Kjøpmann: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kjøpmann | '''[[Kjøpmann|Kjøpmann, handelsmann og detaljist]]''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist og som ikke selger rett til forbrukere. | ||
For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene | For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og omreisende handel. | ||
Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier|borgerleier]] i [[Nordland]]ene og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre. | Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier|borgerleier]] i [[Nordland]]ene og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre. | ||
== Motstand mot kjøpmenn == | |||
Historisk er det statsorienterte ideologier som har vist størst motstand mot kjøpmenn.<ref>Aase 2013:106-107.</ref> Fenomenet kjennes i [[lenssamfunn]] til alle tider og på alle steder, ikke minst i [[middelalderen]]s [[Europa]]: på grunn av sin stilling på utsiden av det føydale hierarkiet, ble kjøpmenn både uglesett av [[konge]] og [[adel]], som betraktet dem som utfordrere, og av [[bønder]], som betraktet dem som utbyttere. | |||
Til forskjell fra [[Asia]], slo kjøpmenn igjennom i middelalderens Europa: fra 1000 til 1300 oppstod det en rekke småbyer, som ble økonomiske sentra for handel, i tillegg til storbyene, som allerede var administrative sentra for kongemakt og kirkemakt.<ref>Aase 2013:107-108.</ref> Noen slike byer vant seg en fri stilling innenfor eksisterende stater, mens andre gikk så langt som å erklære uavhengighet. Således finner man i middelalderen blant annet norditalienske og nordtyske bystater og en nettverk av økonomiske sentra langs Nordsjøen, herunder [[England]] i vest, [[Nederland]] i sør og [[Skandinavia]] i nordøst. Allerede på [[1100-tallet]] var [[Norge]], forstått som [[Bergen]], del av en slik handelsregion. Grunnen til at dette skjedde i Europa, skyldes at Europa var oppstykket i utallige små og store stater uten noen reell politisk enehersker øverst, mens Asia var imperienes kontinent. Hos [[Andreas Aase]] ([[2013]]) heter det at Vest-Europas byer ble et «fristed der tiltakslyst, pågangsmot, handel og håndverk ble sosialt akseptert».<ref>Aase 2013:107.</ref> | |||
Motstanden har også hatt en religiøs dimensjon.<ref>Aase 2013:106.</ref> I middelalderen betraktet den katolske kirken handel som moralsk forkastelig, og la blant annet ned forbud mot renter i handel. Mye av [[katolisisme]]ns motstand ble videreført av [[Martin Luther]], som kritiserte flere sider ved kjøpmannskap (jf. skriftet ''Von Kauffshandlung und Wucher'' av [[1524]]). Fra [[tidlig nytid]] har [[protestantisme]]n fostret motstand mot kjøpmannskap. Likevel har visse bevegelser innenfor protestantismen vist seg vennligere innstilt til handel, blant annet [[haugianisme]]n, hvor medlemmer har drevet virksomheter som [[mølle]]r, [[skipsbygging]], tekstilproduksjon, papirproduksjon og [[boktrykkeri]]er.<ref>[[Store norske leksikon]]. «haugianere». Hentet den 19.11.2017. https://snl.no/haugianere</ref> | |||
På [[1900-tallet]] plukket [[sosialdemokrati]]et opp arven etter føydalstatenes handelsmotstand. Sosialdemokratiets [[korporativ]]e ideal var at handel skulle skje gjennom medlemsstyrte [[samvirkelag]], mens industri skulle eies av staten sammen med utenlandske kapitalinteresser. I et slikt system fantes det lite rom for den private kjøpmannen. | |||
== Synonymer == | == Synonymer == | ||
I tillegg til brede betegnelser som kjøpmann, handelsmann og detaljist, finnes betegnelser som enten har mindre utbredelse i dag eller som kun gjelder tids- og stedsavgrensede deler av historien, for eksempel [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Knape|knaper]] i [[Nordland]]ene. | I tillegg til brede betegnelser som kjøpmann, handelsmann og detaljist, finnes betegnelser som enten har mindre utbredelse i dag eller som kun gjelder tids- og stedsavgrensede deler av historien, for eksempel [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Knape|knaper]] i [[Nordland]]ene. | ||
* agent | * agent | ||
* [[Leksikon:Birkarler|birkarl]] | * [[Leksikon:Birkarler|birkarl]] | ||
| Linje 37: | Linje 45: | ||
* [[Leksikon:Utligger|utligger]] | * [[Leksikon:Utligger|utligger]] | ||
* [[Leksikon:Vinterligger|vinterligger]] | * [[Leksikon:Vinterligger|vinterligger]] | ||
== Referanser == | |||
{{Reflist}} | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Fuglestad, Finn | * [[Fuglestad, Finn]] [[2013]]. <u>Fra Svartedauden til Wienerkongressen : Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347–1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv</u>. [[Oslo]]: [[Cappelen Akademisk Forlag]]. | ||
* Sigurðsson, Jón Viðar | * [[Sigurðsson, Jón Viðar]] & [[Riisøy, Anne Irene]] [[2011]]. <u>Norsk historie 800–1536 : Frå krigerske bønder til lydige undersåttar</u>. [[Oslo]]: [[Det Norske Samlaget]]. | ||
* [[Aase, Andreas]] [[2013]]. <u>Om rikdommens og fattigdommens årsaker</u>. | |||
[[Kategori:Handel|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Handel|{{PAGENAME}}]] | ||
Sideversjonen fra 19. nov. 2017 kl. 21:48
Kjøpmann, handelsmann og detaljist er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist og som ikke selger rett til forbrukere.
For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende borgerskap ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen stand. Fra kong Magnus Håkonssons bylov av 1276 til 1600-tallets merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene: ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og omreisende handel.
Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, 1700-tallets borgerleier i Nordlandene og dagens varehus. I hovedsak etter 2000 skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.
Motstand mot kjøpmenn
Historisk er det statsorienterte ideologier som har vist størst motstand mot kjøpmenn.[1] Fenomenet kjennes i lenssamfunn til alle tider og på alle steder, ikke minst i middelalderens Europa: på grunn av sin stilling på utsiden av det føydale hierarkiet, ble kjøpmenn både uglesett av konge og adel, som betraktet dem som utfordrere, og av bønder, som betraktet dem som utbyttere.
Til forskjell fra Asia, slo kjøpmenn igjennom i middelalderens Europa: fra 1000 til 1300 oppstod det en rekke småbyer, som ble økonomiske sentra for handel, i tillegg til storbyene, som allerede var administrative sentra for kongemakt og kirkemakt.[2] Noen slike byer vant seg en fri stilling innenfor eksisterende stater, mens andre gikk så langt som å erklære uavhengighet. Således finner man i middelalderen blant annet norditalienske og nordtyske bystater og en nettverk av økonomiske sentra langs Nordsjøen, herunder England i vest, Nederland i sør og Skandinavia i nordøst. Allerede på 1100-tallet var Norge, forstått som Bergen, del av en slik handelsregion. Grunnen til at dette skjedde i Europa, skyldes at Europa var oppstykket i utallige små og store stater uten noen reell politisk enehersker øverst, mens Asia var imperienes kontinent. Hos Andreas Aase (2013) heter det at Vest-Europas byer ble et «fristed der tiltakslyst, pågangsmot, handel og håndverk ble sosialt akseptert».[3]
Motstanden har også hatt en religiøs dimensjon.[4] I middelalderen betraktet den katolske kirken handel som moralsk forkastelig, og la blant annet ned forbud mot renter i handel. Mye av katolisismens motstand ble videreført av Martin Luther, som kritiserte flere sider ved kjøpmannskap (jf. skriftet Von Kauffshandlung und Wucher av 1524). Fra tidlig nytid har protestantismen fostret motstand mot kjøpmannskap. Likevel har visse bevegelser innenfor protestantismen vist seg vennligere innstilt til handel, blant annet haugianismen, hvor medlemmer har drevet virksomheter som møller, skipsbygging, tekstilproduksjon, papirproduksjon og boktrykkerier.[5]
På 1900-tallet plukket sosialdemokratiet opp arven etter føydalstatenes handelsmotstand. Sosialdemokratiets korporative ideal var at handel skulle skje gjennom medlemsstyrte samvirkelag, mens industri skulle eies av staten sammen med utenlandske kapitalinteresser. I et slikt system fantes det lite rom for den private kjøpmannen.
Synonymer
I tillegg til brede betegnelser som kjøpmann, handelsmann og detaljist, finnes betegnelser som enten har mindre utbredelse i dag eller som kun gjelder tids- og stedsavgrensede deler av historien, for eksempel 1700-tallets knaper i Nordlandene.
- agent
- birkarl
- borger
- bergensborger
- kjøpstadsborger
- torneborgere
- tremånedersborger
- trondhjemsborger
- disponent
- forretningsmann/-kvinne
- gjestgivere
- handler
- landhandler
- tuskhandler
- hanseat
- høker
- knape
- kremmer
- krudkremmer
- kramkar/-kone
- manger
- marketenter
- materialist
- omløper
- pranger
- sutler
- utligger
- vinterligger
Referanser
- ↑ Aase 2013:106-107.
- ↑ Aase 2013:107-108.
- ↑ Aase 2013:107.
- ↑ Aase 2013:106.
- ↑ Store norske leksikon. «haugianere». Hentet den 19.11.2017. https://snl.no/haugianere
Litteratur
- Fuglestad, Finn 2013. Fra Svartedauden til Wienerkongressen : Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347–1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
- Sigurðsson, Jón Viðar & Riisøy, Anne Irene 2011. Norsk historie 800–1536 : Frå krigerske bønder til lydige undersåttar. Oslo: Det Norske Samlaget.
- Aase, Andreas 2013. Om rikdommens og fattigdommens årsaker.