Knut Knutsen (1903–1969): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenke)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Hotell Royal Christiania Oslo 2011.jpg |''[[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]]'' i Oslo sto ferdig til vinter-OL i 1952. Det var da landets største. Fra 1990 har navnet vært ''Royal Christiania''.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Hotell Royal Christiania Oslo 2011.jpg |''[[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]]'' i Oslo sto ferdig til vinter-OL i 1952. Det var da landets største. Fra 1990 har navnet vært ''Royal Christiania''.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre | Arkitekt Knut Knutsen gravminne.jpg|Arkitekt Knut Knutsen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|Arkitekt Knut Knutsen gravminne.jpg|Arkitekt Knut Knutsen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|Knut Knutsen hytte Portør.png|Knutsens hytte i [[Portør]], tilpasset terrenget, oppført 1949.|Talette Rørvik Simonsen/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1949-1951}}
'''[[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]''' (født [[4. desember]] [[1903]] i [[Oslo]], død [[9. juli ]]i  [[1969]] i [[Kragerø]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1925-1969. Han var utdanna ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i  1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925-1928, Ole Øvergaard 1928-1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966. Han er rekna som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar.
'''[[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]''' (født [[4. desember]] [[1903]] i [[Oslo]], død [[9. juli ]]i  [[1969]] i [[Kragerø]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1925-1969. Han var utdanna ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i  1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925-1928, Ole Øvergaard 1928-1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966. Han er rekna som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar.
   
   

Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 09:21

Hotell Viking i Oslo sto ferdig til vinter-OL i 1952. Det var da landets største. Fra 1990 har navnet vært Royal Christiania.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Arkitekt Knut Knutsen er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Knutsens hytte i Portør, tilpasset terrenget, oppført 1949.
Foto: Talette Rørvik Simonsen/Nasjonalmuseet (1949-1951).

Knut Knutsen (født 4. desember 1903 i Oslo, død 9. juli i 1969 i Kragerø) var en arkitekt som virka i Oslo i perioden 1925-1969. Han var utdanna ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925-1928, Ole Øvergaard 1928-1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966. Han er rekna som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar.

I Bodø har han teikna Storgata 7, forretningsgård for Gustav Moe. (ARK Odds) Moe engasjerte Knutsen i 1945, bygningen vart reist i 1949. Han har også teikna Storgata 28, forretningsgard for O Johanson manufaktur, 1949 og Storgata 30. Forretningsgård for Tjærandsen.

Bland hans andre arbeid kan særleg nemnast hans eige sommarhus i Portør 1949, Hotell Viking i Oslo i 1952, Strand HotelGjøvik, Folkets hus i Oslo og Holmen kirke i Asker frå 1965. Han har også teikna Norges ambassade i Stockholm, 1952.

Knut Knudsen var nevø av arkitektane Finn Knudsen (1864–1911) og Sverre Knudsen (1872-1954).

Kjelder og lenker



Senter for gjenreisningsarkitektur logo.jpg Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter.