Knut Bergsland: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Knut Bergsland foto.jpg|Knut Bergsland.|Faksimile fra ''Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957''.}} | ||
'''[[Knut Bergsland]]''' (født 7. mars 1914 i [[Kristiania]], død 9. juli 1998 i Oslo) var språkforsker, i en årrekke professor i finsk-ugriske språk ved [[Universitetet i Oslo]] og en foregangsmann innen forskning i samisk og aleutisk språk. | '''[[Knut Bergsland]]''' (født 7. mars 1914 i [[Kristiania]], død 9. juli 1998 i Oslo) var språkforsker, i en årrekke professor i finsk-ugriske språk ved [[Universitetet i Oslo]] og en foregangsmann innen forskning i samisk og aleutisk språk. | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved | {{thumb|Julie Axman 1941.jpeg|[[Julie Axman]] fra Brekken i Røros var Bergslands viktigste kilde til sørsamisk språk og kultur|Bergsland|1941}} | ||
Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved [[Universitetet i Oslo]]. Gjennom sin veileder [[Alf Sommerfelt]] fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved ''École des Hautes Études'' og ''Institut Catholique''. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk. | |||
I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted. På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for samiske språk, og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med sørsamiske Julie Axman, noe som resulterte i utgivelsen ''Røros-samiske tekster'' (1943) og doktoravhandlingen ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk. | I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted. På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for [[samiske språk]], og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med [[sørsamer|sørsamiske]] [[Julie Axman]], noe som resulterte i utgivelsen ''[[rørossamisk|Røros-samiske]] tekster'' (1943) og doktoravhandlingen ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk. | ||
Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte han Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981. | Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte han [[Konrad Nielsen]] i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981. | ||
Sammen med professor [[Israel Ruong]] utga Bergsland en rettskrivningsnorm for nordsamisk for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951, den såkalte Bergsland-Ruong-rettskrivingen. Sammen med Gustav Hasselbrink utarbeidet han en rettskrivning for sørsamisk i 1957. En ny rettskrivningsnorm for sørsamisk kom i 1976. Bergsland skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk. Han engasjerte seg ellers aktivt i dokumentasjon av sørsamenes historie, og sto fram som en støttespiller for | Sammen med professor [[Israel Ruong]] utga Bergsland en rettskrivningsnorm for [[nordsamisk]] for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951, den såkalte [[Bergsland-Ruong-rettskrivingen]]. Sammen med [[Gustav Hasselbrink]] utarbeidet han en rettskrivning for [[sørsamisk]] i 1957. En ny rettskrivningsnorm for sørsamisk kom i 1976. Bergsland skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk. Han engasjerte seg ellers aktivt i dokumentasjon av [[sørsamer|sørsamenes]] historie, og sto fram som en støttespiller for samenes sak. | ||
Bergsland interesserte seg også for andre språk, som vest-grønlandsk og aleutisk (fra Alaska), som han også påviste at det var et slektskap mellom. Hans grammatikk over vest-grønlandsk fra 1955 regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket. Som pensjonist, i 1997, ga han ut en referansegrammatikk for aleutisk. Da hadde han i flere år allerede arbeidet for utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever. | Bergsland interesserte seg også for andre språk, som vest-grønlandsk og aleutisk (fra Alaska), som han også påviste at det var et slektskap mellom. Hans grammatikk over vest-grønlandsk fra 1955 regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket. Som pensjonist, i 1997, ga han ut en referansegrammatikk for aleutisk. Da hadde han i flere år allerede arbeidet for utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb|Knut Bergsland familiegravminne Oslo.JPG|Knut Bergsland er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 30. juli 1998 av språkprofessor Knut Tarald Taraldsen, ble Knut Bergsland beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 30. juli 1998 av språkprofessor Knut Tarald Taraldsen, ble Knut Bergsland beskrevet slik (utdrag): | ||
Linje 28: | Linje 29: | ||
*Aftenposten 30. juli 1998: nekrolog over Knut Bergsland av Knut Tarald Taraldsen. | *Aftenposten 30. juli 1998: nekrolog over Knut Bergsland av Knut Tarald Taraldsen. | ||
*[https://nbl.snl.no/Knut_Bergsland Hanne Gram Simonsen om Knut Bergsland i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Knut_Bergsland Hanne Gram Simonsen om Knut Bergsland i Norsk biografisk leksikon] | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/17b87c42bbd158a9ab4cff068b9f69d3?index=9#79 Tryggve Juul Møller m. fl.: Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957). | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/17b87c42bbd158a9ab4cff068b9f69d3?index=9#79 Tryggve Juul Møller m. fl.: ''Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957''. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957)]. | ||
{{DEFAULTSORT:Bergsland,Knut}} | {{DEFAULTSORT:Bergsland,Knut}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
Linje 36: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Språkforskere]] | [[Kategori:Språkforskere]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Samiske språk]] | |||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 16:04
Knut Bergsland (født 7. mars 1914 i Kristiania, død 9. juli 1998 i Oslo) var språkforsker, i en årrekke professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo og en foregangsmann innen forskning i samisk og aleutisk språk.
Familie
Knut Bergsland var sønn av ingeniør Einar Christian Bergsland (1882-1945) og Henriette Louise Krogh Raabe (1883-1958), og ble gift i 1940 med Henny Charlotte Holst Gram (1915-2001). Han var bror av forretningsdrivende og idrettsleder Einar Bergsland (1909-1982).
Liv og virke
Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved Universitetet i Oslo. Gjennom sin veileder Alf Sommerfelt fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved École des Hautes Études og Institut Catholique. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.
I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted. På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for samiske språk, og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med sørsamiske Julie Axman, noe som resulterte i utgivelsen Røros-samiske tekster (1943) og doktoravhandlingen Røros-lappisk grammatikk (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.
Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte han Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.
Sammen med professor Israel Ruong utga Bergsland en rettskrivningsnorm for nordsamisk for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951, den såkalte Bergsland-Ruong-rettskrivingen. Sammen med Gustav Hasselbrink utarbeidet han en rettskrivning for sørsamisk i 1957. En ny rettskrivningsnorm for sørsamisk kom i 1976. Bergsland skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk. Han engasjerte seg ellers aktivt i dokumentasjon av sørsamenes historie, og sto fram som en støttespiller for samenes sak.
Bergsland interesserte seg også for andre språk, som vest-grønlandsk og aleutisk (fra Alaska), som han også påviste at det var et slektskap mellom. Hans grammatikk over vest-grønlandsk fra 1955 regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket. Som pensjonist, i 1997, ga han ut en referansegrammatikk for aleutisk. Da hadde han i flere år allerede arbeidet for utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 30. juli 1998 av språkprofessor Knut Tarald Taraldsen, ble Knut Bergsland beskrevet slik (utdrag):
Knut Bergslands faglige bakgrunn hadde en spennvidde som yngre kolleger bare kunne undre seg over. På mange måter bygget han en bro mellom en ny generasjon lingvister og tidligere tradisjoner i norsk språkvitenskap. ... Knut Bergsland snakket med samme innsikt og fine humor om lingvistikk, banesykling og greske mynter, og han viste sjelden noen spesiell trang til å gå og legge seg tidlig. ... Han var en lærd mann og en dannet mann, i ordets beste (og egentlige) forstand. | ||
Knut Bergsland er gravlagt sammen med sin kone og sine foreldre på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Aftenposten 30. juli 1998: nekrolog over Knut Bergsland av Knut Tarald Taraldsen.
- Hanne Gram Simonsen om Knut Bergsland i Norsk biografisk leksikon
- Tryggve Juul Møller m. fl.: Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957).