift med Olive Olsdatter.

Barn:

  1. Jens f. 16.6. 1814
  2. Olianna f. 10.9. 1815


1816 - 1820

Peder og Anders Jensen Karset. Peder født 1787, og Anders født 1790 død 1886.
Peder fikk 3.3.1821 kongebrev på å gifte seg med avdøde bror Oles enke Olive Olsdatter, som da var bosatt på Lille Ingeberg 12.4.1821. Peder bodde på dette tidspunktet på Holter som er fradelt fra Karset i 1804.


1820 - 1860

Anders Jensen Karset, født 1790 død 1886. Gift med Marthe Christiansdatter fra Sveen i Løten. De fikk 8 barn.

Barn:

  1. Jens f. 1819 - d. 1896, gardb ruker på vestre Tomten, kjøpte senere Gutteberg
  2. Berte f. 1821 - d. 1902, gift til Hellerud i Furnes
  3. Petronille f. 16.7.1823 - d. 8.1.1887, ugift
  4. Christian f. 20.11.1825 - d. 14.12.1911, neste bruker
  5. Oline (Olia) f.1828 , gift med Kristian Asla, utvandret til Amerika
  6. Anne f. 1830 - d.1921, gift Even Mangerud. eide Mangerud i kort periode før de kjøpte Bjørtomten
  7. Mikkel f. 1833 - d. 1906, eier av eiendommen Fagerli i Vang
  8. Ole f. 1838 - d. 1853

1860 - 1898

Christian Andersen Karset, født 20.11.1825 død 14.12.1911. Giftet seg den 28.6. 1856 med Olea Helgesdatter Aalstad f. 8.12. 1830. De fikk 7 barn.

Barn:

  1. Kari f. 3.11.1856 - d. 1935, ugift
  2. Andreas f. 27.11.1859 d. 1914, gift med Johanne Hafsal, senere stortingsmann og kjøpte Nordre Hol i 1900
  3. Marthe f. 3.11.1860 - d. 1938, ugift
  4. Gønner f. 2.10.1864 - d.1959, gift 1887 med Simen Lunde, ringsaker
  5. Oline f. 23.9.1866 - 1928, ugift lærerinne i Oslo
  6. Christine f. 18.3.1869 d. 2.3.1934, ugift lærerinne i Oslo
  7. Helge f. 10.2.1872 - d.1949, neste bruker


1898 - 1936

Helge Karset, f. 10.2. 1872 død 1949. Den 3.4. 1903 giftet han seg med Helga Haagensdatter (Helstad) f. 23.1. 1881. De fikk 6 barn.

Barn:

  1. Olea f. 1904 - d. 1994, gift med Halvdan Lunde, gardbruker på Hagen i Romedal
  2. Pauline f. 1906 - d. 1987, gift med Helge Prestrud, gardbruker på Øvre Tomter
  3. Kristian f. 15.4.1908 - d. 1998, gift med Aasta Kojedal, neste bruker på Karset
  4. Ingeborg Synnøve f. 1910 - d. 2004, gift med Kristian Lunde, gardbruker på Lunde på Ring
  5. Haakon f. 1913 - d. 2004, gift med Karen Dobloug, gardbruker på Bjørnstad i Stange,
  6. Helge Andreas f. 1919 - d. 1995, gift med Hjørdis Anne Wollebæk, Veterinær


1936 - 1972

Kristian Karset, f. 15.4.1908 død 1998. Var gift med Åsta Kojedal f.1912. De fikk 3 barn.

Barn:

  1. Kari Helene f. 30.5. 1941
  2. Helge f. 28.1. 1943, neste bruker
  3. Aase Kristine f. 20.5. 1946

1972 - 2010

Helge Karset, f. 28.1. 1943. Han er gift med Berit Sæmo f. 6.5. 1942. De har 3 barn.

Barn:

  1. Unni f. 15.2. 1969, gift med Bjørn-Magne Broen. Neste bruker
  2. Hege f. 7.2. 1971, gift med Øystein Bjørgum
  3. Marianne f. 7.1. 1975, gift med Geir Bergersen


2010 -

Unni Karset Broen, født 15.2. 1969 overtok garden ved skjøte tinglyst 9.6.2010. Gift med Bjørn-Magne Broen og har 2 barn.

Barn:

  1. Stine f. 17.3.1996
  2. Kristian f. 4.1. 1998

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Karset: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Husmannsplasser under Karset
Holter
Jevne
Løbakk
Rosenberg
Bækkevold
Nordbakken (borte i dag)
Bakstua (borte i dag)
Kringsjå (Solbakken)

Andre personer som har hatt tilknytning til Karset

Sætrer

Diverse

Litteratur og kilder


  Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder