Løkeberg (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Løkeberg''', gårdsnr. 8 i Bærum, Løkebergtunet 6–8. I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løk...) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]]''' | {{Infoboks gard | ||
| målform = bm | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Løkeberg | |||
| bilde = Løkeberg Bærum.jpg | |||
| bildetekst = {{byline|Ivar Knutsen/[[Bærum bibliotek]]|1934}} | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = [[Eldre jernalder]] | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Haslum (strøk i Bærum)|Haslum]]/[[Avløs (Bærum)|Avløs]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | |||
| fylke = [[Akershus]] | |||
| gnr = 8 | |||
| bnr = | |||
| areal = | |||
| bruk = | |||
| type = [[Matrikkelgård]] | |||
| gateadr = Løkebergtunet 6–8 | |||
| postnr = 1344 Haslum | |||
}} | |||
{{thumb|Løkeberg gård 230805.jpg|Våningshuset på Løkeberg slik det framstår i 2023.|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
'''[[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 8. Den har adresse [[Løkebergtunet]] 6–8. | |||
I 1578 skrevet ''Løkeberrigk'', i 1617 ''Løggebergh'', tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under [[Nesøygodset]], [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] og [[Bærums Verk]] ved gårdsoppkjøperne [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Frandsen]], Jakob Didrichsen og [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]]; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i [[Øverlandselva]], derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av [[Bærum kommune]], i 1923 registrert som [[Tveter pukkverk]]. Nedlagt etter [[andre verdenskrig]] og utbygd med kontorbedrifter. | |||
Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av [[Blommenholm (gård i Bærum)|Blommenholm]], Løkeberg og [[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]] sammen om å starte fiskeoppdrett i [[Engervannet]]. Forsøket ble oppgitt etter få år. | Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av [[Blommenholm (gård i Bærum)|Blommenholm]], Løkeberg og [[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]] sammen om å starte fiskeoppdrett i [[Engervannet]]. Forsøket ble oppgitt etter få år. | ||
Gården [[seter|setret]] på [[Løkebergseterhøgda|Løkebergseter]] i [[Leuchemarken]] i [[Bærumsmarka]], sør for [[Tjæregrashøgda]]. | |||
== Øvre Løkeberg == | == Øvre Løkeberg == | ||
Linje 15: | Linje 44: | ||
Områdene Trollerud og Nordmarka ble rundt 1900 utskilt til arbeiderbruk, med navn som Østli, Fredheim, Myrli, Åsly, Nordby, Løkås og Korsmo. | Områdene Trollerud og Nordmarka ble rundt 1900 utskilt til arbeiderbruk, med navn som Østli, Fredheim, Myrli, Åsly, Nordby, Løkås og Korsmo. | ||
== Kilder == | |||
*{{Bærum historie}} | |||
*{{Matrikkel Akershus amt 1904}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9069783|N|10.5537001|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9069783|N|10.5537001|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] |
Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 13:58
Løkeberg | |
---|---|
Foto: Ivar Knutsen/Bærum bibliotek (1934).
| |
Rydda: | Eldre jernalder |
Sted: | Haslum/Avløs |
Fylke: | Akershus |
Kommune: | Bærum |
Gnr.: | 8 |
Type: | Matrikkelgård |
Adresse: | Løkebergtunet 6–8 |
Postnummer: | 1344 Haslum |
Løkeberg er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 8. Den har adresse Løkebergtunet 6–8.
I 1578 skrevet Løkeberrigk, i 1617 Løggebergh, tydet som «løk langs berget». Løkeberg kom på 1600-tallet, i likhet med flere nabogårder, under Nesøygodset, Kjørbo og Bærums Verk ved gårdsoppkjøperne Knud Frandsen, Jakob Didrichsen og Anna Felber Krefting; senere mange eierskifter. Løkeberg hadde sag og kvern i Øverlandselva, derav navnene Sagfossen ved Presteveien og Kvernfossen lenger ned. Gårdens kalkovn lå øst for Øverlandselva, nord for der Kahans gartneri kom senere. Løkeberg leverte i 1601–02 79 tonn kalk til Akershus festning. I 1826 ble Løkeberg matrikulert med 490 dekar, 7 hester, 22 storfe og 27 sauer. Steinbrudd ble drevet i Bjørnekollen før 1843, senere kjøpt av Bærum kommune, i 1923 registrert som Tveter pukkverk. Nedlagt etter andre verdenskrig og utbygd med kontorbedrifter.
Gården ble i 1843-44 delt i Øvre (vestre) og Nedre (østre) Løkeberg. Gårdene var sammen pålagt å holde artillerihest, med skifte hvert 10. år. I 1869 gikk eierne av Blommenholm, Løkeberg og Løkke sammen om å starte fiskeoppdrett i Engervannet. Forsøket ble oppgitt etter få år.
Gården setret på Løkebergseter i Leuchemarken i Bærumsmarka, sør for Tjæregrashøgda.
Øvre Løkeberg
Jordbrukstellingen i 1939 viser for Øvre Løkeberg 80 dekar dyrket jord og 42 dekar utmark, 2 frukttrær og 6 bærbusker, 1 hest, 20 storfe, radså- og slåmaskin, sleperiver, høyvender, potetopptaker, treskeverk, separator, elektromotor, 2 arbeidskjerrer og 2 høyvogner. Samme år ble Løkeberg gartneri (Presteveien 6) ført opp med 6 dekar dyrket og 54 dekar med «annet». Bærbusker dekket 2 dekar og prydbusker 1 dekar, i tillegg ble anført 130 frukttrær.
Nedre Løkeberg
Nedre Løkeberg lå ved Ekeberg bro over Gjønnesbekken. Like ved anla Thorvald Løkeberg pottemakeri, ligningstaksert i 1913 som «Løkeberg lervarefabrikk kr. 17 000» (i dag Kirkeveien 59). Leire ble tatt ut i nærheten av pottemakeriet.
Plasser under Løkeberg
Plasser under Løkeberg var Bråten (Løkebergbråten), Frydenberg og Tveter, alle på østsiden av Øverlandselva. Bærum kommune bygde i 1918 husvillebolig på Bråten.
Smedstua, som i 1835 ble oppført uten jord og dyr, lå der Esso-stasjonen nå ligger i krysset Bærumsveien–Kirkeveien. Smia betjente begge Løkeberggårdene.
Områdene Trollerud og Nordmarka ble rundt 1900 utskilt til arbeiderbruk, med navn som Østli, Fredheim, Myrli, Åsly, Nordby, Løkås og Korsmo.
Kilder
- Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket
Løkeberg (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |