Lesja prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Bilde av prestegarden) |
||
(34 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lesja prestegjeld''' omfatta frå 1500-talet Lesja hovudsokn og [[Dovre|Dovre annekssokn]]. Sist på 1600-talet vart [[Lesjaskog annekssokn]] etablert som følgje av oppbygginga av [[Lesja jernverk]]. Frå 1747 skulle sokneprestane i Lesja og [[Tynset]] skifte på å halde gudstenester i kyrkja i [[Folldalen]], og [[Øvre Folldal]] vart etter kvart rekna som annekssokn under Lesja. I 1861 vart Øvre Folldal og Dovre (med [[Dombåsgrenda]] skilt ut frå Lesja prestegjeld som [[Dovre|Dovre prestegjeld]]. | <onlyinclude>{{thumb|Lesjakyrkja-c1910.jpg|Lesja kyrkje var hovudkyrkje i prestegjeldet.|Hans H. Joramo|omkr. 1910}} | ||
'''[[Lesja prestegjeld]]''' omfatta frå 1500-talet Lesja hovudsokn og [[Dovre|Dovre annekssokn]]. Sist på 1600-talet vart [[Lesjaskogen|Lesjaskog annekssokn]] etablert som følgje av oppbygginga av [[Lesja jernverk]]. Frå 1747 skulle sokneprestane i Lesja og [[Tynset]] skifte på å halde gudstenester i kyrkja i [[Folldalen]], og [[Øvre Folldal]] vart etter kvart rekna som annekssokn under Lesja. I 1861 vart Øvre Folldal og Dovre (med [[Dombås|Dombåsgrenda]] skilt ut frå Lesja [[prestegjeld]] som [[Dovre|Dovre prestegjeld]].</onlyinclude> | |||
«Dette Giæld kan med Rette regnes til dem, som blandt alle i Norge har den vidløftigste Strækning ... » skreiv [[Gerhard Schøning]] i 1775. | |||
Prestegjeldet har desse kyrkjene:<br /> | Prestegjeldet har desse kyrkjene:<br /> | ||
*[[Lesja kyrkje]] (bygd 1749)<br /> | *[[Lesja kyrkje]] (bygd [[1749]])<br /> | ||
*[[Lesjaskog kyrkje]] (bygd som verkskyrkje ved Lesja jernverk 1695-97, flytt til Lesjaskog 1855)<br /> | *[[Lesjaskog kyrkje]] (bygd som verkskyrkje ved Lesja jernverk [[1695]]-97, flytt til Lesjaskog [[1855]])<br /> | ||
*[[Lesjaverk kyrkje]] (bygd 1964)<br /> | *[[Lesjaverk kyrkje]] (bygd [[1964]]) på same tomt som den gamle verkskyrkja stod på til 1855<br /> | ||
Eldre kyrkjer i prestegjeldet, sjå under [[Stavkirker_i_Oppland|Stavkirker i Oppland]]. | |||
I stykket: [[Indikasjoner p%C3%A5 udokumenterte kirker i Oppland]] er det òg nemnt nokre mulege eldre kyrkjestader i Lesja. | |||
I [[Eid kirke (Rauma)|Eid kyrkje]] står det ein døypefont med årstallet [[1519]] som skal vere frå Lesja. | |||
[[Lesja prestegard|Prestgarden]] (opphavleg namn: [[Hov på Lesja|Hov]]) ligg like nedafor Lesja kyrkje. | |||
[[ | Lesja prestegjeld høyrde til [[Gudbrandsdal prosti]] fram til [[1871]], deretter til [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Frå [[reformasjonen]] til [[1864]] høyrde Lesja til [[Oslo bispedømme]], deretter [[Hamar bispedømme]]. | ||
==Prestar i Lesja prestegjeld fram til | ==Prestar i Lesja prestegjeld== | ||
*Orm prest var vitne ved gardhandel i 1326. | {{thumb|PrestgardenLesja.JPG|Lesja prestegard.|[[Arnfinn Kjelland]]|2009}} | ||
Etter [[Bygdebok for Lesja]] bind 3 (fram til 1996). | |||
*Orm prest var [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1291&s=n&str= vitne ved gardhandel i 1326]. | |||
*Gudbrand Gunnarsson nemnt som prest i Lesja i 1400 og 1417. | *Gudbrand Gunnarsson nemnt som prest i Lesja i 1400 og 1417. | ||
*Erik Olafsson nemnt som prest i Lesja ca 1450. Var prest på [[Fron]] før han kom hit. | *Erik Olafsson nemnt som prest i Lesja ca 1450. Var prest på [[Fron]] før han kom hit. | ||
Linje 15: | Linje 28: | ||
*Olaf Jonsson Korne («Kånne») var i tenest frå før 1521 til ca 1556 og var siste katolske og fyrste protestantiske presten i Lesja. Etter Stockflet skulle han vera bondeson frå [[Stor-Tande]]. | *Olaf Jonsson Korne («Kånne») var i tenest frå før 1521 til ca 1556 og var siste katolske og fyrste protestantiske presten i Lesja. Etter Stockflet skulle han vera bondeson frå [[Stor-Tande]]. | ||
*Svein var neste prest, kring 1560. | *Svein var neste prest, kring 1560. | ||
*Jens Jensson Staby visstnok frå Ribe i Danmark, var prest her frå ca 1570 til 1602 da han vart prost i [[Gudbrandsdalen]] og prest i [[Øyer]]. | *[[Jens Jensson Staby]] visstnok frå Ribe i Danmark, var prest her frå ca 1570 til 1602 da han vart prost i [[Gudbrandsdalen]] og prest i [[Øyer]]. | ||
*Jens Jensson d.y. vart prest etter far sin fram til han døydde i 1639. | *[[Jens Jensson d.y.]] vart prest etter far sin fram til han døydde i 1639. | ||
*Sigvart Engebretsson | *[[Sigvart Engebretsson Munk]] frå [[Storhove]] i [[Fåberg]] (ca. 1590-1694) kom som [[huskapellan]] i 1636, styrte kallet frå 1639 og vart utnemnt til sokneprest i 1641. Døydde i Lesja 1694, 104 år gamal ifølgje Hiorthøy. Var av [[Munk-slekta]] frå [[Blakar]] i [[Lom]]. | ||
* | *[[Christen Christenss. Gammelgaard]] (ca 1642-1731) overtok ifølgje [[Ivar Kleiven]] som sokneprest etter Munk i 1670. Men ifølgje Hiorthøy var Gammelgård kapellan heilt til Munk døydde, før han vart sokneprest frå 1695 til han gjekk av i 1724 og flytte til ei dotter i [[Gran kommune|Gran]] og til sist til ei anna på [[Frisvoll, Eid|Frisvoll]] på [[Eid i Møre og Romsdal|Eid]]. | ||
*[[Nils Olsen Stockflet]] (ca. 1701-1765), vart sokneprest i 1724 til han i 1745 vart utnemnt til sokneprest i [[Fåberg]]. | |||
*[[Henning Ulrik Salomonsen Fuglberg]] (1712-1764) sokneprest 1745-1758. | |||
*[[Hans Hanssen Smidth]] (ca. 1719-?) sokneprest 1758-1770. | |||
*[[Jens Hieronimussen Krefting]] (1728-1780) sokneprest 1772-1780 | |||
*[[Hans Bernhoft Hegge]] (ca. 1744-ca. 1813) sokneprest 1780-1782 | |||
*[[Peder Alstrup Pedersen Jordhøy]] (1741-1820) sokneprest 1782-1820 | |||
*[[Nils Halvorssen Roth Blix Heyerdal]] (1785-1829) sokneprest 1820-1829 | |||
*[[Jens Laurits Pederssen Debes]] (1795-1876) sokneprest 1829-1834 | |||
*[[Christian August Lyche]] (1804-1881) sokneprest 1834-1844 | |||
*[[Nathan Surland Steen]](1809-1893) sokneprest 1844-1852 | |||
*[[Edvard Kraft]] (1806-1865) sokneprest 1852-1859 | |||
*[[Johannes Michael Klem]] (1815-1885) sokneprest 1861-1870 | |||
*[[Jens Gerhard Holmboe]] (1837-1908) sokneprest 1870-1882 | |||
*[[August Larsen]] (1848-1902) sokneprest 1883-1892 | |||
*[[John Bergquist]] (1839-1909) sokneprest 1892-1905 | |||
*[[Theodor Norseth]] (1856-1930) sokneprest 1905-1914 | |||
*[[Håkon Martin Hovdin]] (1876-1955) sokneprest 1914-1928 | |||
*[[Jens Holst Bie Bjønnes-Jakobsen]] (1904-1977) sokneprest 1928-1938 | |||
*[[Reidar Torolf Hj. Lund]] (1901-?) sokneprest 1938-1947 | |||
*[[Aksel Amlie]] (1899-1978) sokneprest 1947-1958 | |||
*[[Otto Kalmar K. Østerås]] (1909-?) sokneprest 1959-1978 | |||
*[[Kari Merete Klæboe]] (1940) sokneprest 1978-1989 | |||
*[[Ellen Martha Blaasvær]] (1962) sokneprest 1990-1994 | |||
*[[Knut Ellefsrud]] (1956) sokneprest 1995- | |||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/ | *[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Oppland Soknehistorikk for Oppland på arkivverket.no] | ||
*[[Hiorthøy, H. F.|H. F. Hiorthøy 1785-86: Beskrivelse over Gulbransdalen Provstie i Aggershuus Stift i Norge, med Kobbere | *[[Hiorthøy, H. F.|H. F. Hiorthøy]] 1785-86: ''Beskrivelse over Gulbransdalen Provstie i Aggershuus Stift i Norge, med Kobbere'' (koparstikk). Ny utgåve [[Lokalhistorisk Forlag]] 1990. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1996: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd 3. Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'' s. 35-37. | |||
*[[Ivar Kleiven| Kleiven, Ivar]] 1923: ''Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Lesja og Dovre'' | *[[Ivar Kleiven| Kleiven, Ivar]] 1923: ''Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Lesja og Dovre'' | ||
[[Kategori:Lesja kommune | {{DEFAULTSORT:Lesja prestegjeld}} | ||
[[Kategori:Lesja kommune]] | |||
[[Kategori:Dovre kommune]] | |||
[[Kategori:Prestegjeld]] | |||
{{F1}} | |||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 31. okt. 2019 kl. 10:44
Lesja prestegjeld omfatta frå 1500-talet Lesja hovudsokn og Dovre annekssokn. Sist på 1600-talet vart Lesjaskog annekssokn etablert som følgje av oppbygginga av Lesja jernverk. Frå 1747 skulle sokneprestane i Lesja og Tynset skifte på å halde gudstenester i kyrkja i Folldalen, og Øvre Folldal vart etter kvart rekna som annekssokn under Lesja. I 1861 vart Øvre Folldal og Dovre (med Dombåsgrenda skilt ut frå Lesja prestegjeld som Dovre prestegjeld.
«Dette Giæld kan med Rette regnes til dem, som blandt alle i Norge har den vidløftigste Strækning ... » skreiv Gerhard Schøning i 1775.
Prestegjeldet har desse kyrkjene:
- Lesja kyrkje (bygd 1749)
- Lesjaskog kyrkje (bygd som verkskyrkje ved Lesja jernverk 1695-97, flytt til Lesjaskog 1855)
- Lesjaverk kyrkje (bygd 1964) på same tomt som den gamle verkskyrkja stod på til 1855
Eldre kyrkjer i prestegjeldet, sjå under Stavkirker i Oppland.
I stykket: Indikasjoner på udokumenterte kirker i Oppland er det òg nemnt nokre mulege eldre kyrkjestader i Lesja.
I Eid kyrkje står det ein døypefont med årstallet 1519 som skal vere frå Lesja.
Prestgarden (opphavleg namn: Hov) ligg like nedafor Lesja kyrkje.
Lesja prestegjeld høyrde til Gudbrandsdal prosti fram til 1871, deretter til Nord-Gudbrandsdal prosti. Frå reformasjonen til 1864 høyrde Lesja til Oslo bispedømme, deretter Hamar bispedømme.
Prestar i Lesja prestegjeld
Etter Bygdebok for Lesja bind 3 (fram til 1996).
- Orm prest var vitne ved gardhandel i 1326.
- Gudbrand Gunnarsson nemnt som prest i Lesja i 1400 og 1417.
- Erik Olafsson nemnt som prest i Lesja ca 1450. Var prest på Fron før han kom hit.
- Olaf Jakobsson var prest i 1491.
- Olaf Jonsson Korne («Kånne») var i tenest frå før 1521 til ca 1556 og var siste katolske og fyrste protestantiske presten i Lesja. Etter Stockflet skulle han vera bondeson frå Stor-Tande.
- Svein var neste prest, kring 1560.
- Jens Jensson Staby visstnok frå Ribe i Danmark, var prest her frå ca 1570 til 1602 da han vart prost i Gudbrandsdalen og prest i Øyer.
- Jens Jensson d.y. vart prest etter far sin fram til han døydde i 1639.
- Sigvart Engebretsson Munk frå Storhove i Fåberg (ca. 1590-1694) kom som huskapellan i 1636, styrte kallet frå 1639 og vart utnemnt til sokneprest i 1641. Døydde i Lesja 1694, 104 år gamal ifølgje Hiorthøy. Var av Munk-slekta frå Blakar i Lom.
- Christen Christenss. Gammelgaard (ca 1642-1731) overtok ifølgje Ivar Kleiven som sokneprest etter Munk i 1670. Men ifølgje Hiorthøy var Gammelgård kapellan heilt til Munk døydde, før han vart sokneprest frå 1695 til han gjekk av i 1724 og flytte til ei dotter i Gran og til sist til ei anna på Frisvoll på Eid.
- Nils Olsen Stockflet (ca. 1701-1765), vart sokneprest i 1724 til han i 1745 vart utnemnt til sokneprest i Fåberg.
- Henning Ulrik Salomonsen Fuglberg (1712-1764) sokneprest 1745-1758.
- Hans Hanssen Smidth (ca. 1719-?) sokneprest 1758-1770.
- Jens Hieronimussen Krefting (1728-1780) sokneprest 1772-1780
- Hans Bernhoft Hegge (ca. 1744-ca. 1813) sokneprest 1780-1782
- Peder Alstrup Pedersen Jordhøy (1741-1820) sokneprest 1782-1820
- Nils Halvorssen Roth Blix Heyerdal (1785-1829) sokneprest 1820-1829
- Jens Laurits Pederssen Debes (1795-1876) sokneprest 1829-1834
- Christian August Lyche (1804-1881) sokneprest 1834-1844
- Nathan Surland Steen(1809-1893) sokneprest 1844-1852
- Edvard Kraft (1806-1865) sokneprest 1852-1859
- Johannes Michael Klem (1815-1885) sokneprest 1861-1870
- Jens Gerhard Holmboe (1837-1908) sokneprest 1870-1882
- August Larsen (1848-1902) sokneprest 1883-1892
- John Bergquist (1839-1909) sokneprest 1892-1905
- Theodor Norseth (1856-1930) sokneprest 1905-1914
- Håkon Martin Hovdin (1876-1955) sokneprest 1914-1928
- Jens Holst Bie Bjønnes-Jakobsen (1904-1977) sokneprest 1928-1938
- Reidar Torolf Hj. Lund (1901-?) sokneprest 1938-1947
- Aksel Amlie (1899-1978) sokneprest 1947-1958
- Otto Kalmar K. Østerås (1909-?) sokneprest 1959-1978
- Kari Merete Klæboe (1940) sokneprest 1978-1989
- Ellen Martha Blaasvær (1962) sokneprest 1990-1994
- Knut Ellefsrud (1956) sokneprest 1995-
Kjelder
- Soknehistorikk for Oppland på arkivverket.no
- H. F. Hiorthøy 1785-86: Beskrivelse over Gulbransdalen Provstie i Aggershuus Stift i Norge, med Kobbere (koparstikk). Ny utgåve Lokalhistorisk Forlag 1990.
Litteratur
- Kjelland, Arnfinn 1996: Bygdebok for Lesja bd 3. Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn s. 35-37.
- Kleiven, Ivar 1923: Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Lesja og Dovre