Lillestrøm kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til kommunenummer)
(47 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}'''[[Lillestrøm kommune]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Det var naturlig at bysamfunnet [[Lillestrøm]] ble skilt ut fra landbruksbygda Skedsmo fordi hopehavet virket som en bremse på utviklingen i Lillestrøm. Som [[Lillestrøm bygningskommune|bygningskommune]] fra 1878 hadde Lillestrøm en delvis men godt utbygd og etablert administrasjon som nå ble utvidet. Siden bebyggelsen ble lagt på en myr, ble en stor del av kommunebudsjettet brukt til drenering. Deretter kunne det anlegges [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater og veier]]. En annen stor utgiftspost var vann- og kloakkanlegg.</onlyinclude>
{{Infoboks kommune
| navn                  = Lillestrøm kommune
| våpen                =
| bilde                =
| bildestr              =
| bildetekst            =
| historisknavn        =
| kommunenummer        = 3030
| areal                = <!--legges inn automatisk!-->
| befolkning            = <!--oppdateres automatisk!-->
| befolkningsår        = <!--oppdateres automatisk!-->
| fylke                = Akershus
| administrasjonssenter = Lillestrøm by
| grunnlagt            = 1. januar 2020
| sammenslåing          = [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Fet kommune|Fet]] kommuner
| fradeling            =
| målform              = Bokmål
| url                  = www.lillestrom.kommune.no
| annet                =
}}
<onlyinclude>
<small>Denne siden omhandler den planlagte Lillestrøm kommune. For den tidligere kommunen se [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]].</small>


==Befolkning==
Lillestrøm kommune er en planlagt kommune på Nedre-Romerike i Akerhus. Kommunen skal bestå av dagens [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Fet kommune|Fet]] kommuner.
I perioden da Lillestrøm var egen kommune, vokste folketallet fra 4.373 i 1910 til 10.547 i 1960.


'''Lillestrøms befolkning 1910-1960'''
Kommunen er oppkalt etter [[Lillestrøm|Lillestrøm by]] som blir administrasjonssenteret i kommunen. De øvrige større stedene i kommunen blir [[Strømmen]], [[Kjeller]], [[Skedsmokorset]], [[Fetsund]] og [[Sørumsand]].
{| class="wikitable"
|-
!År
!Antall
|-
| 1910
| 4373
|-
|1920
|5741
|-
|1930
|7052
|-
|1946
|7784
|-
|1950
|8388
|-
|1960
|10547
|}


==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962==
Kommunen vil etter sammenslåingen i 2020 ha en befolkning på nærmere 90 000, noe som vil gjøre kommunen til en av Norges største kommuner.
*1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christophersen, Høyre
<onlyinclude>
*1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet
==Politikk==
*1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet
Kommunestyret blir det øverste politiske organet i kommunen. Ifølge forskriften om sammenslåingen til Lillestrøm kommune, skal kommunestyret ha 55 medlemmer.
*1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
*1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
*Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
*1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
*1952-1962: Kontorsjef C. J. Hansen, Arbeiderpartiet


==Næringsliv==
Fellesnemda har bestemt at kommunestyret skal ha fire faste utvalg. Disse er ''Utvalg for oppvekst'', ''Utvalg for helse og mestring'', ''Utvalg for miljø og samfunn'' og ''Utvalg for kultur''. Det skal være 11 representanter i hvert av utvalgene. I tillegg kommer ''Kontrollutvalget'' med fem medlemmer.
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, et stort antall trevare- og snekkerfabrikker og en rekke ulike håndverksbedrifter.


{| class="wikitable"
Formannskapet har ansvar for kommunalplanarbeidet og har 13 representanter.
|-
==Navnestrid==
!Bedriftens navn
Før sommeren 2017 ble det stor uenighet over hva navnet på den nye kommunen burde bli. Det ble fremmet mange navneforslag.
!Etableringsår
!Drift
!Adresse
!Avviklingsår
|-
|[[Aabels Jernindustri]]
|1. januar 1947
|Sementvaremaskiner, sementrørpresser, blokkstøpemaskiner, former, vibratoer, taksteinsmaskiner med former m.m.
|Kjellerata 37
|
|-
|[[Sverre Aabogh & Sønner. Malermester]]
|1929
|Malermester
|Storgata 13 B
|
|-
|[[Håkon G. Andresen. Salmaker]]
|
|
|
|
|-
|[[Johan Aule. Snekkerverksted]]
|1908
|Dører, trapper, vinduer, kjøkken- og butikkinnredninger
|Sørumsgata 44
|
|-
|[[S. Bergersens Snekkeri]]
|1934
|Kontormøbler, innredningsarbeider, settekasser for trykkerier, andre møbler.
Dører, vinduer, trapper.
|
|
|-
|[[Oscar Bjerke & Sønn A/S]]
|1927
|Entreprenør og byggevirksomhet
|Haraldsgate 8
|
|-
|[[H. Bjørnstad Snekkerifabrikk]]
|1901
|Møbler og innredninger
|Nittedalsgata 8
|
|-
|[[K. Brynildsen & Co. Fasadepussfabrikk]]
|1946
|Gravmonumenter, verandablomsterkasser, sokler, hageurner, portstolper, grå sementtakstein
|Lillestrøm fabrikkers industriområde
|
|-
|[[E. J. Bye Trikotasjeindustri]]
|1939
|Jakker og jumpere
Storgata 20
|
|
|-
|[[Byggekompaniet A/S. Entreprenørforretning]]
|23. februar 1946
|Bygge- og anleggsvirksomhet
|
|
|-
|[[Karsten Cederkvist. Bakeri og konditori]]
|1936
|Bakeri og konditori
|
|
|-
|[[Christoffersen & Smestad Bilverksted]]
|22. mai 1933
|Bilverksted med salg av reservedeler
|Nittedalsgata 8
|
|-
|[[Dovre Fabrikker A/S]]
|1922
|Undertøy
|
|
|-
|[[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]]
|1913
|Sagbruk, høvleri, kassebord
|
|-
|[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]]
|1860
|Sagbruk og høvleri
|
|1939
|-
|[[Garvernes Ekstraktfabrikk]]
|1940
|
|
|
|-
|[[O. Gulbrandsens Bilverksted]]
|1919
|Reparasjoner, rekvisita, salg av Mil bensin og oljer
|Storgata 57
|
|-
|[[Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S]]
|1953
|
|
|
|-
|[[Nic. Hallingstad Bilreparasjon]]
|1946
|Bilverksted. Reparasjon og montering av brannmateriell
|Solheimsgata 5
|
|-
|[[H. Halvorsen. Mekanisk verksted]]
|
|
|
|
|-
|[[Marius Halvorsen. Sveise- og mek. verksted]]
|1919
|Sveise- og mekanisk raparasjonsarbeid, plate- og jernkonstruksjoner, beslag og gitterarbeid, fabrikasjon av ildfaste pengeskap
|Romeriksgata 5
|
|-
|[[Halvorsen & Søn. Rørleggervirksomhet]]
|1931
|Rørleggerarbeid, varme- og sanitæranlegg
|Kjellergata 23
|
|-
|[[Havnen Trevarefabrikk]]
|1928
|Vinduer, dører, trapper, kjøkkeninnredninger
|P. A. Munchsgate 7
|
|-
|[[Daniel Holmsen. Smedmester, grovsmed og hovslager]]
|1933
|All slags smedarbeid, hesteskoing, vogn- og beslagarbeid, bilfjærer og annet bilreparasjonsarbeid
|Wesselsplass 10
|
|-
|[[Reidar Jansen. Smie & mek. Verksted]]
|1910
|Trappegitter, balkonggitter, vinduer, porter, ulike typer frakttraller, reparasjon av karosseri og beslag til biler
|Lillestrøm Celluloses fabrikkområde
|
|-
|[[Oskar Johansen & Sønner. Snekkerfabrikk]]
|1911
|Ulikt snkkeri, skifabrikasjon
|Sørumsgata 66
|
|-
|[[C. O. Johnsbråthen. Snekkerverksted]]
|1906
|Dører, vinduer, kjøkkeninnredninger, møbler på bestilling
|Nittedalsgata 33
|
|-
|[[Reidar Johansen. Malermester]]
|1947
|
|
|
|-
|[[O. A. Kristiansen. Konditori og bakeri]]
|1. september 1917
|Konditori og bakeri
|Nittedalsgata 43
|
|-
|[[Olaf Kristiansen & Sønn. Skifabrikk]]
|1914
|Ski og flyski, fluktstoler, bjerkestoler
|St. Olavsgate 18
|
|-
|[[Brødrene Kvernstuen, Blikkenslager]]
|
|
|
|
|-
|[[Johan Langaard. Møbelverksted]]
|1915
|De fleste møbeltyper
|
|
|-
|[[Lillestrøm Bilcentral A/S. Automobil]]
|1922
|Automobilforretning, import og forhandling av Ford, reparasjoner, bensinstasjon
|
|
|-
|[[Lillestrøm Blad]]
|1934
|Avisutgivelse, avis- og aksidenstrykkeri
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cellulosefabrik]]
|1908
|Sulfitcellulose
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cementullfabrikk]]
|1949
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cykkelfabrik]]
|1916
|Sammensetning av sykkelmerkene Norske Løve og S.B.S., reparasjoner og salg
|
|
|-
|[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]
|1869
|Sagbruk og høvleri
|
|1965
|-
|[[Lillestrøm Fabrikker A/S. Teknisk-kjemisk fabrikk]]
|1945
|Teknisk-kjemisk produksjon, bl. a. fenol-formaldehyd presspulver
|
|
|-
|[[Lillestrøm Flatbrødfabrikk]]
|
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm Gartneri]]
|
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]
|1911
|Kaftleverandør, installasjonsforretning
|
|
|-
|[[Lillestrøm Meieri]]
|1891
|
|Flere adresser
|1995
|-
|[[Lillestrøm Mørtelverk]]
|1947
|Pussmørtel, murmørtel, finkalk og kulekalk
|
|
|-
|[[Alfr. Lunde & Sønn. Snekkerifabrikk]]
|1919
|Dører, vinduer, trapper, kjøkkeninnredninger, butikkinnredninger, bikuber.
|St. Olavsgate 26
|
|-
|[[A. og R. Monsrud. Murmestre]]
|
|
|
|
|-
|[[J. Nordli. Skomakerverksted]]
|1919
|Reparasjoner og produksjon av skotøy
|Solheimsgata
|
|-
|[[Nordmann Trikotasjefabrikk]]
|1929
|Undertøy, strømper, jakker m.m.
|
|
|-
|[[Norske Kunstharpikser A/S]]
|1948
|Framstilling av kunstharpikser
|
|
|-
|[[Norsk Vinsel Industri]]
|
|
|
|
|-
|[[Rawi Konfeksjonsfabrikk]]
|1947
|
|
|
|-
|[[Realbygg A/S]]
|
|Entreprenørvirksomhet
|
|
|-
|[[Roma Mineralvannfabrikk]]
|1920
|Framstilling av mineralvann
|
|
|-
|[[Einar Ruud. Småindustri]]
|1932
|Paraplyunderstokker, rullegardinstokker, kosteskaft, alt i rundstokk
|
|
|-
|[[Skedsmo Dampsag og Høvleri (Lillestrøm)|Skedsmo Dampsag og Høvleri]]
|1884
|Sagbruk, høvleri, produksjon av kassebord
|
|1938
|-
|[[Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm)|Skedsmo & Egeberg Bruk]]
|1941
|Sagbruk, høvleri, kassefabrikk, impregneringsverk. Produksjon av brakker
|
|
|-
|[[Stensby & Co. Pelsberederi og pelsfargeri]]
|1947
|Leieberedning, farging og rensing av pelsskinn
|
|
|-
|[[Sportsartikkelfabrikken ”TARZAN”]]
|
|
|
|
|-
|[[Joh. Syversen. Ski- og kjelkefabrikk]]
|1904
|
|Ski, kjelker, fluktstoler
|
|-
|[[Kristian Syversen. Skifabrikk]]
|1898
|Barneski
|
|
|-
|[[Per Syversen. Møbelverksted]]
|1904
|Finerte møbler og kjøkkeninnredninger
|
|
|-
|[[Volla Bilverksted]]
|
|
|
|
|-
|[[F. Wang. Blikkenslager]]
|
|
|
|
|-
|[[Arvid M. Westbye. Malermester]]
|
|
|
|
|-
|[[Harald Westby. Snekkerverksted]]
|
|
|
|
|-
|[[Øieren Dampsag og Høvleri (Lillestrøm)|Øieren Dampsag og Høvleri]]
|1870
|Sagbruk og høvleri
|
|1914
|-
|[[Øieren Sagbruk (Lillestrøm)|Øieren Sagbruk]]
|1913
|Sagbruk og høvleri. Produksjon av sviller og trelast for jernbanen
|
|
|}


Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte.


===Bedrifter i mellomkrigstida===
Det var mange lokalpolitikere fra Skedsmo og Fet som ønsket at kommunen skulle oppkalles etter kommunesenteret Lillestrøm.


Som ellers i landet ble det etablert flere småbedrifter i [[Skedsmo]] i mellomkrigstida. I 1936 var det 104 industri- og håndverksbedrifter i Lillestrøm, og 79 var eid av enkeltpersoner. På de fleste bedriftene jobbet det en eller to til omkring 20 personer. Bare de store [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukene]] og [[Lillestrøm cellulosefabrikk]] hadde over 100 ansatte. Bedriftene vil få sin egen omtale, og tabellen nedenfor vil bli utvidet.
Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn.


Industri- og håndverksbedrifter fordelt på næringer i 1936<ref> Tallsammendrag i NOS, rekke IX, nr. 164</ref>:
I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister [[Jan Tore Sanner]] at navnet på kommunen skal være Lillestrøm.


{| class="wikitable"
8. mai 2018 fremmet representanter fra [[Strømmen]] i [[Barn og unges kommunestyre|BUK]] et forslag om folkeavstemning over kommunenavnet. Forslaget ble enstemmig vedtatt av BUK og skal nå behandles av administrasjonen og kommunestyret i Skedsmo.
|-
!Bedrifter
!Antall sysselsatte
|-
|Bakere og konditorer
|8
|-
|Bil- og motorverksteder
|7
|-
|Blikkenslagere
|3
|-
|Buntmakere
|2
|-
|Byggmestrer og entreprenører
|7
|-
|Cellulosefabrikk
|1
|-
|Dame- eller herrefrisører
|14
|-
|Dame- eller herreskreddere
|4
|-
|Elektrikere
|2
|-
|Fotograf
|1
|-
|Gullsmeder
|3
|-
|Malermestrer
|2
|-
|Metallvarefabrikk
|1
|-
|Mineralvannfabrikk
|1
|-
|Meieri
|1
|-
|Pølesmakere og slaktere
|10
|-
|Rørleggere og smeder
|2
|-
|Sagbruk og høvlerier
|5
|-
|Salmakere
|2
|-
|Sementstøperier
|3
|-
|Skofabrikk
|1
|-
|Skomaker
|1
|-
|Sportsartikkelfabriker
|2
|-
|Tapetserer
|1
|-
|Torvstrøfabrikk
|1
|-
|Trevare- og snekkerbedrifter
|12
|-
|Trikotasjefabrikker
|2
|-
|Trykkerier
|5
|-
|Urmakere
|2
|}


==Film fra 1930-tallet==
==Litteratur og kilder==
{| class="wikitable"
|-
|-
| {{youtube|<youtube>txrv0nnNZFA</youtube>|Film om Lillestrøm fra 1930-tallet. (Video: Skedsmo kommune)}}
|}


==Kommunikasjoner==
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lillestrom-blir-navnet-pa-den-nye-kommunen-av-skedsmo-fet-og-sorum/id2582457/ Lillestrøm blir navnet på den nye kommunen av Skedsmo, Fet og Sørum], regjeringen.no.
Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]].  
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/02c305ecee7a433ebe86d88508ed6d8b/forskrift_lillestroem.pdf Forskrift om sammenslåing av Fet kommune, Skedsmo kommune og Sørum kommune til Lillestrøm kommune], regjeringen.no (pdf).
* [https://www.lillestrom.kommune.no/Fellesnemnda/Politisk-motekalender/Arbeidsgruppe-for-politisk-organisering/#moter/2018/38/34 Politisk organisering], lillestrom.kommune.no
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-kommune--og-fylkesnummer-fra-2020/id2576659/?factbox=factbox2576671 Nye kommunenumre], regjeringen.no


==Litteratur==
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II''. Lillestrøm, 1978.
* Juvkam, Dag: [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999]
*Noranger, K. M.: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.
*Sætherskar, Johs.(red.): Det norske næringsliv. Akershus fylkesleksikon. Bergen 1952.
==Note==
<references/>


[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Industri og handverk i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Sørum kommune]]
[[Kategori:Fet kommune]]

Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 09:47

Lillestrøm kommune
Basisdata
Kommunenummer 3030
Fylke Akershus
Kommunesenter Lillestrøm by
Areal 425.87  km²
Areal land 425.87  km²
Areal vann 0  km²
Folketall 91 515 (2023)
Grunnlagt 1. januar 2020
Sammenslåing(er) Skedsmo, Sørum og Fet kommuner
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Liste over ordførere

Denne siden omhandler den planlagte Lillestrøm kommune. For den tidligere kommunen se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Lillestrøm kommune er en planlagt kommune på Nedre-Romerike i Akerhus. Kommunen skal bestå av dagens Skedsmo, Sørum og Fet kommuner.

Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by som blir administrasjonssenteret i kommunen. De øvrige større stedene i kommunen blir Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund og Sørumsand.

Kommunen vil etter sammenslåingen i 2020 ha en befolkning på nærmere 90 000, noe som vil gjøre kommunen til en av Norges største kommuner.

Politikk

Kommunestyret blir det øverste politiske organet i kommunen. Ifølge forskriften om sammenslåingen til Lillestrøm kommune, skal kommunestyret ha 55 medlemmer.

Fellesnemda har bestemt at kommunestyret skal ha fire faste utvalg. Disse er Utvalg for oppvekst, Utvalg for helse og mestring, Utvalg for miljø og samfunn og Utvalg for kultur. Det skal være 11 representanter i hvert av utvalgene. I tillegg kommer Kontrollutvalget med fem medlemmer.

Formannskapet har ansvar for kommunalplanarbeidet og har 13 representanter.

Navnestrid

Før sommeren 2017 ble det stor uenighet over hva navnet på den nye kommunen burde bli. Det ble fremmet mange navneforslag.

Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte.

Det var mange lokalpolitikere fra Skedsmo og Fet som ønsket at kommunen skulle oppkalles etter kommunesenteret Lillestrøm.

Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn.

I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner at navnet på kommunen skal være Lillestrøm.

8. mai 2018 fremmet representanter fra Strømmen i BUK et forslag om folkeavstemning over kommunenavnet. Forslaget ble enstemmig vedtatt av BUK og skal nå behandles av administrasjonen og kommunestyret i Skedsmo.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lillestrøm_kommune&oldid=1113170»