Knut Kirkhorn: Forskjell mellom sideversjoner
(→Bakgrunn og lærarkarriere: faren kyrkjesongar) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Knut Kirkhorn.png|Knut Kirkhorn. Illustrasjon frå ''Verdens Gang'', 1885.}} | ||
'''[[Knut Kirkhorn|Knut Rasmusson Kirkhorn]]''' (fødd 31. mai 1830 i [[Hornindal]], død 3. mars 1885 på [[Tynset]]) frå Hornindal i [[Sogn og Fjordane]] var lærar, kyrkjesongar, gardbrukar og politikar for [[Venstre]]. Han møtte på Stortinget 1875, 1877 og 1880–85 og var fyrste [[ordførar]]en i [[Hornindal]]. </onlyinclude> | '''[[Knut Kirkhorn|Knut Rasmusson Kirkhorn]]''' (fødd 31. mai 1830 i [[Hornindal]], død 3. mars 1885 på [[Tynset]]) frå Hornindal i [[Sogn og Fjordane]] var lærar, kyrkjesongar, gardbrukar og politikar for [[Venstre]]. Han møtte på Stortinget 1875, 1877 og 1880–85 og var fyrste [[ordførar]]en i [[Hornindal]]. </onlyinclude> | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
== Gardbrukar og ordførar == | == Gardbrukar og ordførar == | ||
På Kirkhorn var det ein sterk og gamal lærdoms- og skrifttradisjon, og det hadde vore ein privat framhaldsskule på garden frå kring 1750 som Knut Kirkhorn førte vidare. I 1859 tok han over farsgarden og var bonde livet ut. Eigedommen, som var ganske stor etter vestlandske tilhøve, fødde i 1865 2 hestar og 16 storfe. Knut Kirkhorn hadde på denne tida både dreng og to tenestejenter. | |||
Kirkhorn var sentral i arbeidet med å få skilt ut Hornindal frå [[Eid kommune|Eid]] som eige herad. Dette lukkast i 1867, og Kirkhorn var [[Ordførarar i Hornindal kommune|ordførar i den nye kommunen]] frå skipinga til han døydde. | |||
== Stortinget == | == Stortinget == | ||
Linje 16: | Linje 17: | ||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== | ||
* | *{{folketelling|pf01038272001032|Knud Rasmussen|1865|Eid prestegjeld}} | ||
*Lindstøl, Tallak:''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 | *Lindstøl, Tallak:''Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Kristiania, 1914 | ||
*[http://nn.wikipedia.org/wiki/Knut_Kirkhorn Omtale i nynorsk wikipedia] | *[http://nn.wikipedia.org/wiki/Knut_Kirkhorn Omtale i nynorsk wikipedia] | ||
* ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'' nr. 31, 14. mars 1885. | * ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'' nr. 31, 14. mars 1885. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavishefte_135973}}. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01038272001032|Knut Kirkhorn}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Kirkhorn, Knut}} | {{DEFAULTSORT:Kirkhorn, Knut}} | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Hornindal kommune]] | [[Kategori:Hornindal]] | ||
[[Kategori:Volda kommune]] | |||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
Linje 34: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1830]] | [[Kategori:Fødsler i 1830]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1885]] | [[Kategori:Dødsfall i 1885]] | ||
[[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Knut Rasmusson Kirkhorn (fødd 31. mai 1830 i Hornindal, død 3. mars 1885 på Tynset) frå Hornindal i Sogn og Fjordane var lærar, kyrkjesongar, gardbrukar og politikar for Venstre. Han møtte på Stortinget 1875, 1877 og 1880–85 og var fyrste ordføraren i Hornindal.
Bakgrunn og lærarkarriere
Han var son av Rasmus Olsson og Olave Olsdotter Kirkhorn. Faren var gardbrukar og kyrkjesongar, og Knut Kirkhorn vart sjølv seminarist frå Stord i 1850. Deretter var han huslærar hos soknepresten Nils Nilssen Dahl på Eid i Nordfjord, Walter Scott Dahl var då ein av elevane hans. Han var lærar og kyrkjesongar etter faren i heimbygda Hornindal frå 1852.
Gardbrukar og ordførar
På Kirkhorn var det ein sterk og gamal lærdoms- og skrifttradisjon, og det hadde vore ein privat framhaldsskule på garden frå kring 1750 som Knut Kirkhorn førte vidare. I 1859 tok han over farsgarden og var bonde livet ut. Eigedommen, som var ganske stor etter vestlandske tilhøve, fødde i 1865 2 hestar og 16 storfe. Knut Kirkhorn hadde på denne tida både dreng og to tenestejenter.
Kirkhorn var sentral i arbeidet med å få skilt ut Hornindal frå Eid som eige herad. Dette lukkast i 1867, og Kirkhorn var ordførar i den nye kommunen frå skipinga til han døydde.
Stortinget
Kirkhorn vart vald som 4. vararepresentant for Nordre Bergenhus i 1870 og som 2. vararepresentant i 1873, og han møtte fyrste gongen på Stortinget frå 20. februar 1875 og ut sesjonen. Som 1. vararepresentant etter valet i 1876 møtte han på 1877-sesjonen. På dei to neste vala kom han inn på fast plass, så han møtte på Stortinget 1880-1885. Han var i desse åra (og i 1877) medlem av kyrkjekomiteen, og i 1885 var han ein av dei 41 framleggsstillarane bak jamstellingsvedtaket mellom landsmålet og bokspråket. Han var 1880-85 også medlem av Lagtinget, og var såleis 1883-84 medlem av riksretten.
Den 2. mars 1885 vart han permittert på grunn av sjukdom, og dagen etter døydde han på Tynset på veg heim med toget.
Kjelder og litteratur
- Knud Rasmussen i folketelling 1865 for Eid prestegjeld fra Digitalarkivet
- Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914
- Omtale i nynorsk wikipedia
- Verdens Gang nr. 31, 14. mars 1885. Digital versjon på Nettbiblioteket.