Lambertseter (gård): Forskjell mellom sideversjoner
(koordinater) |
(fjerner dobbel koord) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lambertseter gard.JPG|Våningshuset på Lambertseter gård står fremdeles.|Bruker:Rart på Wikimedia Commons (2009).}} | {{thumb|Lambertseter gard.JPG|Våningshuset på Lambertseter gård står fremdeles.|Bruker:Rart på Wikimedia Commons (2009).}} | ||
'''[[Lambertseter (gård)|Lambertseter]]''' ligger i [[Bydel Nordstrand]] i [[Oslo]], adresse [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] 2C. Gården har gitt navn til drabantbyen [[Lambertseter]], og har status som verneverdig [[kulturminne]]. Hovedbygningen fra [[1825]] er bevart. Bygningen ligger mellom [[Lambertseter skole]] og [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] 4-6. | '''[[Lambertseter (gård)|Lambertseter]]''' ligger i [[Bydel Nordstrand]] i [[Oslo]], adresse [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] 2C. Gården har gitt navn til drabantbyen [[Lambertseter]], og har status som verneverdig [[kulturminne]]. Hovedbygningen fra [[1825]] er bevart. Bygningen ligger mellom [[Lambertseter skole]] og [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] 4-6. | ||
Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 08:46
Lambertseter ligger i Bydel Nordstrand i Oslo, adresse Langbølgen 2C. Gården har gitt navn til drabantbyen Lambertseter, og har status som verneverdig kulturminne. Hovedbygningen fra 1825 er bevart. Bygningen ligger mellom Lambertseter skole og Langbølgen 4-6.
Det er noe uklart når gårdsdriften på stedet oppstod, men gården nevnes under navnet Sæter på 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet ble gårdsdriften overtatt av en tysk soldat ved navn Lambert eller Lambrit, noe som gav gården dens nåværende navn. I 1660-årene kom gården i assessor Niels Toller den yngres eie.
Det var flere husmannsplasser under Lambertseter, og i folketellingen i 1801 hadde gården og plassene til sammen 23 beboere. Ved folketellingen i 1865 var tallet vokst til 62, før det senere gikk noe ned.
Fra 1913 drev seinere stortingsmann Arne Rostad gården, men i 1918 ble den solgt til Mathias Jørgensen. Like etter andre verdenskrig solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåingen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene.
Galleri
Inngangspartiet, Lambertseter gård.Foto: Siri Iversen (2013).
Fra hagen på Lambertseter gård. Huset brukes av foreninger og som selskapslokale.Foto: Siri Iversen (2013).
Kilde
- Senje, Sigurd (1985) Vi i Østensjøbyen, s. 9-11 – Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-02764-6.
Eksterne lenker
- Nettsidene til Foreningen for Lambertseter gård
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Lambertseter (gård) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no