Krist kirkegård

Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Christkirken, og har ikke vært i bruk siden 1800-tallet. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark.

Opprettelsen

Etter bybrannen i 1624 bestemte Christian IV at byen skulle bygges opp ved Akershusneset. Den første kirken som sto ferdig i Christiania var Christkirken, et lite trekapell som ble reist i 1626. I 1639 var Hellig Trefoldigheds kirke klar, men da den brant i 1686 ble Christkirken igjen byens hovedkirke. Slik var det inntil Vår Frelsers kirke sto klar elleve år senere.

Kirkegården ved Christkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en lite kirkegård ved Christkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den.

Militær kirkegård

Kirkegården tilhørte militærvesenet, og den fikk derfor på folkemunne navnet «Krigs kirkegård». Kirken ble stående til 1756, da den ble revet, og ble brukt som gravkapell.

Videre utvikling

I 1835 ble byen rammet av kolera, og dødstallet førte til nytt behov for flere gravplasser. Kirkegården ble derfor utvidet slik at den nådde ned til Møllergata. Den var i bruk gjennom resten av 1800-tallet. Edvard Munchs mor, som døde av tuberkulose bare tretti år gammel, ble gravlagt der ettersom hennes mann var militærlege. Sønnen malte flere bilder av hennes gravsted. De viser et ganske annerledes område enn det man finner i dag, ettersom Deichmanske bibliotek ble bygget senere. Edvard Munchs søster og far ble senere også gravlagt der.

Like etter andre verdenskrig var det stor utvikling i området, og da Grubbegata ble anlagt delte den kirkegården i to. På den nederste delen ble gravene slettet, og området ble en park. Den øvre delen ble stående og forfalle, og var avlåst inntil den ble rehabilitert og gjenåpnet som minnepark i 1999.

Graver

Blant personene hvis graver er bevart finnes, i tillegg til Peststøtten på fellesgrava fra 1654:

• Nicolay Johan Lohmann Krog (1787–1856), sjef for Krigsskolen, statsråd i armédepartementet, regjeringens formann
• Andreas Samuel Krebs (1767–1818), offiser, kjent som «helten fra Matrand» etter krigen mot Sverige 1814
• August Friedrich von Wackenitz (1726–1808), general
• Christian Munch (1817–1889), lege, Edvard Munchs far
• Laura Munch (1838–1868), Edvard Munchs mor
• Sofie Munch (1862–1877), Edvard Munchs søster
• Niels Treschow (1751–1833), professor i filosofi
• Fredrik Wilhelm Bruenech Stabell (1763–1836), general og øverstkommanderende for Hæren, Eidsvollsmann
• Palle Rømer Fleischer (1781&ndash1851), generalløytnant, statsråd i armédepartementet, Eidsvollsmann

Litteratur

• Haaland, Øyvind (red.) og Mellum, Mari: Her hviler… – Kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum, Oslo kommune Gravferdsetaten, Oslo 1999