Kristinelundveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Opprettet eiendomstabell og flyttet bilde- og tekstinfo dit.)
Linje 5: Linje 5:
Veien fikk navn i1914 etter eiendommen Kristinelund. Dette er en boliggate preget av patrisiervillaer. I perioden 1911-1929, og særlig i jobbetiden, ble det oppført en rekke større villaer langs vestsiden av veien. Mellom 1928 og 1933 ble det på østsiden (ilike nummer) bygd 11 hus i to eller tre etasjer. Denne østsiden av veien hadde opprinnelig vært den vestligste delen av hagen til [[Villa Otium]], og ble skilt ut i forbindelse med at denne eiendommen ble kjøpt av og overtatt av [[USAs ambassade|den amerikanske ambassaden]] i 1924.
Veien fikk navn i1914 etter eiendommen Kristinelund. Dette er en boliggate preget av patrisiervillaer. I perioden 1911-1929, og særlig i jobbetiden, ble det oppført en rekke større villaer langs vestsiden av veien. Mellom 1928 og 1933 ble det på østsiden (ilike nummer) bygd 11 hus i to eller tre etasjer. Denne østsiden av veien hadde opprinnelig vært den vestligste delen av hagen til [[Villa Otium]], og ble skilt ut i forbindelse med at denne eiendommen ble kjøpt av og overtatt av [[USAs ambassade|den amerikanske ambassaden]] i 1924.


*Nr. 2: Trevilla fra 1911, ark. [[Ivar Næss]]. Blant annet brukt som behandlingshjem for ungdom. Den senere generalmajor [[Jacob Hvinden Haug]] (1880-1961) bodde her i store deler av mellomkrigstiden.
==Eiendommer==
*Nr. 4: Stor nybarokk villa oppført for skipsreder [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] i 1912, arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], var Oslo-resident for [[Josef Terboven]] under [[andre verdenskrig]], nå kinesisk ambassadørbolig.
{| class="wikitable"
*Nr. 7: Villa i [[funksjonalisme]] oppført for ingeniør Chr. Otto Rode i 1930, ark. [[Magnus Poulsson]].
!
*Nr. 9 og 11: fra 1928-1933, ark. [[Jacob Christie Kielland]].
!
*Nr. 14: ''Kristinelund'', oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar [[Fredrik Wilhelm Keyser]], ark. [[Christian Heinrich Grosch]], ombygd 1902 ved [[Hjalmar Welhaven]] og i 1914 ved [[Arnstein Arneberg]].
!
*Nr. 15: Villa i [[funksjonalisme]], oppført i 1933/1934, arkitekter [[Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]
!
*Nr. 17: Villa i [[funksjonalisme]] oppført i 1932, arkitekter [[Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]
!
*Nr. 20: Villa for [[Nils Olaf Young Fearnley (1881–1961)|Nils Olaf Young Fearnley]] (1881–1961), ark. [[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Morgenstierne]], tildelt [[Sundts premie]] i [[1918]]
|-
* Nr. 22: Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde i 1916, ark. [[Einar Engelstad]]. Under krigen brukt av den tyske domstolen ''[[SS- und Polizeigericht Nord]]''. Flere nordmenn, blant dem [[Rolf Wickstrøm]] og [[Viggo Hansteen]], ble dømt til døden her.
|2
*Nr. 25: Villa bygd for skipsreder Kaare Schøning, oppført 1932, ark. [[Nicolai Beer]], nå Tyrkias ambassadørbolig.
|
 
|
== Galleri ==
|Trevilla fra 1911, ark. [[Ivar Næss]]. Blant annet brukt som behandlingshjem for ungdom. Den senere generalmajor [[Jacob Hvinden Haug]] (1880-1961) bodde her i store deler av mellomkrigstiden.
<gallery>
|[[Fil:Kristinelundveien 2.jpg|180px]]
Fil:Kristinelundveien 2.jpg|Nr. 2: Villa fra 1911, ark. [[Ivar Næss]].{{byline|Kjetil Ree|2009}}
|-
Fil:Kristinelundveien 4.jpg|Nr. 4: Stor [[nybarokk]] villa oppført 1912, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]].{{byline|Kjetil Ree|2009}}
|4
Fil: Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg |Nr. 22: Villa oppført 1916, ark. [[Einar Engelstad]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
|
Fil:Kristinelundveien 25 Oslo 2015.jpg|Nr. 25: Villa Schøning, oppført 1932, ark. [[Nicolai Beer]]. Nå Tyrkias ambassadørbolig.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
|
</gallery>
|Stor nybarokk villa oppført for skipsreder [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] i 1912, arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], var Oslo-resident for [[Josef Terboven]] under [[andre verdenskrig]], nå kinesisk ambassadørbolig.
|[[Fil:Kristinelundveien 4.jpg|180px]]
|-
|7
|
|
|Villa i [[funksjonalisme]] oppført for ingeniør Chr. Otto Rode i 1930, ark. [[Magnus Poulsson]].
|
|-
|9, 11
|
|
|fra 1928-1933, ark. [[Jacob Christie Kielland]].
|
|-
|14
|
|
|''Kristinelund'', oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar [[Fredrik Wilhelm Keyser]], ark. [[Christian Heinrich Grosch]], ombygd 1902 ved [[Hjalmar Welhaven]] og i 1914 ved [[Arnstein Arneberg]].
|
|-
|15
|
|
|Villa i [[funksjonalisme]], oppført i 1933/1934, arkitekter [[Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]
|
|-
|17
|
|
|Villa i [[funksjonalisme]] oppført i 1932, arkitekter [[Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]
|
|-
|19
|
|
|
|
|-
|20
|
|
|Villa for [[Nils Olaf Young Fearnley (1881–1961)|Nils Olaf Young Fearnley]] (1881–1961), ark. [[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Morgenstierne]], tildelt [[Sundts premie]] i [[1918]]
|
|-
|22
|
|
|Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde i 1916, ark. [[Einar Engelstad]]. Under krigen brukt av den tyske domstolen ''[[SS- und Polizeigericht Nord]]''. Flere nordmenn, blant dem [[Rolf Wickstrøm]] og [[Viggo Hansteen]], ble dømt til døden her.
|[[Fil:Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg|180px]]
|-
|25
|
|
|Villa bygd for skipsreder Kaare Schøning, oppført 1932, ark. [[Nicolai Beer]], nå Tyrkias ambassadørbolig.
|[[Fil:Kristinelundveien 25 Oslo 2015.jpg|180px]]
|}


==Kilder==
==Kilder==

Sideversjonen fra 30. sep. 2022 kl. 21:09

Motiv fra Kristinelundveien i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Kristinelundveien på Frogner i Bydel Frogner i Oslo går mellom Bygdøy allé og Solheimgata.

Veien fikk navn i1914 etter eiendommen Kristinelund. Dette er en boliggate preget av patrisiervillaer. I perioden 1911-1929, og særlig i jobbetiden, ble det oppført en rekke større villaer langs vestsiden av veien. Mellom 1928 og 1933 ble det på østsiden (ilike nummer) bygd 11 hus i to eller tre etasjer. Denne østsiden av veien hadde opprinnelig vært den vestligste delen av hagen til Villa Otium, og ble skilt ut i forbindelse med at denne eiendommen ble kjøpt av og overtatt av den amerikanske ambassaden i 1924.

Eiendommer

2 Trevilla fra 1911, ark. Ivar Næss. Blant annet brukt som behandlingshjem for ungdom. Den senere generalmajor Jacob Hvinden Haug (1880-1961) bodde her i store deler av mellomkrigstiden. Kristinelundveien 2.jpg
4 Stor nybarokk villa oppført for skipsreder Thomas Fearnley i 1912, arkitekt Henrik Bull, var Oslo-resident for Josef Terboven under andre verdenskrig, nå kinesisk ambassadørbolig. Kristinelundveien 4.jpg
7 Villa i funksjonalisme oppført for ingeniør Chr. Otto Rode i 1930, ark. Magnus Poulsson.
9, 11 fra 1928-1933, ark. Jacob Christie Kielland.
14 Kristinelund, oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar Fredrik Wilhelm Keyser, ark. Christian Heinrich Grosch, ombygd 1902 ved Hjalmar Welhaven og i 1914 ved Arnstein Arneberg.
15 Villa i funksjonalisme, oppført i 1933/1934, arkitekter Henrik Nissen og Gunnar Brynning
17 Villa i funksjonalisme oppført i 1932, arkitekter Henrik Nissen og Gunnar Brynning
19
20 Villa for Nils Olaf Young Fearnley (1881–1961), ark. Christian Morgenstierne, tildelt Sundts premie i 1918
22 Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde i 1916, ark. Einar Engelstad. Under krigen brukt av den tyske domstolen SS- und Polizeigericht Nord. Flere nordmenn, blant dem Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen, ble dømt til døden her. Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg
25 Villa bygd for skipsreder Kaare Schøning, oppført 1932, ark. Nicolai Beer, nå Tyrkias ambassadørbolig. Kristinelundveien 25 Oslo 2015.jpg

Kilder


Koordinater: 59.9211318° N 10.6980897° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kristinelundveien_(Oslo)&oldid=1773652»