Kongsten fort: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (46 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|kongsten_vest.JPG|Kongsten fort sett fra Den dekkede vei.}} | |||
'''[[Kongsten fort]]''' er et av [[Fredrikstad festning]]s fremskutte verk. Fortet ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]]. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med [[hornverk]], [[redanger]], [[kurtine]]r og [[tenaljeverk]]. | |||
Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot | Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig [[skanse]] av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt ''Svenskeskremme'', dens formål var dermed tydelig.</onlyinclude> | ||
Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor [[Hans Rasmus van der Pfordten]]. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra [[Det Bergenshusiske regiment|Det Bergenshusiske]] og [[Det Smålenske regiment]] i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet ''Christiansten Fort'' etter kong [[Christian V av Danmark-Norge|Christian V]]s besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten. | |||
{{thumb|Kongsten fort.jpg|Kart over fortet tegnet en gang mellom 1692 og 1734.}} | |||
== Fortets bygninger og befestningsanlegg == | |||
[[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]] planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en [[donjon]]. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger. | |||
De ulike befestningselementene på Kongsten, som [[hornverk]], [[redanger]] og [[tenaljeverk]], skulle beskytte hverandre, og kunne bestrykes fra de andre. | |||
'''Kommandantboligen''' ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via [[hornverket]]. | |||
'''Proviantmagasinet''' sto endelig ferdig i 1699, mens murverket i hovedsak sto ferdig i 1684. Bygningen består av to hvelvede rom. Tidligere var rommene inndelt i to etasjer med tømmergulv. Her oppbevarte man proviant for fortet, mens krutt ble oppbevart i kjelleren. Proviantmagasinet ble også benyttet som matsal og oppholdsrom for soldatene. I sør var det et kanonbatteri for fire kanoner. | |||
'''Brønnhuset''' sto ferdig i 1692 og er oppført i gråsten med en murt hvelving. | |||
'''Portvakten''' ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidligere tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de i 1741 erstattet av dagens murbygning. Nord for porten ligger en vaktstue for soldatene, og syd for porten er det et rom for offisersvakten. | |||
'''Kasemattene''', de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Bare fire av disse rommene finnes fortsatt. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for [[kurtine|portkurtinen]] og i [[redang]]en nord for den, er det kasematter med kanonstillinger. | |||
'''Vestre redang''' del av festningsanlegget formet som en utstikker fra muren mot vest. Her er to [[kasematt]]er beregnet til mannskapsrom. Det nordlige rommet har plass for en nedsenket kanon som kunne bestryke [[hornverk]]et. Rommene har også blitt benyttet som kruttlager og til å dyrke sopp. Over redangen stod fra 1774 til 1873 et [[blokkhus]] i tømmer. | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | <gallery> | ||
: | Fil:Fredrikstad, Kongsten fort - Riksantikvaren-T015 01 0211.jpg|Fortet i 1900. {{byline|F.H. Werenskiold}} | ||
: | Fil:Fredrikstad, Kongsten fort - Riksantikvaren-T015 01 0247.jpg|{{byline|F.H. Werenskiold}} | ||
:Bilde: | Fil:Fredrikstad, Kongsten fort 2.JPG|Kongsten fort på et gammelt bilde, før trær ble plantet på murkronen. {{byline|[[Stangebyesamlingen]] / Fredrikstad museum}} | ||
Fil:Fredrikstad, Kongsten fort - no-nb digifoto 20140425 00008 bldsa PK13006.jpg|Fortet og inngangen i 1911. {{byline|Anton Olsen}} | |||
Fil:Fredrikstad, Kongsten fort - no-nb digifoto 20140425 00006 bldsa PK13003.jpg|Fortet og inngangen, med en teltleir til venstre for fortet, 1915–20. {{byline|Sigurd Østberg}} | |||
Fil:Fredrikstad, Kongsten fort - no-nb digifoto 20150916 00094 bldsa PK06281.jpg|Fortet og inngangen, 1920–40. {{byline|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Fredrikstad, Kongsten festning - no-nb digifoto 20140425 00020 bldsa PK13042.jpg|Fortet og inngangen, 1920–25. {{byline|Carl Gustav Normann}} | |||
Fil:Fredrikstad, Kongsten fort - no-nb digifoto 20150807 00170 bldsa PK06298.jpg|Fortet og inngangen, 1920–30. {{byline|J.H. Küenholdt A/S}} | |||
Fil:Fredrikstad, Kongsten festning - no-nb digifoto 20151009 00286 bldsa PK06499.jpg|Fortet og inngangen, 1920–40. {{byline|Sigurd Østberg}} | |||
Fil:Fredrikstad, Kongsten festning - no-nb digifoto 20151113 00147 bldsa PK06667.jpg|Fortet og inngangen, 1930–50. {{byline|Ukjent / Eberh. B. Oppi}} | |||
Fil:Fredrikstad, Kongsten fort - no-nb digifoto 20140425 00007 bldsa PK13004.jpg|Fortet fra sørøst i 1934. {{byline|Anton Olsen}} | |||
Fil:Fredrikstad, Kongsten fort - no-nb digifoto 20150916 00098 bldsa PK06396.jpg|Fortet fra vest rundt 1920-40. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Kongsten1.JPG|Fortet sett fra Den dekkede vei. {{byline|Trond Svandal|2008}} | |||
Bilde:kongsten proviant.jpg|Proviantmagasinet | |||
Bilde:kongsten brønn.jpg|Brønnhuset | |||
Bilde:kongsten v_redang.jpg|Vestre redang med kasematter | |||
Bilde:kongsten corpsdegarde.JPG|De to vaktstuene på Kongsten | |||
Bilde:Kongsten_hornverk.JPG|Hornverket sett fra nord | |||
Bilde:Kongsten kommandantbolig .JPG|Kommandantboligen fra 1734 | |||
Bilde:Kongsten fort 300 år ølbrikke 1985.jpg|Ølbrikke som markerer 300-årsjubileet for Kongsten fort. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Kilder == | |||
*Scheen, Rolf: ''Kongsten fort 300 år 1685-1985'', Fredrikstad 1985 | |||
*{{Widerberg 1934}}. | |||
*Svandal, T: ''Blokkhuset på Kongsten'' i ''[[MindreAlv]]'' XIII, Fredrikstad 2009 | |||
== Eksterne lenker == | |||
* {{kulturminne|90310}} | |||
{{Fredrikstad festning}} | {{Fredrikstad festning}} | ||
[[Kategori:Festningsverk]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad festning]] | [[Kategori:Fredrikstad festning]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad museum]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | |||
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | [[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]] | ||
{{artikkelkoord|59.197815|N|10.962756|Ø}} | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 11. okt. 2023 kl. 07:14
Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Fortet ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.
Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig.
Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra Det Bergenshusiske og Det Smålenske regiment i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet Christiansten Fort etter kong Christian Vs besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten.
Fortets bygninger og befestningsanlegg
Cicignon planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en donjon. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger.
De ulike befestningselementene på Kongsten, som hornverk, redanger og tenaljeverk, skulle beskytte hverandre, og kunne bestrykes fra de andre.
Kommandantboligen ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via hornverket.
Proviantmagasinet sto endelig ferdig i 1699, mens murverket i hovedsak sto ferdig i 1684. Bygningen består av to hvelvede rom. Tidligere var rommene inndelt i to etasjer med tømmergulv. Her oppbevarte man proviant for fortet, mens krutt ble oppbevart i kjelleren. Proviantmagasinet ble også benyttet som matsal og oppholdsrom for soldatene. I sør var det et kanonbatteri for fire kanoner.
Brønnhuset sto ferdig i 1692 og er oppført i gråsten med en murt hvelving.
Portvakten ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidligere tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de i 1741 erstattet av dagens murbygning. Nord for porten ligger en vaktstue for soldatene, og syd for porten er det et rom for offisersvakten.
Kasemattene, de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Bare fire av disse rommene finnes fortsatt. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for portkurtinen og i redangen nord for den, er det kasematter med kanonstillinger.
Vestre redang del av festningsanlegget formet som en utstikker fra muren mot vest. Her er to kasematter beregnet til mannskapsrom. Det nordlige rommet har plass for en nedsenket kanon som kunne bestryke hornverket. Rommene har også blitt benyttet som kruttlager og til å dyrke sopp. Over redangen stod fra 1774 til 1873 et blokkhus i tømmer.
Galleri
Fortet i 1900.Foto: F.H. Werenskiold
Foto: F.H. Werenskiold
Kongsten fort på et gammelt bilde, før trær ble plantet på murkronen.Foto: Stangebyesamlingen / Fredrikstad museum
Fortet og inngangen i 1911.Foto: Anton Olsen
Fortet og inngangen, med en teltleir til venstre for fortet, 1915–20.Foto: Sigurd Østberg
Fortet og inngangen, 1920–40.Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
Fortet og inngangen, 1920–25.Foto: Carl Gustav Normann
Fortet og inngangen, 1920–30.Foto: J.H. Küenholdt A/S
Fortet og inngangen, 1920–40.Foto: Sigurd Østberg
Fortet og inngangen, 1930–50.Foto: Ukjent / Eberh. B. Oppi
Fortet fra sørøst i 1934.Foto: Anton Olsen
Fortet fra vest rundt 1920-40.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Fortet sett fra Den dekkede vei.Foto: Trond Svandal (2008).
Proviantmagasinet
Brønnhuset
Vestre redang med kasematter
De to vaktstuene på Kongsten
Hornverket sett fra nord
Kommandantboligen fra 1734
Ølbrikke som markerer 300-årsjubileet for Kongsten fort.
Kilder
- Scheen, Rolf: Kongsten fort 300 år 1685-1985, Fredrikstad 1985
- Widerberg, C.S.: «Festningen» i Fredrikstad. Gamlebyen og festningen, utg. Riksantikvariatet, Oslo 1934.
- Svandal, T: Blokkhuset på Kongsten i MindreAlv XIII, Fredrikstad 2009
Eksterne lenker
- Kongsten fort på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no