Larvik og Sandefjord tollsted: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenker og nye kategorier)
({{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord 1801|Juell /kilde}}
{{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord 1801|Juell /kilde}}
Mye av handelsaktiviteten i Larvik tollsted var tett knyttet opp mot godset Fritzøe og dets eier greven av Laurvig. I 1633 ble Larvik eget tollsted, men handelen fra strandstedet hadde foregått i en tid før dette. Navnet på byens eldste strøk, Tollerodden, vitner om de statlige aktørenes tilstedeværelse. I 1665 fikk stedet rettigheter som ladested under [[Tønsberg]] og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter samtidig med at Gyldenløve kjøpte Fritzøe gods. [[Gyldenløve]] grunnla et jernverk som kom til å prege industrien og handelstrafikken i havna. Handelen foregikk i stor grad med andre norske havner hvor jernverket hentet sin jernmalm fra, stort sett [[Kragerø]] og [[Arendal]], og med [[Danmark]] hvor jernet ble eksportert til. Norge hadde monopol på å levere jern til Danmark mellom 1730 og 1794. Det ble også fraktet noe trelast fra [[Larvik]] til [[England]] og [[Frankrike]] på 1700-tallet. Kjøpmennene i Larvik hadde også et rikt utvalg av importvarer i sine kramboder. Til Larvik kom i 1786 varer som kamelullgarn, kaffebønner og kardemomme.
Mye av handelsaktiviteten i '''[[Larvik og Sandefjord tollsted|Larvik tollsted]]''' var tett knyttet opp mot godset [[Fritzøe]] og dets eier greven av Laurvig. I 1633 ble [[Larvik]] eget tollsted, men handelen fra strandstedet hadde foregått i en tid før dette. Navnet på byens eldste strøk, Tollerodden, vitner om de statlige aktørenes tilstedeværelse. I 1665 fikk stedet rettigheter som ladested under [[Tønsberg]] og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter samtidig med at [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] kjøpte Fritzøe gods. Gyldenløve grunnla et jernverk som kom til å prege industrien og handelstrafikken i havna. Handelen foregikk i stor grad med andre norske havner hvor jernverket hentet sin jernmalm fra, stort sett [[Kragerø]] og [[Arendal]], og med [[Danmark]] hvor jernet ble eksportert til. Norge hadde monopol på å levere jern til Danmark mellom 1730 og 1794. Det ble også fraktet noe trelast fra [[Larvik]] til [[England]] og [[Frankrike]] på 1700-tallet. Kjøpmennene i Larvik hadde også et rikt utvalg av importvarer i sine kramboder. Til Larvik kom i 1786 varer som kamelullgarn, kaffebønner og kardemomme.


== kilder ==
==Tollister for Larvik og Sandefjord tollsted==
*Snl.no/larvik
*Odd Bjerke: ''Byen mellom elvene'', 1996
*Tollprotokollen 1786


Tollister for Larvik og Sandefjord som er transkribert som del av prosjektet [[Historiske toll- og skipsanløpslister]]:


==Tollister for Larvik og Sandefjord tollsted==
{|class="wikitable"
http://toll.lokalhistorie.no/customs/CustomsLists.jsp?a=larvik%20og%20sandefjord
!Nr.
!Sted
!År
!Retning
!Handel
!Ant. varer
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=9800 3] ||Larvik og Sandefjord ||1754 ||Inn ||Samlet ||399
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=9801 4] ||Larvik og Sandefjord ||1754 ||Ut ||Samlet ||139
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=1378 5] ||Larvik og Sandefjord ||1756 ||Inn ||Samlet ||531
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=1379 6] ||Larvik og Sandefjord ||1756 ||Ut ||Innenriks ||81
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=4186 7] ||Larvik og Sandefjord ||1762 ||Inn ||Samlet ||438
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=9474 8] ||Larvik og Sandefjord ||1762 ||Ut ||Samlet ||102
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=9816 9] ||Larvik og Sandefjord ||1774 ||Inn ||Utenriks ||216
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=9817 10] ||Larvik og Sandefjord ||1774 ||Ut ||Innenriks ||63
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=9818 11] ||Larvik og Sandefjord ||1774 ||Ut ||Utenriks ||7
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=1055 12] ||Larvik og Sandefjord ||1786 ||Inn ||Innenriks ||274
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=1054 13] ||Larvik og Sandefjord ||1786 ||Inn ||Utenriks ||37
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=1267 14] ||Larvik og Sandefjord ||1786 ||Ut ||Innenriks ||156
|-
|[https://databaser.lokalhistoriewiki.no/customs/Rows.jsp?id=1056 15] ||Larvik og Sandefjord ||1786 ||Ut ||Utenriks ||7
|}
 
== Kilder ==
*[https://snl.no/Larvik Larvik] i ''Store norske leksikon''.
*Odd Bjerke: ''Byen mellom elvene'', 1996.
*Tollprotokollen 1786.


{{historisk toll}}
{{historisk toll}}
Linje 16: Linje 51:
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Tollsteder]]
[[Kategori:Tollsteder]]
[[Kategori:Historisk infrastruktur - tollsteder]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 17. okt. 2023 kl. 09:47

Sandefjord 1801
Foto: Juell /kilde

Mye av handelsaktiviteten i Larvik tollsted var tett knyttet opp mot godset Fritzøe og dets eier greven av Laurvig. I 1633 ble Larvik eget tollsted, men handelen fra strandstedet hadde foregått i en tid før dette. Navnet på byens eldste strøk, Tollerodden, vitner om de statlige aktørenes tilstedeværelse. I 1665 fikk stedet rettigheter som ladested under Tønsberg og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter samtidig med at Ulrik Frederik Gyldenløve kjøpte Fritzøe gods. Gyldenløve grunnla et jernverk som kom til å prege industrien og handelstrafikken i havna. Handelen foregikk i stor grad med andre norske havner hvor jernverket hentet sin jernmalm fra, stort sett Kragerø og Arendal, og med Danmark hvor jernet ble eksportert til. Norge hadde monopol på å levere jern til Danmark mellom 1730 og 1794. Det ble også fraktet noe trelast fra Larvik til England og Frankrike på 1700-tallet. Kjøpmennene i Larvik hadde også et rikt utvalg av importvarer i sine kramboder. Til Larvik kom i 1786 varer som kamelullgarn, kaffebønner og kardemomme.

Tollister for Larvik og Sandefjord tollsted

Tollister for Larvik og Sandefjord som er transkribert som del av prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister:

Nr. Sted År Retning Handel Ant. varer
3 Larvik og Sandefjord 1754 Inn Samlet 399
4 Larvik og Sandefjord 1754 Ut Samlet 139
5 Larvik og Sandefjord 1756 Inn Samlet 531
6 Larvik og Sandefjord 1756 Ut Innenriks 81
7 Larvik og Sandefjord 1762 Inn Samlet 438
8 Larvik og Sandefjord 1762 Ut Samlet 102
9 Larvik og Sandefjord 1774 Inn Utenriks 216
10 Larvik og Sandefjord 1774 Ut Innenriks 63
11 Larvik og Sandefjord 1774 Ut Utenriks 7
12 Larvik og Sandefjord 1786 Inn Innenriks 274
13 Larvik og Sandefjord 1786 Inn Utenriks 37
14 Larvik og Sandefjord 1786 Ut Innenriks 156
15 Larvik og Sandefjord 1786 Ut Utenriks 7

Kilder

  • Larvik i Store norske leksikon.
  • Odd Bjerke: Byen mellom elvene, 1996.
  • Tollprotokollen 1786.


Toll banner 1519px.png
Larvik og Sandefjord tollsted er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Larvik_og_Sandefjord_tollsted&oldid=1944575»