Lars Gunnæs: Forskjell mellom sideversjoner
(korr) |
({{bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.<ref>Ustvedt 1975: 136.</ref> | Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av [[Christen Knudsen (1873–1964)|Christen Knudsen]] fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.<ref>Ustvedt 1975: 136.</ref> | ||
Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''Ragnarok'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det: | Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet ''[[Ragnarok]]'' ved dets redaktør [[Hans S. Jacobsen]] hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det: | ||
{{sitat|Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte.}} | {{sitat|Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte.}} | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Grosserere]] | [[Kategori:Grosserere]] | ||
[[Kategori:Skien kommune]] | [[Kategori:Skien kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 5. jul. 2021 kl. 13:30
Lars Gunnæs (født 11. november 1887 i Skien, død 1937 i Spania) var grosserer, politiker for Høyre og Nasjonal Samling og falt i den spanske borgerkrigen.
Gunnæs var grosserer og aktiv i Høyre. Han var blant annet varadelegat til partiets landsmøte i 1931, og så seint som i januar 1933 ble han gjenvalgt til styret i Skiens Høireforening.
Samme år meldte han imidlertid overgang til det nystiftede partiet Nasjonal Samling. Ved stortingsvalget i 1933 sto han på fjerdeplass i bykretsen for Telemarks- og Agderbyene, på ei liste som ble toppa av Christen Knudsen fra Porsgrunn. Han ble også fylkesfører i Telemark.[1]
Gunnæs skal ha reist til Spania 4. januar 1937 for å slutte seg til Francos styrker, gått gradene fra sersjant (ved et mitraljøsekompani) til brigadeoffiser (i fremmedlegionen), og falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Ifølge det nasjonalsosialistiske bladet Ragnarok ved dets redaktør Hans S. Jacobsen hadde Gunnæs gjort seg «legendarisk bekjent ved sin tapperhet». Videre het det:
| Lars Gunnæs var et steilt og godt menneske. For fem år siden blev han grepet av nasjonalsocialismens idé, og snart stod han blant de fremste i kampen herheime, som fylkesfører for N.S i Telemark. Han tilhørte den radikaleste fløi i partiet, som han efter en tid forlot. Man vil huske hans ensomme kamp mot marxister og banksjefer i Skien [...] Av Lars Gunnæs' død turde det også hende det kom til å gro liv i Noreg. Men Valhall går noen glade kampdager imøte. | ||
Referanser
- ↑ Ustvedt 1975: 136.
Kilder og litteratur
- Lars Gunnæs i folketelling 1910 for Skien kjøpstad fra Digitalarkivet
- «Høires organisasjon», Aftenposten Aften 2. mars 1931 s. 3
- «Høires organisasjon», Aftenposten 19. januar 1933 s. 2
- «Norges Offisielle Statistikk. IX. 26. Stortingsvalget 1933», Statistisk Sentralbyrå.
- «Nordmann falt i Spania», Nordlands Avis 30. november 1937 s. 2
- «Lars Gunnæs er falt» av H. S. J., Ragnarok 8/1937 s. 221-222.
- Ustvedt, Yngvar: Arbeidere under våpen: norske frivillige i den spanske borgerkrig. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket.