Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Tilføyd og redigert.)
mIngen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 12: Linje 12:
}}
}}
{{thumb|Lerengen Kongsvinger gnr. 55.10 1943.jpg|Lerengen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
{{thumb|Lerengen Kongsvinger gnr. 55.10 1943.jpg|Lerengen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
Trolig er [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] '''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)|Lerengen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter nordre, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”skal bestå i plassen Lerengen”.
'''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)|Lerengen]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]].
 
Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter nordre, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”skal bestå i plassen Lerengen”.


Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble i 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud, en søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen i 1785 til svigersønnen Johan Enge­bretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Sæter nordre|Sæterenga]].
Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble i 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud, en søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen i 1785 til svigersønnen Johan Enge­bretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Sæter nordre|Sæterenga]].
Linje 22: Linje 24:
På denne tiden hadde det også blitt en ny boplass med navnet Lerengen:
På denne tiden hadde det også blitt en ny boplass med navnet Lerengen:


Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz, og overdro den til broren urma­ker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmaker­engen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Han Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.
Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urma­ker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmaker­engen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.


Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] i Lerengen.  Arne Andersen (1820 – 1879) på [[Sønsterud under Sæter nordre|Sønsterud]] under Sæter nordre og var gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 185, Bertea i 1853 og Andrine (1857 – 1857).   
Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] i Lerengen.  Arne Andersen (1820 – 1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856 – 1857).   


I 1856 hadde familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og kunne så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ [[Tønne|tønner]] havre og sette 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.
I 1856 hadde familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og kunne så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ [[Tønne|tønner]] havre og sette 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.


Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”Hjælper Faderen”, mens hun ”Hjælper Forældrene”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født i 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891 – 1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole ble [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.
Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”Hjælper Faderen”, mens hun ”Hjælper Forældrene”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)|Sætersæter nordre]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født i 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891 – 1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole fikk stilling som [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.


Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte i 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.  
Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte i 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.  


Ved folketellingen i 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.   
Ved folketellingen i 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født i 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.   


Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872 – 1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Sæter nordre|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.
Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872 – 1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Krokenga|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.


Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912 – 1986) fikk sønnen Finn Erik (1936 – 1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937 – 2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.
Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912 – 1986) fikk sønnen Finn Erik (1936 – 1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937 – 2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.
Linje 61: Linje 63:
*{{Folketelling|pf01036405003222|Marius Oliversen, Leirengen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003222|Marius Oliversen, Leirengen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002072|Martinius Martinsen, Leirengen (husmpl)|1920|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002072|Martinius Martinsen, Leirengen (husmpl)|1920|Vinger herred|}}
*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335113.03&lat=6681731.97&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681731.97280556&markerLon=335113.03095138073&p=searchOptionsPanel&sok=Urmakerenget Norgeskart]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360662 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 271.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335115.83&lat=6681714.30&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681714.30035982&markerLon=335115.82811446034&p=searchOptionsPanel&sok=Urmakere Norgeskart]
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
{{artikkelkoord|60.23893|N|12.02198|Ø}}
{{artikkelkoord|60.23893|N|12.02198|Ø}}

Nåværende revisjon fra 1. mai 2024 kl. 13:42

Lerengen
Lerengen under Sæter nordre gnr 56 26 Kongsvinger.jpg
Lerengen med Leira til høyre.
Alt. navn: Urmakerengen, Leerengen, Leirengen
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 55/10 og 56/26
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Lerengen på 1940-tallet. Kongsvinger-Vinger historielags bildearkiv.

Lerengen er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Sæter søndre i tidligere Vinger kommune.

Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter nordre, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”skal bestå i plassen Lerengen”.

Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble i 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud, en søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen i 1785 til svigersønnen Johan Enge­bretsen Skjelver i Brandval og flyttet selv til Sæterenga.

Johan døde rundt 1791 og enken Kari Kristensdatter ble gift med Ole Pedersen Solberg fra Brandval. Han eide også en gård i Vinger leir og solgte parten i Lerengen i 1803 til Torstein Arnesen Gjølstad.

Johan Engebretsens datter Eli ble gift med Anders Andersen fra Klethammer som ble eier av både konen og svigerinnens part i Lerengen. Dette solgte han i 1809 til magasinforvalter Ole Roald Rynning. Året etter solgte han og Torstein Gjølstad Lerengen til postmester Olsen i Kongsvinger, og etter auksjon i 1823 ble krigskommissær Ludvig Rynning på Skinnarbøl eier her.

På denne tiden hadde det også blitt en ny boplass med navnet Lerengen:

Landkremmer Albrechtsen solgte i 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urma­ker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmaker­engen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen husmann med jord i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) var født på Sønsterud under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på Lervadet under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856 – 1857).

I 1856 hadde familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og kunne så 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1½ tønner havre og sette 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”Hjælper Faderen”, mens hun ”Hjælper Forældrene”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra Sætersæter nordre og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født i 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891 – 1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole fikk stilling som pedell ved Kongsvinger folkeskole.

Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra Sætersundet til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte i 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.

Ved folketellingen i 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født i 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.

Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872 – 1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på Nordli før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.

Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912 – 1986) fikk sønnen Finn Erik (1936 – 1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937 – 2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.

Matrikkelutkastet av 1950:

55/10 Lerengen 0 mark 15 øre Erling Nordli
56/26 Lerengen 0 mark 10 øre Erling Nordli

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.23893° N 12.02198° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lerengen_(Kongsvinger_gnr._55/10)&oldid=2374144»