Lerdal (Oslo gnr. 189/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
}} | }} | ||
'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. | '''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adressa [[Lerdalsfaret]] 1 og benyttes til fritidsklubb og barnehage. | ||
I ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes forma ''Søndre Lerdal'' for å skille gården fra ''Nordre Lerdal'' (gnr. 114). | |||
Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750. | |||
Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Leirdal i 1948 overført til [[Oslo kommune]]. Innmarka på Lerdal ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». | |||
Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, [[Lerdalsgrenda (Oslo)|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)|Lerdalsveien]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling|bf01036372018588|Lerdal|1910|Aker herred}} | |||
*[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lerdal_g%C3%A5rd Oslo byleksikon (nettutgaven).] | *[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lerdal_g%C3%A5rd Oslo byleksikon (nettutgaven).] | ||
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.] | *[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.] | ||
Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 13:39
| Lerdal | |
|---|---|
| Alt. navn: | Leirdal, Søndre Lerdal |
| Sted: | Prinsdal |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 189 |
| Bnr: | 1 |
Lerdal (gnr. 189/1) er en tidligere gård på Prinsdal, Bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Gården har i dag adressa Lerdalsfaret 1 og benyttes til fritidsklubb og barnehage.
I Norske Gaardnavne oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes forma Søndre Lerdal for å skille gården fra Nordre Lerdal (gnr. 114).
Lerdal er nevnt i Rødeboka fra 1390-åra. Gården var seinere krongods, fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.
Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i folketellinga 1910 gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i Indre Østfold, i henholdsvis Eidsberg og Spydeberg, og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til Aker kommune, men sammen de andre akersgårdene ble Leirdal i 1948 overført til Oslo kommune. Innmarka på Lerdal ble like etterpå regulert til boligformål, og OBOS satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus».
Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, Lerdalsgrenda, Lerdalstoppen og Lerdalsveien.
Kilder og litteratur
- Lerdal i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Oslo byleksikon (nettutgaven).
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 340.