Knudtzon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Kjente medlemmer av slekten: La til sønn og dennes datter gift Koren (og lenke).)
Linje 45: Linje 45:
**** [[Christian August Knudtzon (1827–1903)|Christian August Knudtzon]] (1827-1903), konsul, rittmester. Gift med [[Eleonore Fredrikke Krefting]] (1835-1895). Se slekten [[Krefting]].
**** [[Christian August Knudtzon (1827–1903)|Christian August Knudtzon]] (1827-1903), konsul, rittmester. Gift med [[Eleonore Fredrikke Krefting]] (1835-1895). Se slekten [[Krefting]].
*** [[William Leslie Knudtzon]] (1797-1848), konsul og grosserer, [[Kristiansund]]. Gift med Margrethe Christine Lucie Kaasbøl Greve (1799-1883). Se slekten [[Greve]].
*** [[William Leslie Knudtzon]] (1797-1848), konsul og grosserer, [[Kristiansund]]. Gift med Margrethe Christine Lucie Kaasbøl Greve (1799-1883). Se slekten [[Greve]].
**** [[William August Knudtzon]] (1825-81). Gift i 1851 med Elen Junghans Johansdatter Lossius (1831-1918).
***** Ellen Augusta Knudtzon (1870-) gift med Anton Wilhelm Carl [[Koren]] (1850-1936).
**** [[Hans Thomas Knudtzon (1841–1904)|Hans Thomas Knudtzon]] (1841–1904), kjøpmann i Kristiania. Gift med Jenny Kloed (1847-1931).
**** [[Hans Thomas Knudtzon (1841–1904)|Hans Thomas Knudtzon]] (1841–1904), kjøpmann i Kristiania. Gift med Jenny Kloed (1847-1931).
***** [[Theodor William Knudtzon (1875–1953)|Theodor William Knudtzon]] (1875–1953), lege. Dr Knudtzons vei i Larvik er oppkalt etter ham. Gift med Marie Therese Augustine Uhl (1884-1966).
***** [[Theodor William Knudtzon (1875–1953)|Theodor William Knudtzon]] (1875–1953), lege. Dr Knudtzons vei i Larvik er oppkalt etter ham. Gift med Marie Therese Augustine Uhl (1884-1966).

Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 12:57

Knudtzon er en norsk slekt med danske røtter. Som stamfar regnes slakter i Sønderborg Jens Hansen (d. 1641). Slekten kom til Norge med to brødre, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon (1751–1823) og borgermester og konsul Nicolai Heinrich Knudtzon (1751–1842).

Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim har navn etter Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864).

I 1807 sendte Hans Carl Knudtzon (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til Batavia (idag Djakarta) i Hollandsk Ostindien (i dag Indonesia). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble linjeakevitten født.[1] Knudtzons slektning, Jørgen B. Lysholm (1796–1843) startet i 1821 en brenneri og destillasjons-virksomhet i Trondhjem og produserte linjeakevitt. I dag er det kun Lysholm og Løiten som lager linjeakevitt i Norge. Rederiet Wilh. Wilhelmsen har gjennomført disse seilasene siden 1927.

Kjente medlemmer av slekten

Litteratur

  • Knudtzon i Store norske leksikon.
  • Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
  • Sommerfelt-Pettersen, J. Et al. 2012. Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten. 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.

Referanser

  1. Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.