Kristinelundveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Kristinelundveien Oslo 2015.jpg|Motiv fra Kristinelundveien i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
'''[[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]]''' på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går mellom [[Bygdøy allé]] og [[Solheimgata]]. | '''[[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]]''' på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går mellom [[Bygdøy allé]] og [[Solheimgata]]. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
*Nr. 2: Trevilla fra 1911, ark. [[Ivar Næss]]. Blant annet brukt som behandlingshjem for ungdom. Den senere generalmajor [[Jacob Hvinden Haug]] (1880-1961) bodde her i store deler av mellomkrigstiden. | *Nr. 2: Trevilla fra 1911, ark. [[Ivar Næss]]. Blant annet brukt som behandlingshjem for ungdom. Den senere generalmajor [[Jacob Hvinden Haug]] (1880-1961) bodde her i store deler av mellomkrigstiden. | ||
*Nr. 4: Stor nybarokk villa oppført for skipsreder [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] i 1912, arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], var Oslo-resident for [[Josef Terboven]] under [[andre verdenskrig]], nå kinesisk ambassadørbolig. | *Nr. 4: Stor nybarokk villa oppført for skipsreder [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] i 1912, arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], var Oslo-resident for [[Josef Terboven]] under [[andre verdenskrig]], nå kinesisk ambassadørbolig. | ||
*Nr. 7: | *Nr. 7: Villa i [[funksjonalisme]] oppført for ingeniør Chr. Otto Rode i 1930, ark. [[Magnus Poulsson]]. | ||
*Nr. 9 og 11: fra 1928-1933, ark. [[Jacob Christie Kielland]]. | *Nr. 9 og 11: fra 1928-1933, ark. [[Jacob Christie Kielland]]. | ||
*Nr. 14: ''Kristinelund'', oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar [[Fredrik Wilhelm Keyser]], ark. [[Christian Heinrich Grosch]], ombygd 1902 ved [[Hjalmar Welhaven]] og i 1914 ved [[Arnstein Arneberg]]. | *Nr. 14: ''Kristinelund'', oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar [[Fredrik Wilhelm Keyser]], ark. [[Christian Heinrich Grosch]], ombygd 1902 ved [[Hjalmar Welhaven]] og i 1914 ved [[Arnstein Arneberg]]. | ||
*Nr. 15: | *Nr. 15: Villa i [[funksjonalisme]], oppført i 1933/1934, arkitekter [[Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]] | ||
*Nr. 17: Villa i [[funksjonalisme]] oppført i 1932, arkitekter [[Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]] | |||
*Nr. 20: Villa for [[Nils Olaf Young Fearnley (1881–1961)|Nils Olaf Young Fearnley]] (1881–1961), ark. [[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Morgenstierne]], tildelt [[Sundts premie]] i [[1918]] | *Nr. 20: Villa for [[Nils Olaf Young Fearnley (1881–1961)|Nils Olaf Young Fearnley]] (1881–1961), ark. [[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Morgenstierne]], tildelt [[Sundts premie]] i [[1918]] | ||
* Nr. 22: Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde i 1916, ark. [[Einar Engelstad]]. Under krigen brukt av den tyske domstolen ''[[SS- und Polizeigericht Nord]]''. Flere nordmenn, blant dem [[Rolf Wickstrøm]] og [[Viggo Hansteen]], ble dømt til døden her. | * Nr. 22: Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde i 1916, ark. [[Einar Engelstad]]. Under krigen brukt av den tyske domstolen ''[[SS- und Polizeigericht Nord]]''. Flere nordmenn, blant dem [[Rolf Wickstrøm]] og [[Viggo Hansteen]], ble dømt til døden her. | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 11. okt. 2020 kl. 13:17
Motiv fra Kristinelundveien i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Kristinelundveien på Frogner i Bydel Frogner i Oslo går mellom Bygdøy allé og Solheimgata.
Veien fikk navn i1914 etter eiendommen Kristinelund. Dette er en boliggate preget av patrisiervillaer. I perioden 1911-1929, og særlig i jobbetiden, ble det oppført en rekke større villaer langs vestsiden av veien. Mellom 1928 og 1933 ble det på østsiden (ilike nummer) bygd 11 hus i to eller tre etasjer. Denne østsiden av veien hadde opprinnelig vært den vestligste delen av hagen til Villa Otium, og ble skilt ut i forbindelse med at denne eiendommen ble kjøpt av og overtatt av den amerikanske ambassaden i 1924.
- Nr. 2: Trevilla fra 1911, ark. Ivar Næss. Blant annet brukt som behandlingshjem for ungdom. Den senere generalmajor Jacob Hvinden Haug (1880-1961) bodde her i store deler av mellomkrigstiden.
- Nr. 4: Stor nybarokk villa oppført for skipsreder Thomas Fearnley i 1912, arkitekt Henrik Bull, var Oslo-resident for Josef Terboven under andre verdenskrig, nå kinesisk ambassadørbolig.
- Nr. 7: Villa i funksjonalisme oppført for ingeniør Chr. Otto Rode i 1930, ark. Magnus Poulsson.
- Nr. 9 og 11: fra 1928-1933, ark. Jacob Christie Kielland.
- Nr. 14: Kristinelund, oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar Fredrik Wilhelm Keyser, ark. Christian Heinrich Grosch, ombygd 1902 ved Hjalmar Welhaven og i 1914 ved Arnstein Arneberg.
- Nr. 15: Villa i funksjonalisme, oppført i 1933/1934, arkitekter Henrik Nissen og Gunnar Brynning
- Nr. 17: Villa i funksjonalisme oppført i 1932, arkitekter Henrik Nissen og Gunnar Brynning
- Nr. 20: Villa for Nils Olaf Young Fearnley (1881–1961), ark. Christian Morgenstierne, tildelt Sundts premie i 1918
- Nr. 22: Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde i 1916, ark. Einar Engelstad. Under krigen brukt av den tyske domstolen SS- und Polizeigericht Nord. Flere nordmenn, blant dem Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen, ble dømt til døden her.
- Nr. 25: Villa bygd for skipsreder Kaare Schøning, oppført 1932, ark. Nicolai Beer, nå Tyrkias ambassadørbolig.
Galleri
Villa fra 1911, ark. Ivar Næss.Foto: Kjetil Ree (2009).
Nr. 22: Villa oppført 1916, ark. Einar Engelstad.Foto: Stig Rune Pedersen
Nr. 25: Villa Schøning, oppført 1932, ark. Nicolai Beer. Nå Tyrkias ambassadørbolig.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.