Ledaal: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stavanger - no-nb digifoto 20151022 00035 NB MIT FNR 10215 A.jpg|Hovedbygningen på Ledaal.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1951}} | {{thumb|Stavanger - no-nb digifoto 20151022 00035 NB MIT FNR 10215 A.jpg|Hovedbygningen på Ledaal.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1951}} | ||
'''[[Ledaal]]''' er en [[herregård]] og patrisierhus i sentrum av [[Stavanger]], med adresse Eiganesveien 45, beliggende rundt 700 m rett vest for Breiavatnet. Stedet er idag museum og kongebolig, som eies og forvaltes av [[Museum Stavanger]]. | '''[[Ledaal]]''' er en [[herregård]] og patrisierhus i sentrum av [[Stavanger]], med adresse Eiganesveien 45, beliggende rundt 700 m rett vest for Breiavatnet. Stedet er idag museum og kongebolig, som eies og forvaltes av [[Museum Stavanger]]. Hovedbygningen ble fredet 6. juni 1923. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''' (1756-1818) som var byggherre for anlegget. | Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''' (1756-1818) som var byggherre for anlegget. | ||
Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)|Fredrich Otto Scheel]]. | Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)|Fredrich Otto Scheel]]. Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig. | ||
Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863 | Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal. | ||
I 1936 ble den kjøpt av [[Stavanger Museum]]. Bygningen gikk da igjennom en omfattende restaurering som hadde til formål å bringe interiøret tilbake til tiden rundt 1850, og den ble innviet som kongebolig for Kongens opphold i Stavanger i 1949. | I 1936 ble den kjøpt av [[Stavanger Museum]]. Bygningen gikk da igjennom en omfattende restaurering som hadde til formål å bringe interiøret tilbake til tiden rundt 1850, og den ble innviet som kongebolig for Kongens opphold i Stavanger i 1949. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Forfatteren [[Alexander Lange Kielland]] bodde aldri på Ledaal, men i et annet hus i nærhet ved Breiavatnet som i dag er revet. Men han brukte Ledaal og familiens omgangskrets på stedet som modeller i flere av sine arbeider. | Forfatteren [[Alexander Lange Kielland]] bodde aldri på Ledaal, men i et annet hus i nærhet ved Breiavatnet som i dag er revet. Men han brukte Ledaal og familiens omgangskrets på stedet som modeller i flere av sine arbeider. | ||
== | == Hovedbygningen == | ||
Hovedbygningen var Stavangers første murbygning, oppført i tegl og er i to etasjer, i [[barokk]] med [[rokokko]]detaljer. Taket er [[Valmtak|halvvalmet]] og fasaden er pusset. | |||
Den var opprinnelig i tråd med de klassisistiske idealer, og hadde etasjeskiller, vinduskarmer og enkelte andre detaljer i lys sandstein importert fra Bornholm. Bygningen ble rødmalt rødt 1850 i en rød [[Empirestil|senempirefarge]], og med hvitmalte gesimser og vindusomramninger med dype grønne skodder. | |||
== Hagen == | |||
Den opprinnelige hagen fra 1773 hadde buksbom og blomsterkvarterer, en omfattende treplanting og kjøkkenhage, men det er trolig ikke noe av denne hagen som er bevart. I løpet av det første tiåret av 18A00-tallet ble det anlagt en aksial parterrhage i barokktype med steingjerder og bøkelund, og denne ble i 1863 omlagt i landskapsstil med slyngveier og rikt utvalg av busker og trær, blant annet taxus, rhododendron og araucaria. Hagen ble restaurert av [[Arno Berg]] rundt 1930. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 7. jul. 2019 kl. 07:33
Ledaal er en herregård og patrisierhus i sentrum av Stavanger, med adresse Eiganesveien 45, beliggende rundt 700 m rett vest for Breiavatnet. Stedet er idag museum og kongebolig, som eies og forvaltes av Museum Stavanger. Hovedbygningen ble fredet 6. juni 1923.
Historie
Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som lystgård for Kiellandfamilien i perioden 1799 til 1803. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til kjøpmann og konsul Gabriel Schanche Kielland med sin hustru Johanna Margretha Bull (1756-1818) som var byggherre for anlegget.
Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og amtmann Fredrich Otto Scheel. Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig.
Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd Jacob Kielland (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant Jonas Schanche Kielland (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.
I 1936 ble den kjøpt av Stavanger Museum. Bygningen gikk da igjennom en omfattende restaurering som hadde til formål å bringe interiøret tilbake til tiden rundt 1850, og den ble innviet som kongebolig for Kongens opphold i Stavanger i 1949.
Forfatteren Alexander Lange Kielland bodde aldri på Ledaal, men i et annet hus i nærhet ved Breiavatnet som i dag er revet. Men han brukte Ledaal og familiens omgangskrets på stedet som modeller i flere av sine arbeider.
Hovedbygningen
Hovedbygningen var Stavangers første murbygning, oppført i tegl og er i to etasjer, i barokk med rokokkodetaljer. Taket er halvvalmet og fasaden er pusset.
Den var opprinnelig i tråd med de klassisistiske idealer, og hadde etasjeskiller, vinduskarmer og enkelte andre detaljer i lys sandstein importert fra Bornholm. Bygningen ble rødmalt rødt 1850 i en rød senempirefarge, og med hvitmalte gesimser og vindusomramninger med dype grønne skodder.
Hagen
Den opprinnelige hagen fra 1773 hadde buksbom og blomsterkvarterer, en omfattende treplanting og kjøkkenhage, men det er trolig ikke noe av denne hagen som er bevart. I løpet av det første tiåret av 18A00-tallet ble det anlagt en aksial parterrhage i barokktype med steingjerder og bøkelund, og denne ble i 1863 omlagt i landskapsstil med slyngveier og rikt utvalg av busker og trær, blant annet taxus, rhododendron og araucaria. Hagen ble restaurert av Arno Berg rundt 1930.