Kjeglebane

Bygningen som huser kjeglebanen ved Langaardsløkken i Oslo.

Foto: Omar Hoftun (2014).

Kjeglebane er en sport eller et spill der utøveren ruller en kule over en flat, rektangulær bane for å treffe oppstilte kjegler. Det brukes ni kjegler, og målet er å velte flest mulig. Kjeglespill er en av verdens eldste konkurransespill, og blir sett på som forløperen til dagens bowling og petanque. Spillet har også gått under navnet kilebanespill.

Baner

Selv om spillet minner mye om bowling fins det flere forskjeller. Kulen og kjeglene var av tre, kulen var mindre enn dagens bowlingkuler og uten hull til fingrene. Antallet kjegler er heller ikke det samme, ni i kjeglespill, ti i bowling.

Kjeglespillet utøves vanligvis på en spesialanlagt kjeglebane med tregulv, og denne kan være fra 21 til 24 meter lang. Denne er noe lengre enn en bowlingbane, som er i underkant av 20 meter, samt at kjeglebanen ikke er flat, men svakt konkav.

Banene var opprinnelig utendørs, men ble utover på 1800-tallet ble disse innebygget i en lang bygning som fulgte banen lengde og bredde.

En kjeglegutt hadde arbeidet med å stille opp kjeglene mellom hver runde, og å sende kula tilbake til spillerne.

Regler

Kjeglene har ulik poengverdi, og den viktigste var «Kongen» som står i midten og var litt høyere enn de andre. Å velte denne ga 12 poeng, mens de såkalte «Hjørnekjeglene» ga bare tre poeng. «Dama» stod rett bak kongen og gav seks poeng om du klarte å vente kun denne. Dersom en spiller veltet flere kjegler i samme kast, fikk vedkommende bare et poeng for hvert velt, og disse ble da kalt «lus».

I én variasjon av spillet var det om å gjøre å få nøyaktig 20 poeng. Fikk en spiller mer enn dette, rykket vedkommende tilbake til 15 poeng.

I Norge

Kjeglebanen på Langaardsløkken før rehabilitering.

Foto: Knut B. Eng/Oslo Museum (1983).

I Norge har spillet vært kjent siden middelalderen, hvor det kom sammen med særlig munker fra utlandet. Men det var særlig fra 1700-tallet at det ble populært blant byoverklassen som en selskapslek og det be bygget en rekke åpne baner, i første rekke private baner som ble anlagt på løkkeeiendomene rundt Christiania. Til disse var det ofte et tilhørende rom for opphold mellom kastene og forfriskninger.

Utover på 1800-tallet nådde spillet ut til mer folkelige lag, og det ble etablert kjeglebaner i tilknytning til kroer og skjenkesteder for å trekke kunder, herunder også på offentlige forlystelsessteder som Tivolihaven i Christiania Tivoli. Mange av etablisementene lokket ytterligere kunder ved å tilby ti dels ganske store premier for de som vant kjeglekonkurranser. Banen i Møllergaten 1 hadde i desember 1856 en levende hoppe som første premie. Denne virksomheten medførte at også det oppsto ulovlig gambling rundt disse banene.

Kjeglebanen ved Langaardsløkken, adresse Briskebyveien 21 i Oslo er den eneste operative kjeglebanen i hovedstaden, og kan leies av Oslo kommune.

Kilder

• Kjeglebanen, Oslo kommune
• Lek for det bedrestilte bortgerskap, Dagsavisen, 27. august 2018
• Om kjeglebaner på Nordstrand og i byen, Arne Sunde, Søndre Aker historielag, Historiske artikler side 37-46, 2012