Lerdal (Oslo gnr. 189/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring Tagg: Manuell tilbakestilling |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Lerdal | | navn = Lerdal | ||
| bilde = | | bilde = 030413-010ferdig.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Våningshuset{{byline|[[Bruker:Leharu|Leif-Harald Ruud]]|2003}} | ||
| altnavn = Leirdal, Søndre Lerdal | | altnavn = Leirdal, Søndre Lerdal | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 18: | Linje 17: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
{{thumb|LHR-040607-99ferdigB.jpg|Kun våningshuset og stabburet på Lerdal gård er bevart med sitt opprinnelige utseende.|[[Bruker:Leharu|Leif-Harald Ruud]] (2021)}} | |||
'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adressa [[Berglyveien]] 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage. | |||
I ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes forma ''Søndre Lerdal'' for å skille gården fra ''Nordre Lerdal'' (gnr. 114). | |||
Gården | Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var seinere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750. | ||
Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune|Spydeberg]], og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune. Utparselleringen av gårdens grunn startet imidlertid så tidlig som på slutten av 1800-tallet, og i galleriet nedenfor er vist tre eksempler på bolighus oppført på tomter skilt ut fra Lerdal. | |||
Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri. | |||
<gallery> | |||
LHR-210520-07ferdig.jpg|Svenskehusbebyggelse i Nedre Prinsdals vei. {{byline|Leif-Harald Ruud (2021)}} | |||
P6220002ferdig.jpg|Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter. {{byline|Leif-Harald Ruud (2003)}} | |||
Oslo Øvre Prinsdals vei 53E 221202.jpg|Villaen «Furuhøy» fra 1883 i Øvre Prinsdals vei. {{byline|Leif-Harald Ruud (2022)}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling|bf01036372018588|Lerdal|1910|Aker herred}} | |||
*[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lerdal_g%C3%A5rd Oslo byleksikon (nettutgaven).] | *[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lerdal_g%C3%A5rd Oslo byleksikon (nettutgaven).] | ||
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.] | *[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.] | ||
*{{Akersgårder 1947}}, s. 340. | *{{Akersgårder 1947}}, s. 340. | ||
*[https://www.kommunekart.com Kommunekart for Norge ] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 1. mar. 2024 kl. 00:30
| Lerdal | |
|---|---|
| |
| Våningshuset Foto: Leif-Harald Ruud (2003).
| |
| Alt. navn: | Leirdal, Søndre Lerdal |
| Sted: | Prinsdal |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 189 |
| Bnr: | 1 |
Lerdal (gnr. 189/1) er en tidligere gård på Prinsdal, Bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Gården har i dag adressa Berglyveien 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage.
I Norske Gaardnavne oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes forma Søndre Lerdal for å skille gården fra Nordre Lerdal (gnr. 114).
Lerdal er nevnt i Rødeboka fra 1390-åra. Gården var seinere krongods, fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.
Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i folketellinga 1910 gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i Indre Østfold, i henholdsvis Eidsberg og Spydeberg, og dreiv Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til Aker kommune, men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og OBOS satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune. Utparselleringen av gårdens grunn startet imidlertid så tidlig som på slutten av 1800-tallet, og i galleriet nedenfor er vist tre eksempler på bolighus oppført på tomter skilt ut fra Lerdal.
Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, Lerdalsgrenda, Lerdalstoppen og Lerdalsveien. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i Holmlia-utbyggingen på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri.
Svenskehusbebyggelse i Nedre Prinsdals vei.Foto: Leif-Harald Ruud (2021)
Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter.Foto: Leif-Harald Ruud (2003)
Villaen «Furuhøy» fra 1883 i Øvre Prinsdals vei.Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Kilder og litteratur
- Lerdal i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Oslo byleksikon (nettutgaven).
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 340.
- Kommunekart for Norge