Lars Gunnæs: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategorirydding)
({{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Lars Gunnæs]]''' (født 11. november 1887 i [[Skien]], død 1937) var grosserer, politiker for [[Høyre]] og [[Nasjonal Samling]] og falt i den spanske borgerkrigen.
'''[[Lars Gunnæs]]''' (født [[11. november]] [[1887]] i [[Skien]], død [[1937]] i [[Spania]]) var grosserer, politiker for [[Høyre]] og [[Nasjonal Samling]] og falt i [[den spanske borgerkrigen]].


Gunnæs var grosserer og aktiv i Høyre. Han var blant annet varadelegat til partiets landsmøte i 1931, og så seint som i januar 1933 ble han gjenvalgt til styret i Skiens Høireforening.
Gunnæs var grosserer og aktiv i Høyre. Han var blant annet varadelegat til partiets landsmøte i 1931, og så seint som i januar 1933 ble han gjenvalgt til styret i Skiens Høireforening.


Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn.
Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.<ref>Ustvedt 1975: 136.</ref>


Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''Ragnarok'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:
Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''[[Ragnarok]]'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:


{{sitat|Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte.}}
{{sitat|Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte.}}
==Referanser==
<references/>


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*{{folketelling person|pf01036515006249|Lars Gunnæs|1910|Skien kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036515006249|Lars Gunnæs|1910|Skien kjøpstad}}
*«Høires organisasjon», ''Aftenposten Aften'' 2. mars 1931 s. 3
*«Høires organisasjon», ''Aftenposten Aften'' 2. mars 1931 s. 3
*«Høires organisasjon», ''Aftenposten'' 19. januar 1933 s. 2
*«Høires organisasjon», ''Aftenposten'' 19. januar 1933 s. 2
*[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_026.pdf «Norges Offisielle Statistikk. IX. 26. Stortingsvalget 1933»], Statistisk Sentralbyrå.
*[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_026.pdf «Norges Offisielle Statistikk. IX. 26. Stortingsvalget 1933»], Statistisk Sentralbyrå.
*«Nordmann falt i Spania», ''Nordlands Avis'' 30. november 1937 s. 2
*«Nordmann falt i Spania», ''Nordlands Avis'' 30. november 1937 s. 2
*«Lars Gunnæs er falt» av [[Hans S. Jacobsen|H. S. J.]], Ragnarok 8/1937 s. 221-222
*«Lars Gunnæs er falt» av [[Hans S. Jacobsen|H. S. J.]], Ragnarok 8/1937 s. 221-222.
* {{Ustvedt 1975}}.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01036515006249|Lars Gunnæs}}.


{{DEFAULTSORT:Gunnæs; Lars}}
{{DEFAULTSORT:Gunnæs; Lars}}
Linje 27: Linje 36:
[[Kategori:Grosserere]]
[[Kategori:Grosserere]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Den spanske borgerkrigen]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 5. jul. 2021 kl. 13:30

Lars Gunnæs (født 11. november 1887 i Skien, død 1937 i Spania) var grosserer, politiker for Høyre og Nasjonal Samling og falt i den spanske borgerkrigen.

Gunnæs var grosserer og aktiv i Høyre. Han var blant annet varadelegat til partiets landsmøte i 1931, og så seint som i januar 1933 ble han gjenvalgt til styret i Skiens Høireforening.

Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av Christen Knudsen fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.[1]

Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet Ragnarok ved dets redaktør Hans S. Jacobsen hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:

Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte.

Referanser

  1. Ustvedt 1975: 136.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker