Karsten Lorange (1909–1944): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Karsten Lorange (1909–1944)|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem. | '''[[Karsten Lorange (1909–1944)|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem. | ||
Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[ | Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[examen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]]. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934 — lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange. | ||
I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]]. | I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]]. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
*Pryser, Tore (2011). ''«Varulven» og andre agenthistorier'', s. 188-199 | *Pryser, Tore (2011). ''«Varulven» og andre agenthistorier'', s. 188-199 | ||
*Veum, Eirik (2014). ''Nådeløse nordmenn'', bind 3 ''Gestapo'', s. 233 | *Veum, Eirik (2014). ''Nådeløse nordmenn'', bind 3 ''Gestapo'', s. 233 | ||
* {{hbr1-1|pd00000010471406|Karsten Tank Lorange}}. | |||
==Noter== | ==Noter== | ||
<references /> | <references /> | ||
{{DEFAULTSORT:Lorange, Karsten}} | {{DEFAULTSORT:Lorange, Karsten}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
| Linje 35: | Linje 31: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1944]] | [[Kategori:Dødsfall i 1944]] | ||
[[Kategori:Likviderte under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Likviderte under andre verdenskrig]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 28. jul. 2023 kl. 01:31
Karsten Tank Lorange (født 12. august 1909 i Gjøvik, død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.
Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok examen artium fra Gjøvik høyere skole knapt 21 år gammel i 1930. Hans far Johan Christian Lorange var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av Nasjonal Samling. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på Nasjonal Samlings liste ved kommunevalget i 1934 — lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.
I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for Gestapo i Lillehammer.
Erling Espeland, en dobbeltagent (XU) på alliert side som var undercover medlem av NS under krigsårene, skal ha ekstrahert en del opplysninger fra Lorange mens de omgikkes sosialt. Lorange var altså nyttig for motstandsbevegelsen, men at Espeland var dobbeltagent var strengt hemmelig helt til slutten av mai 1945.
På grunn av agentarbeidet utmerket Lorange seg derfor mer og mer negativt hos de fleste i motstandsbevegelsen, særlig fra våren 1944. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot Osvald-gruppa på Einastrand. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.[1] Han ble skutt flere ganger.
For å få gjennomført likvidasjonen hadde Osvald-gruppa en samarbeidsmann i Gjøvik, Kristian Andresen. Ifølge Asbjørn Sunde i memoarboka Menn i mørke pekte Andresen ut Lorange for en av Osvald-karene, da disse ikke var like lokalkjente. I motsetning til Osvald-karene ble Andresen tatt etter likvidasjonen, og skutt uten dom på Trandumskogen.
Kilder og litteratur
- Juul Møller, Tryggve (red., 1955). Studentene fra 1930: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955, s. 226
- Blichfeldt, Leif (1992). Gjøvik 1940–1945. Krig. Okkupasjon. Frigjøring, s. 14-15, 73-74, 120
- Nøkleby, Berit (1996). Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945, s. 224
- Moland, Arnfinn: Over grensen? – Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Utg. Orion. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 125
- Paulsberg, Terje (1999): Ingens herre, ingens trell. Bind I, s. 99
- Pryser, Tore (2011). «Varulven» og andre agenthistorier, s. 188-199
- Veum, Eirik (2014). Nådeløse nordmenn, bind 3 Gestapo, s. 233
- Karsten Tank Lorange i Historisk befolkningsregister.
Noter
- ↑ Arnfinn Moland skriver at Lorange ble skutt i krysset Vestre Totenveg/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes kun i Oslo. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.