Knudtzon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 33: Linje 33:
***** [[Bailli Knudtzon (1886–1960)| Bailli Knudtzon]] (1886-1960), kjøpmann [[Bergen]]. Gift med Augusta Ludowiska Mowinckel Wallendahl (1891-1911).
***** [[Bailli Knudtzon (1886–1960)| Bailli Knudtzon]] (1886-1960), kjøpmann [[Bergen]]. Gift med Augusta Ludowiska Mowinckel Wallendahl (1891-1911).
****** [[Jørgen Bailli Wallendahl Knudtzon (1911–1970)|Jørgen Bailli Wallendahl Knudtzon]] (1911-1970), skipsreder, [[Bergen]]. Gift med Eva Døvle Moe (1923-2014).  
****** [[Jørgen Bailli Wallendahl Knudtzon (1911–1970)|Jørgen Bailli Wallendahl Knudtzon]] (1911-1970), skipsreder, [[Bergen]]. Gift med Eva Døvle Moe (1923-2014).  
*** [[Hans Thomas Knudtzon (1795–1878)|Hans Thomas Knudtzon]] (1795–1878), grosserer. Gift med [[Alette Beyer]] (d. 1832). Se slekten [[Beyer]].
*** [[Hans Thomas Knudtzon (1795–1878)|Hans Thomas Knudtzon]] (1795–1878), grosserer. Gift med [[Alette Beyer (1797–1832)|Alette Beyer]] (1797–1832). Se slekten [[Beyer]].
**** [[Nicolai Otto Knudtzon (1821–1892)|Nicolai Otto Knudtzon]] (1821–1892), lærer og rektor.
**** [[Nicolai Otto Knudtzon (1821–1892)|Nicolai Otto Knudtzon]] (1821–1892), lærer og rektor.
***** [[Hans Thomas Knudtzon (1857–1921)|Hans Thomas Knudtzon]] (1857–1921), fylkesmann. Gift med [[Maria Engelhardt (1866–1938)|Maria Engelhardt]], se slekta [[Engelhart]].
***** [[Hans Thomas Knudtzon (1857–1921)|Hans Thomas Knudtzon]] (1857–1921), fylkesmann. Gift med [[Maria Engelhardt (1866–1938)|Maria Engelhardt]], se slekta [[Engelhart]].

Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 11:32

Knudtzon er en norsk slekt med danske røtter. Som stamfar regnes slakter i Sønderborg Jens Hansen (d. 1641). Slekten kom til Norge med to brødre, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon (1751–1823) og borgermester og konsul Nicolai Heinrich Knudtzon (1751–1842).

Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim har navn etter Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864).

I 1807 sendte Hans Carl Knudtzon (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til Batavia (idag Djakarta) i Hollandsk Ostindien (i dag Indonesia). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble linjeakevitten født.[1] Knudtzons slektning, Jørgen B. Lysholm (1796–1843) startet i 1821 en brenneri og destillasjons-virksomhet i Trondhjem og produserte linjeakevitt. I dag er det kun Lysholm og Løiten som lager linjeakevitt i Norge. Rederiet Wilh. Wilhelmsen har gjennomført disse seilasene siden 1927.

Kjente medlemmer av slekten

Litteratur

  • Knudtzon i Store norske leksikon.
  • Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
  • Sommerfelt-Pettersen, J. Et al. 2012. Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten. 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.

Referanser

  1. Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.