Lillestrøm kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(oppdatert info)
 
(41 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920}}'''[[Lillestrøm]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i [[1962]] ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen [[bygningskommune]] , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.<onlyinclude>
{{Infoboks kommune
| navn                  = Lillestrøm kommune
| våpen                =Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png
| bilde                =
| bildestr              =
| bildetekst            =
| historisknavn        =
| kommunenummer        = 3205
| areal                = <!--legges inn automatisk!-->
| befolkning            = <!--oppdateres automatisk!-->
| befolkningsår        = <!--oppdateres automatisk!-->
| fylke                = [[Akershus]]
| administrasjonssenter = [[Lillestrøm]]
| grunnlagt            = 2020
| sammenslåing          =
| fradeling            =
| målform              = Bokmål
| url                  = www.lillestrom.kommune.no
| annet                =
}}
<onlyinclude>'''[[Lillestrøm kommune]]''' på Nedre Romerike ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Fet kommune|Fet]] kommuner. Kommunen var da en del av [[Viken fylke|Viken]], men ligger fra 1. januar 2024, etter storfylkets oppløsning, i [[Akershus fylke]]. Kommunen er oppkalt etter [[Lillestrøm|Lillestrøm by]], som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]].


==Kommunedelingen tatt opp flere ganger==
Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: [[Strømmen]], [[Kjeller]], [[Skedsmokorset]], [[Fetsund]], [[Frogner (tettsted i Lillestrøm)|Frogner]] og [[Sørumsand]].
Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også Strømmen]], og sammen med gårdene [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]], [[Kjeller gård|Kjeller]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm.  


[[Akershus Amt|Amtet]] og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet.
Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.</onlyinclude>


Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.
==Politikk==
Kommunen styres etter [[Formannskap|formannskapsmodellen]], og har 55 medlemmer i kommunestyret, hvorav 15 også er medlemmer i formannskapet.  


==Sterk befolkningsvekst==
Kommunestyret har organisert sin saksforberedelse i fire hovedutvalg; hovedutvalg for oppvekst, hovedutvalg for helse og mestring, hovedutvalg for miljø og samfunn og hovedutvalg for kultur. Det er 11 representanter i hvert av utvalgene. Hovedutvalg for miljø og samfunn har i tillegg til sine saksforberedende oppgaver også endelig vedtaksmyndighet i mindre reguleringsplaner.
Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.


Tabell 1. Innbyggertallet i Lillestrøm 1865-1960
I tillegg finnes tre medvirkningsråd; eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet, med ti medlemmer hver. Det finnes også et kontrollutvalg, klageutvalg, partssammensatt utvalg, arbeidsgiverutvalg, vilt- og fiskeutvalg, klagenemnd for eiendomsskatt og et politisk arbeidsutvalg, som også har politiske representanter. De spiller imidlertid en liten rolle i kommunepolitikken.
{|class="wikitable"
 
=== Valgperioden 2019–2023 ===
Etter kommunevalget i 2019 dannet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, SV og KrF flertall med 31 mandater. Flertallskonstellasjonen valgte sammen med Rødt [[Jørgen Vik]] (Ap) til kommunens første [[Ordførere i Lillestrøm kommune|ordfører]], og [[Thor Grosås]] (Sp) til varaordfører. Opposisjonen består av Høyre, Frp, Folkets Røst, Venstre og Pensjonistpartiet.
 
MDG brøt ut av samarbeidet med posisjonen 22. januar 2020, bare tre uker etter at kommunen ble opprettet. Bakgrunnen for bruddet var at resten av posisjonen gikk inn for å anke dommen mot kommunen i den såkalte deponiskandalen i Brånåsdalen, der kommunen ble dømt til å betale totalt 34 millioner kroner til 14 Brånås-beboere på bakgrunn av helseskader og setningsskader forårsaket av det tidligere søppeldeponiet<ref>[https://www.mittlillestrom.no/flertallet-ryker-etter-tre-uker-dette-er-veldig-trist/s/5-110-11186 ''Flertallet ryker etter tre uker: - Dette er veldig trist.'' S. Gunnarshaug og S. Løkastad, 22. januar 2020. MittLillestrøm.] </ref>. Posisjonen mistet da flertallet i kommunestyret, og måtte deretter samarbeide med andre partier fra sak til sak for å danne flertall.
 
Samarbeidet i posisjonen ble ytterligere brutt under budsjettforhandlingene i november og desember 2022, da Senterpartiet ledet et "distriktsopprør" for å bygge en ny skole på Vesterskaun i gamle Sørum. En flertallskonstellasjon bestående av Senterpartiet, SV, KrF, Pensjonistpartiet, Folkets Røst, MDG, Rødt og Frp, samt flere uavhengige representanter, sikret da flertall for et budsjett uten Arbeiderpartiet<ref>[https://www.rb.no/gamle-venner-snakker-ikke-lenger-sammen-akkurat-na-star-jorgen-vik-alene/o/5-43-1944745 ''Gamle venner snakker ikke lenger sammen. Akkurat nå står Jørgen Vik alene.'' Lars Hansen. 15. januar 2023. Romerikes Blad.]</ref>. Dermed må ordfører Vik og resten av Arbeiderpartiet styre kommunen etter et budsjett de ikke selv var med på å vedta det siste året før kommunevalget.
 
Valgperioden har vært preget av turbulens og et uoversiktlig politisk landskap i kjølvannet av tvangssammenslåingen mellom Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. I perioden har det vært flere partibytter som følge av interne uenigheter i sammenslåingen av kommunepartiene, og hvor særlig representanter fra Sørum og Fet har ment at Skedsmo-representantene har fått for mye makt. På et tidspunkt var omtrent en tidel av kommunestyrerepresentantene uavhengige.<ref>[https://opengov.360online.com/Meetings/LILLESTROMKOM/Boards/Details/200026 Ajourført liste over kommunestyremedlemmer].</ref>
{| class="wikitable"
! rowspan="2" |Mandatfordeling
! rowspan="2" |Parti
! colspan="2" |Prosent
! colspan="2" |Stemmer
! colspan="3" |Mandater i kommunestyret
! rowspan="2" |Formannskapet
|-
|-
!År
!'''%'''
!Innbyggere
!±*
!'''totalt'''
!±*
!totalt
!endring**
!partibytter
|-
|-
|1865
! rowspan="13" |[[Fil:Valg Lillestrøm 2019.svg|alt=Mandatfordeling 2019|rammeløs]]
|458
|[[Arbeiderpartiet]]
|29,9
|''-8,0''
|11 787
|''-1 472''
|16
|''-5''
|  -1
|4
|-
|-
|1875
|[[Høyre]]
|1254
|19,6
|''-6,3''
|7 720
|''-1 331''
|11
|''-3''
|  -3
|3
|-
|-
|1891
|[[Senterpartiet]]
|2428
|11,9
|''7,3''
|4 700
|''3 088''
|7
|''4''
|
|2
|-
|-
|1900
|[[Fremskrittspartiet]]
|3728
|10,7
|''-1,8''
|4 198
|''-146''
|6
|''-1''
|
|1
|-
|-
|1910
|[[Miljøpartiet De Grønne]]
|4373
|6,4
|''2,8''
|2 520
|''1 260''
|4
|''2''
|
|1
|-
|-
|1920
|[[Folkets Røst By og Bygdeliste]]
|5741
|5,1
|''1,7''
|1 991
|''818''
|3
|''1''
|  +3
|1
|-
|-
|1930
|[[Sosialistisk venstreparti]]
|7052
|5,0
|''1,6''
|1 957
|''781''
|3
|''1''
|
|1
|-
|-
|1943
|[[Venstre]]
|7435
|2,9
|''-1,1''
|1 136
|''271''
|2
|''-''
|  -1
|1
|-
|-
|1946
|[[Rødt]]
|7784
|2,6
|''2,0''
|1 020
|''824''
|1
|''1''
|
|
|-
|[[Kristelig Folkeparti]]
|2,4
|''-0,9''
|944
|''-200''
|1
|''-1''
|
|1
|-
|Pensjonistpartiet
|1,7
|''0,7''
|675
|''303''
|1
|''1''
|
|
|-
|Andre/Uavhengige
|1,8
|''1,8''
|763
|''748''
| -
| -
|  +2
|
|-
|-
|1950
!'''Valgdeltakelse/Total'''
|8388
|60,6
|''2,9''
|39 411
|''4 402''
| colspan="3" |55
|15
|-
|-
|1960
| colspan="10" |<small>'''Ordfører:''' Jørgen Vik (Ap). '''Varaordførere:''' Thor Grosås (Sp), Jane Bråthen (Sp, kst. i 3 mnd.). '''Øvrige formenn:''' Heidi Westbye Nyhus (Ap, til 2021), Yngve Lofthus Teigen (Ap), Bente Skulstad (Ap), Jane Bråthen (Sp), Helen Bjørnøy (SV), Eline Stangeland (MDG), Elisabeth Løvtangen (KrF, til 2023), Boye Bjerkholt (V), Kjartan Berland (H), Hanne Nerdrum (H), Thomas Langholen (H), Anette Elseth (Frp), Tore Berg (Folkets Røst), Anne-Marie Lervik (Ap, fra 2021), Jørgen Hammer Skogan (SV, 2020-2021), Lisbeth Gamre Skulstad (KrF, fra 2023). '''Merknader:''' *Stemmetallene for 2015-valget i tidligere Skedsmo, Sørum og Fet kommuner slått sammen. **Hypotetisk mandatfordeling der stemmetallene fra 2015-valget legges til grunn.</small>
|10574
|}
|}


Bortsett fra tellingen i 1943, som var en uoffisiell folketelling, bygger tabellen på tall fra [[Statistisk sentralbyrå]]. Pga. krigen ble det ikke holdt folketelling i 1940.
=== Valgperioden 2023–2027 ===
 
Etter kommunevalget i 2023 inngikk Høyre, Frp, Venstre og KrF en politisk samarbeidsplattform for valgperioden 2023-2027. Til sammen fikk partiene 27 mandater - bare ett mandat unna flertall. Posisjonen inngikk et valgteknisk samarbeid med Folkets Røst, og med deres tre mandater ble det mulig å velge borgerlig ordfører og varaordfører. Da hadde Arbeiderpartiet (med unntak av krigen) hatt ordføreren i Lillestrøm og Skedsmo sammenhengende siden henholdsvis 1911 og 1923. Opposisjonen består etter valget av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG, Pensjonistpartiet, Rødt og INP.
==Representasjon i kommunestyret==
{| class="wikitable"
Da spørsmålet om kommunedeling kom opp, hadde Lillestrøm to representanter i kommunestyret. Grunnen til at det var så få, var i første rekke at få lillestrømlinger hadde stemmerett. Grunnloven av 1814 begrenset stemmeretten til menn over 25 år som var embetsmenn, handelsborgere, selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord. I Lillestrøm var det i 1882 bare 26 personer som tilfredsstilte stemmerettskravet. Dermed fikk ikke innbyggerne være med og avgjøre stedets utvikling. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt, og tallet på stemmeberettigede økte fram til 1898 da alle menn fikk stemmerett.  
! rowspan="2" |Mandatfordeling
 
! rowspan="2" |Parti
Tabell 3. Stemmeberettigede i Lillestrøm 1882-1908
! colspan="2" |Prosent
{|class="wikitable"
! colspan="2" |Stemmer
! colspan="3" |Mandater i kommunestyret
! rowspan="2" |Formannskapet
|-
!'''%'''
!±
!'''totalt'''
!±
!totalt
!endring
!partibytter
|-
|-
!År
! rowspan="14" |[[Fil:Valg Lillestrøm 2023.svg|alt=Mandatfordeling 2023|rammeløs]]
!Stemmeberettigede
|[[Høyre]]
|28,3
|8,7
|11 286
|3 566
|16
| +5
|
|3
|-
|-
|1882
|[[Arbeiderpartiet]]
|24
|24
|<nowiki>-5,9</nowiki>
|9 563
| -2 224
|14
| -2
|
|4
|-
|-
|1885
|[[Fremskrittspartiet]]
|110
|12,9
|2,2
|5 138
|940
|8
| +2
|
|2
|-
|-
|1888
|[[Sosialistisk venstreparti]]
|123
|5,9
|0,9
|2 350
|393
|3
| -
|
|1
|-
|-
|1891
|[[Folkets Røst By og Bygdeliste|Folkets Røst]]
|221
|5,7
|0,6
|2 255
|264
|3
| -
|
|1
|-
|-
|1894
|[[Senterpartiet]]
|306
|5,5
| -6,4
|2 183
| -2 517
|3
| -4
|
|1
|-
|-
|1897
|[[Venstre]]
|349
|3,9
|1
|1 550
|414
|2
| -
|
|1
|-
|-
|1904
|[[Miljøpartiet De Grønne]]
|1400
|3,5
|<nowiki>-2,9</nowiki>
|1 378
| -1 142
|2
| -2
|
|1
|-
|-
|1907
|[[Rødt]]
|1350
|2,5
| -0,1
|1 016
| -4
|1
| -
|
|
|-
|-
|}
|[[Kristelig Folkeparti]]
 
|2,2
Som følge av den allmenne stemmeretten fikk Lillestrøm stadig flere representanter i kommunestyret, og da delingssaken skulle avgjøres i 1904, var Lillestrøm-representantene i flertall. Det lettet arbeidet med kommunedelingen, og saken ble vedtatt. Ordfører Ihlens forslag fikk myndighetenes tilslutning, og i september 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm herredskommune kunne opprettes 1. januar 1908.
| -0,2
 
|879
Tabell 2. Representanter i kommunestyret
| -65
{|class="wikitable"
|1
| -
|
|1
|-
|-
!År
|Pensjonistpartiet
!Representanter
|1,7
| -
|663
| -12
|1
| -
|
|
|-
|-
|1879
|[[Industri- og Næringspartiet]]*
|1,5
|0,7
|593
|270
|1
|1
| +1
|
|
|-
|-
|1881
|Andre/Uavhengige
|2
|2,6
|-
|1,6
|1889
|1 040
|4
|600
|-
|0
|1891
| -
|5
|  
|
|-
|-
|1898
!'''Valgdeltakelse/Total'''
|7
|56,2
| -4,4
|40 382
|483
| colspan="3" |55
|15
|-
|-
|1901
| colspan="10" |<small>'''Ordfører:''' Kjartan Berland (H). '''Varaordfører:''' Anette Carnarius Elseth (Frp). '''Øvrige formenn:''' Hanne Nerdrum (H), Thomas Langholen (H), Ronny Røste (Frp), Boye Bjerkholt (V), Lisbeth Skulstad (KrF), Tore Berg (Folkets Røst), Jørgen Vik (Ap), Runa Fiske (Ap), Yngve Lofthus Teigen (Ap), Nina Maksimovic (Ap), Jørgen Hammer Skogan (SV), Thor Grosås (Sp), Eline Stangeland (MDG).</small> <small>'''Merknader:''' * Helsepartiet, som stilte til valg i 2019, er nå en del av INP. Deres valgresultat for 2019 (oppført under "andre") er overført til INP.</small>
|6
|-
|1904
|9
|}
|}
==Navn==
Lillestrøm kommune er oppkalt etter administrasjonssenteret [[Lillestrøm]] by. Byen er oppkalt etter [[Lillestrøm stasjon|Lille Strøm Station]], som fikk navnet sitt fra [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]] på andre siden av [[Nitelva]].


Det var stor uenighet om hva navnet på den nye kommunen skulle bli. Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte. Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn. I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister [[Jan Tore Sanner]] at navnet på kommunen skal være Lillestrøm. I mai 2018 vedtok [[Barn og unges kommunestyre|Skedsmo BUK]] enstemmig et ønske om folkeavstemning over kommunenavnet. Ønsket ble sendt til orientering i Skedsmo kommunestyre og fellesnemda, men førte ikke frem.


==Det første kommunevalget==
== Kommunevåpen ==
2. oktober 1907 ble det første kommunestyret valgt, og 60,6 % av de stemmeberettigede benyttet stemmeretten. Det forelå tre valglister: ''Fellesliste for Høyre og Venstre'', ''Det norske Arbeiderpartis liste'' og ''Avholdsfolkenes liste''. Det ble valgt 16 representanter til kommunestyret. Venstre og Høyre stilte fellesliste for å hindre at Arbeiderpartiet skulle få makta i den nye kommunen.
[[Fil:Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png|høyre|rammeløs|187x187pk]]
 
Lillestrøms kommunevåpen viser tre [[Stokkebåt|stokkebåter]]. Motivet skal symbolisere historie, nåtid og framtid. Stokkebåtene i våpenet viser til den 2200 år gamle stokkebåten som ble funnet i Sørum.
Av de 818 stemmene fikk felleslista absolutt flertall med 456, arbeiderpartilista 293 og avholdslista 69 stemmer. Det nye kommunestyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og formannskap og ordfører ble valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble ordfører, og med seg i kommunestyret hadde han åtte sagbruksarbeidere, to håndverkere, en kontorist, en kjøpmann og en sagbruksfullmektig.
 
De ni representantene fra felleslista:
*Kjøpmann [[Martinius Foseid]]
*Fullmektig [[O. F. Løchen]]
*Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]]
*Sagarbeider [[Hans Bakken]]
*Snekker [[O. Syversen junior]]
*Kontorist [[Hallvard Nylund]]
*Sagbruksformann [[Johan Thoresen]]
*Overrettssakfører [[Hans Severin Arnesen]]
*Sagbruksformann [[A. M. Larsen]]
 
[[Det norske Arbeiderparti]] fikk seks representanter:
*Sagarbeider [[Johan Hansen]]
*Arbeider [[Gustav Jahr]]
*Sagmester  [[Hjalmar Vestby]]
*Sagbruksformann [[Christian Larsen (Lillestrøm)|Christian Larsen]]
*Skomaker [[Petter Rasmussen]]
*Sagarbeider [[Jørgen Jacobsen]]
 
[[Avholdsfolkets liste]] fikk en representant:
*Arbeider [[Adolf Amundsen]]
 
 
Det nye herredsstyrets konstituerende møte ble holdt  11. oktober, og da ble formannskapet og ordføreren valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble valgt til ordfører. Til formannskapsmedlemmer ble valgt overrettssakfører Hans Severin Arnesen, som også ble valgt til varaordfører, sagbruksformann og tømmermann Christian Larsen og fullmektig O. F. Løchen. Varamenn ble arbeider Gustav Jahr, snekker O. Syversen, sagbruksformann A. M. Larsen og kjøpmann Martinius Foseid.
 
Kommunedelingen trådte ikke i kraft før 1. januar 1908, men likevel holdt det nye kommunestyret fem møter før årsskiftet, og formannskapet hadde like mange. Grunnen var at det lå et sort antall saker og ventet. Spesielt var det saker som gjaldt infrastrukturen. Dessuten ble det valgt medlemmer til mange ulike komiteer, og budsjettet for 1908 ble utarbeidet.
 
{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}


==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962==
Kommunestyret vedtok blasoneringen: "I blått, tre sølv stokkebåter stevnende inn fra høyre".
*1908-1910: Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]], Høyre
*1911-1913: Tømmermann [[Gustav Jahr]], Arbeiderpartiet
*1914-1916: Overrettssakfører [[Hans Severin Arnessen]], Arbeiderpartiet
*1917-1919: Skolebestyrer [[Knut Monsen Nordanger]], Arbeiderpartiet
*1920-1923: Skifteformann [[Otto M. Thoresen]], Arbeiderpartiet
*1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1935-1937: Cellulosearbeider [[Olaf Høgden]], Arbeiderpartiet
*1938-1945: Lærer [[Magnus Bratlie]], Arbeiderpartiet
*1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
*Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1. august-31. desember 1945: Arbeider [[Adolf Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1946-1951: Jernbanemann [[Trygve Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1952-1962: Kontorsjef [[C. J. Hansen]], Arbeiderpartiet


==Næringsliv==
Våpenet er konstruert av byrået Siste Skrik Kommunikasjon, og har fått mye kritikk fra de lokale historielagene fordi stokkebåten ikke gjenspeiler Skedsmo, Sørum og Fets felles historie knyttet til sagbruk og tømmerfløting.
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende etter 1900. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, trevare- og snekkerfabrikker, en rekke ulike håndverksbedrifter, et stort antall butikker av flere slag og mange servicebedrifter.  


===Industri- og håndverksbedrifter===
== Historie ==
Se [[Bedrifter i Skedsmo]]
Lillestrøm kommune ble dannet 1. januar 2020 etter sammenslåingen av kommunene [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Fet kommune|Fet]].


==Film fra 1930-tallet==
== Referanser ==
* [https://youtu.be/txrv0nnNZFA Youtube: Film om Lillestrøm fra 1930-tallet. (Video: Skedsmo kommune)]


==Kommunikasjoner==
<references />
Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]]. 


==Litteratur==
==Litteratur og kilder==
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.
* Juvkam, Dag: [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999]
*[[Knut Monsen Nordanger|Nordanger,Knut Monsen]]: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}
*[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012
*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}


* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lillestrom-blir-navnet-pa-den-nye-kommunen-av-skedsmo-fet-og-sorum/id2582457/ Lillestrøm blir navnet på den nye kommunen av Skedsmo, Fet og Sørum], regjeringen.no.
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/02c305ecee7a433ebe86d88508ed6d8b/forskrift_lillestroem.pdf Forskrift om sammenslåing av Fet kommune, Skedsmo kommune og Sørum kommune til Lillestrøm kommune], regjeringen.no (pdf).
* [https://www.lillestrom.kommune.no/politikk-og-administrasjon/politikk/ Politisk organisering], lillestrom.kommune.no
* [https://www.lillestrom.kommune.no/politikk-og-administrasjon/kommunikasjon/kommunevapen-og-logo/ Kommunevåpen], lillestrom.kommune.no
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-kommune--og-fylkesnummer-fra-2020/id2576659/?factbox=factbox2576671 Nye kommunenumre], regjeringen.no


[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune|  ]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 2020]]
[[Kategori:Tidligere kommuner]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 3. jan. 2024 kl. 10:42

Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png
Basisdata
Kommunenummer 3205
Fylke Akershus
Kommunesenter Lillestrøm
Areal 0  km²
Areal land 0  km²
Areal vann 0  km²
Folketall ukjent kode (2023)
Grunnlagt 2020
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Liste over ordførere

Lillestrøm kommune på Nedre Romerike ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen var da en del av Viken, men ligger fra 1. januar 2024, etter storfylkets oppløsning, i Akershus fylke. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand.

Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.

Politikk

Kommunen styres etter formannskapsmodellen, og har 55 medlemmer i kommunestyret, hvorav 15 også er medlemmer i formannskapet.

Kommunestyret har organisert sin saksforberedelse i fire hovedutvalg; hovedutvalg for oppvekst, hovedutvalg for helse og mestring, hovedutvalg for miljø og samfunn og hovedutvalg for kultur. Det er 11 representanter i hvert av utvalgene. Hovedutvalg for miljø og samfunn har i tillegg til sine saksforberedende oppgaver også endelig vedtaksmyndighet i mindre reguleringsplaner.

I tillegg finnes tre medvirkningsråd; eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet, med ti medlemmer hver. Det finnes også et kontrollutvalg, klageutvalg, partssammensatt utvalg, arbeidsgiverutvalg, vilt- og fiskeutvalg, klagenemnd for eiendomsskatt og et politisk arbeidsutvalg, som også har politiske representanter. De spiller imidlertid en liten rolle i kommunepolitikken.

Valgperioden 2019–2023

Etter kommunevalget i 2019 dannet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, SV og KrF flertall med 31 mandater. Flertallskonstellasjonen valgte sammen med Rødt Jørgen Vik (Ap) til kommunens første ordfører, og Thor Grosås (Sp) til varaordfører. Opposisjonen består av Høyre, Frp, Folkets Røst, Venstre og Pensjonistpartiet.

MDG brøt ut av samarbeidet med posisjonen 22. januar 2020, bare tre uker etter at kommunen ble opprettet. Bakgrunnen for bruddet var at resten av posisjonen gikk inn for å anke dommen mot kommunen i den såkalte deponiskandalen i Brånåsdalen, der kommunen ble dømt til å betale totalt 34 millioner kroner til 14 Brånås-beboere på bakgrunn av helseskader og setningsskader forårsaket av det tidligere søppeldeponiet[1]. Posisjonen mistet da flertallet i kommunestyret, og måtte deretter samarbeide med andre partier fra sak til sak for å danne flertall.

Samarbeidet i posisjonen ble ytterligere brutt under budsjettforhandlingene i november og desember 2022, da Senterpartiet ledet et "distriktsopprør" for å bygge en ny skole på Vesterskaun i gamle Sørum. En flertallskonstellasjon bestående av Senterpartiet, SV, KrF, Pensjonistpartiet, Folkets Røst, MDG, Rødt og Frp, samt flere uavhengige representanter, sikret da flertall for et budsjett uten Arbeiderpartiet[2]. Dermed må ordfører Vik og resten av Arbeiderpartiet styre kommunen etter et budsjett de ikke selv var med på å vedta det siste året før kommunevalget.

Valgperioden har vært preget av turbulens og et uoversiktlig politisk landskap i kjølvannet av tvangssammenslåingen mellom Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. I perioden har det vært flere partibytter som følge av interne uenigheter i sammenslåingen av kommunepartiene, og hvor særlig representanter fra Sørum og Fet har ment at Skedsmo-representantene har fått for mye makt. På et tidspunkt var omtrent en tidel av kommunestyrerepresentantene uavhengige.[3]

Mandatfordeling Parti Prosent Stemmer Mandater i kommunestyret Formannskapet
% ±* totalt ±* totalt endring** partibytter
Mandatfordeling 2019 Arbeiderpartiet 29,9 -8,0 11 787 -1 472 16 -5 -1 4
Høyre 19,6 -6,3 7 720 -1 331 11 -3 -3 3
Senterpartiet 11,9 7,3 4 700 3 088 7 4 2
Fremskrittspartiet 10,7 -1,8 4 198 -146 6 -1 1
Miljøpartiet De Grønne 6,4 2,8 2 520 1 260 4 2 1
Folkets Røst By og Bygdeliste 5,1 1,7 1 991 818 3 1 +3 1
Sosialistisk venstreparti 5,0 1,6 1 957 781 3 1 1
Venstre 2,9 -1,1 1 136 271 2 - -1 1
Rødt 2,6 2,0 1 020 824 1 1
Kristelig Folkeparti 2,4 -0,9 944 -200 1 -1 1
Pensjonistpartiet 1,7 0,7 675 303 1 1
Andre/Uavhengige 1,8 1,8 763 748 - - +2
Valgdeltakelse/Total 60,6 2,9 39 411 4 402 55 15
Ordfører: Jørgen Vik (Ap). Varaordførere: Thor Grosås (Sp), Jane Bråthen (Sp, kst. i 3 mnd.). Øvrige formenn: Heidi Westbye Nyhus (Ap, til 2021), Yngve Lofthus Teigen (Ap), Bente Skulstad (Ap), Jane Bråthen (Sp), Helen Bjørnøy (SV), Eline Stangeland (MDG), Elisabeth Løvtangen (KrF, til 2023), Boye Bjerkholt (V), Kjartan Berland (H), Hanne Nerdrum (H), Thomas Langholen (H), Anette Elseth (Frp), Tore Berg (Folkets Røst), Anne-Marie Lervik (Ap, fra 2021), Jørgen Hammer Skogan (SV, 2020-2021), Lisbeth Gamre Skulstad (KrF, fra 2023). Merknader: *Stemmetallene for 2015-valget i tidligere Skedsmo, Sørum og Fet kommuner slått sammen. **Hypotetisk mandatfordeling der stemmetallene fra 2015-valget legges til grunn.

Valgperioden 2023–2027

Etter kommunevalget i 2023 inngikk Høyre, Frp, Venstre og KrF en politisk samarbeidsplattform for valgperioden 2023-2027. Til sammen fikk partiene 27 mandater - bare ett mandat unna flertall. Posisjonen inngikk et valgteknisk samarbeid med Folkets Røst, og med deres tre mandater ble det mulig å velge borgerlig ordfører og varaordfører. Da hadde Arbeiderpartiet (med unntak av krigen) hatt ordføreren i Lillestrøm og Skedsmo sammenhengende siden henholdsvis 1911 og 1923. Opposisjonen består etter valget av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG, Pensjonistpartiet, Rødt og INP.

Mandatfordeling Parti Prosent Stemmer Mandater i kommunestyret Formannskapet
% ± totalt ± totalt endring partibytter
Mandatfordeling 2023 Høyre 28,3 8,7 11 286 3 566 16 +5 3
Arbeiderpartiet 24 -5,9 9 563 -2 224 14 -2 4
Fremskrittspartiet 12,9 2,2 5 138 940 8 +2 2
Sosialistisk venstreparti 5,9 0,9 2 350 393 3 - 1
Folkets Røst 5,7 0,6 2 255 264 3 - 1
Senterpartiet 5,5 -6,4 2 183 -2 517 3 -4 1
Venstre 3,9 1 1 550 414 2 - 1
Miljøpartiet De Grønne 3,5 -2,9 1 378 -1 142 2 -2 1
Rødt 2,5 -0,1 1 016 -4 1 -
Kristelig Folkeparti 2,2 -0,2 879 -65 1 - 1
Pensjonistpartiet 1,7 - 663 -12 1 -
Industri- og Næringspartiet* 1,5 0,7 593 270 1 +1
Andre/Uavhengige 2,6 1,6 1 040 600 0 -
Valgdeltakelse/Total 56,2 -4,4 40 382 483 55 15
Ordfører: Kjartan Berland (H). Varaordfører: Anette Carnarius Elseth (Frp). Øvrige formenn: Hanne Nerdrum (H), Thomas Langholen (H), Ronny Røste (Frp), Boye Bjerkholt (V), Lisbeth Skulstad (KrF), Tore Berg (Folkets Røst), Jørgen Vik (Ap), Runa Fiske (Ap), Yngve Lofthus Teigen (Ap), Nina Maksimovic (Ap), Jørgen Hammer Skogan (SV), Thor Grosås (Sp), Eline Stangeland (MDG). Merknader: * Helsepartiet, som stilte til valg i 2019, er nå en del av INP. Deres valgresultat for 2019 (oppført under "andre") er overført til INP.

Navn

Lillestrøm kommune er oppkalt etter administrasjonssenteret Lillestrøm by. Byen er oppkalt etter Lille Strøm Station, som fikk navnet sitt fra Lille Strøm gård i Rælingen på andre siden av Nitelva.

Det var stor uenighet om hva navnet på den nye kommunen skulle bli. Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte. Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn. I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner at navnet på kommunen skal være Lillestrøm. I mai 2018 vedtok Skedsmo BUK enstemmig et ønske om folkeavstemning over kommunenavnet. Ønsket ble sendt til orientering i Skedsmo kommunestyre og fellesnemda, men førte ikke frem.

Kommunevåpen

Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png

Lillestrøms kommunevåpen viser tre stokkebåter. Motivet skal symbolisere historie, nåtid og framtid. Stokkebåtene i våpenet viser til den 2200 år gamle stokkebåten som ble funnet i Sørum.

Kommunestyret vedtok blasoneringen: "I blått, tre sølv stokkebåter stevnende inn fra høyre".

Våpenet er konstruert av byrået Siste Skrik Kommunikasjon, og har fått mye kritikk fra de lokale historielagene fordi stokkebåten ikke gjenspeiler Skedsmo, Sørum og Fets felles historie knyttet til sagbruk og tømmerfløting.

Historie

Lillestrøm kommune ble dannet 1. januar 2020 etter sammenslåingen av kommunene Skedsmo, Sørum og Fet.

Referanser

  1. ↑ Flertallet ryker etter tre uker: - Dette er veldig trist. S. Gunnarshaug og S. Løkastad, 22. januar 2020. MittLillestrøm.
  2. ↑ Gamle venner snakker ikke lenger sammen. Akkurat nå står Jørgen Vik alene. Lars Hansen. 15. januar 2023. Romerikes Blad.
  3. ↑ Ajourført liste over kommunestyremedlemmer.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lillestrøm_kommune&oldid=2037155»