Lillestrøm kommune: Forskjell mellom sideversjoner
(Frogner + korr. innbyggertall etc.) |
(Politisk historie i valgperioden 2019-2023.) |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Formannskapet har ansvar for kommunalplanarbeidet og har 15 medlemmer. | Formannskapet har ansvar for kommunalplanarbeidet og har 15 medlemmer. | ||
=== Valgperioden 2019-2023 === | |||
Etter kommunevalget i 2019 dannet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, SV og KrF flertall med 31 mandater. Flertallskonstellasjonen valgte sammen med Rødt[[Jørgen Vik]] (Ap) til kommunens første [[Ordførere i Lillestrøm kommune|ordfører]], og [[Thor Grosås]] (Sp) til varaordfører. Opposisjonen består av Høyre, Frp, Folkets Røst, Venstre og Pensjonistpartiet. | |||
MDG brøt ut av samarbeidet med posisjonen 22. januar 2020, bare tre uker etter at kommunen ble opprettet. Bakgrunnen for bruddet var at resten av posisjonen gikk inn for å anke dommen mot kommunen i den såkalte deponiskandalen i Brånåsdalen, der kommunen ble dømt til å betale totalt 34 millioner kroner til 14 Brånås-beboere på bakgrunn av helseskader og setningsskader forårsaket av det tidligere søppeldeponiet<ref>[https://www.mittlillestrom.no/flertallet-ryker-etter-tre-uker-dette-er-veldig-trist/s/5-110-11186 S. Gunnarshaug og S. Løkastad, 22. januar 2020. MittLillestrøm]. </ref>. Posisjonen mistet da flertallet i kommunestyret, og måtte deretter samarbeide med andre partier fra sak til sak for å danne flertall. | |||
Samarbeidet i posisjonen ble ytterligere brutt under budsjettforhandlingene i november og desember 2022, da Senterpartiet ledet et "distriktsopprør" for å bygge en ny skole på Vesterskaun i gamle Sørum. En flertallskonstellasjon bestående av Senterpartiet, SV, KrF, Pensjonistpartiet, Folkets Røst, MDG, Rødt og Frp, samt flere uavhengige representanter, sikret da flertall for et budsjett uten Arbeiderpartiet. Dermed må ordfører Vik og resten av Arbeiderpartiet styre kommunen etter et budsjett de ikke selv var med på å vedta det siste året før kommunevalget. | |||
Valgperioden har vært preget av turbulens og et uoversiktlig politisk landskap i kjølvannet av tvangssammenslåingen mellom Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. I perioden har det vært flere partibytter som følge av interne uenigheter i sammenslåingen av kommunepartiene, og hvor særlig representanter fra Sørum og Fet har ment at Skedsmo-representantene har fått for mye makt. På et tidspunkt var omtrent en tidel av kommunestyrerepresentantene uavhengige.<ref>[https://opengov.360online.com/Meetings/LILLESTROMKOM/Boards/Details/200026 Ajourført liste over kommunestyremedlemmer].</ref> | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|+Kommunevalget 2019<ref>https://www.valgresultat.no/viken/lillestr%C3%B8m?type=ko&year=2019</ref> | |+Kommunevalget 2019<ref>https://www.valgresultat.no/viken/lillestr%C3%B8m?type=ko&year=2019</ref> | ||
| Linje 98: | Linje 107: | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
==Navn== | ==Navn== | ||
Lillestrøm kommune er oppkalt etter administrasjonssenteret [[Lillestrøm]] by. Byen er oppkalt etter [[Lillestrøm stasjon|Lille Strøm Station]], som fikk navnet sitt fra [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]] på andre siden av [[Nitelva]]. | Lillestrøm kommune er oppkalt etter administrasjonssenteret [[Lillestrøm]] by. Byen er oppkalt etter [[Lillestrøm stasjon|Lille Strøm Station]], som fikk navnet sitt fra [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]] på andre siden av [[Nitelva]]. | ||
Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 09:20
| Lillestrøm kommune | |
|---|---|
.png)
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 3030 |
| Fylke | Viken |
| Kommunesenter | Lillestrøm |
| Areal | 425.87 km² |
| Areal land | 425.87 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | 91 515 (2023) |
| Grunnlagt | 2020 |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
| Liste over ordførere | |
Lillestrøm kommune på Nedre Romerike i Viken fylke ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962).
Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand.
Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.
Politikk
Kommunen styres etter formannskapsmodellen, og det er kommunestyret på 55 medlemmer som er kommunens øverste politiske organ.
Kommunestyret har fire faste hovedutvalg (HU); HU for oppvekst, HU for helse og mestring, HU for miljø og samfunn og HU for kultur. Det er 11 representanter i hvert av utvalgene. I tillegg kommer Kontrollutvalget med fem medlemmer.
Formannskapet har ansvar for kommunalplanarbeidet og har 15 medlemmer.
Valgperioden 2019-2023
Etter kommunevalget i 2019 dannet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, SV og KrF flertall med 31 mandater. Flertallskonstellasjonen valgte sammen med RødtJørgen Vik (Ap) til kommunens første ordfører, og Thor Grosås (Sp) til varaordfører. Opposisjonen består av Høyre, Frp, Folkets Røst, Venstre og Pensjonistpartiet.
MDG brøt ut av samarbeidet med posisjonen 22. januar 2020, bare tre uker etter at kommunen ble opprettet. Bakgrunnen for bruddet var at resten av posisjonen gikk inn for å anke dommen mot kommunen i den såkalte deponiskandalen i Brånåsdalen, der kommunen ble dømt til å betale totalt 34 millioner kroner til 14 Brånås-beboere på bakgrunn av helseskader og setningsskader forårsaket av det tidligere søppeldeponiet[1]. Posisjonen mistet da flertallet i kommunestyret, og måtte deretter samarbeide med andre partier fra sak til sak for å danne flertall.
Samarbeidet i posisjonen ble ytterligere brutt under budsjettforhandlingene i november og desember 2022, da Senterpartiet ledet et "distriktsopprør" for å bygge en ny skole på Vesterskaun i gamle Sørum. En flertallskonstellasjon bestående av Senterpartiet, SV, KrF, Pensjonistpartiet, Folkets Røst, MDG, Rødt og Frp, samt flere uavhengige representanter, sikret da flertall for et budsjett uten Arbeiderpartiet. Dermed må ordfører Vik og resten av Arbeiderpartiet styre kommunen etter et budsjett de ikke selv var med på å vedta det siste året før kommunevalget.
Valgperioden har vært preget av turbulens og et uoversiktlig politisk landskap i kjølvannet av tvangssammenslåingen mellom Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. I perioden har det vært flere partibytter som følge av interne uenigheter i sammenslåingen av kommunepartiene, og hvor særlig representanter fra Sørum og Fet har ment at Skedsmo-representantene har fått for mye makt. På et tidspunkt var omtrent en tidel av kommunestyrerepresentantene uavhengige.[2]
| Parti | Prosent | Medlemmer i kommunestyret | Medlemmer i formannskapet |
|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 29,9 % | 16 | 4 |
| Høyre | 19,6 % | 11 | 3 |
| Senterpartiet | 11,9 % | 7 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 10,7 % | 6 | 1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 6,4 % | 4 | 1 |
| Folkets Røst By og Bygdeliste | 5,1 % | 3 | 1 |
| Sosialistisk venstreparti | 5,0 % | 3 | 1 |
| Venstre | 2,9 % | 2 | 1 |
| Rødt | 2,6 % | 1 | |
| Kristelig Folkeparti | 2,4 % | 1 | 1 |
| Pensjonistpartiet | 1,7 % | 1 | |
| Andre | 1,8% |
Lillestrøm kommune er oppkalt etter administrasjonssenteret Lillestrøm by. Byen er oppkalt etter Lille Strøm Station, som fikk navnet sitt fra Lille Strøm gård i Rælingen på andre siden av Nitelva.
Det var stor uenighet om hva navnet på den nye kommunen skulle bli. Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte. Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn. I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner at navnet på kommunen skal være Lillestrøm. I mai 2018 vedtok Skedsmo BUK enstemmig et ønske om folkeavstemning over kommunenavnet. Ønsket ble sendt til orientering i Skedsmo kommunestyre og fellesnemda, men førte ikke frem.
Kommunevåpen
Lillestrøms kommunevåpen viser tre stokkebåter. Motivet skal symbolisere historie, nåtid og framtid. Stokkebåtene i våpenet viser til den 2200 år gamle stokkebåten som ble funnet i Sørum.
Kommunestyret vedtok blasoneringen: "I blått, tre sølv stokkebåter stevnende inn fra høyre".
Våpenet er konstruert av byrået Siste Skrik Kommunikasjon, og har fått mye kritikk fra de lokale historielagene fordi stokkebåten ikke gjenspeiler Skedsmo, Sørum og Fets felles historie knyttet til sagbruk og tømmerfløting.
Historie
Lillestrøm kommune ble dannet 1. januar 2020 etter sammenslåingen av kommunene Skedsmo, Sørum og Fet.
Referanser
Litteratur og kilder
- Lillestrøm blir navnet på den nye kommunen av Skedsmo, Fet og Sørum, regjeringen.no.
- Forskrift om sammenslåing av Fet kommune, Skedsmo kommune og Sørum kommune til Lillestrøm kommune, regjeringen.no (pdf).
- Politisk organisering, lillestrom.kommune.no
- Kommunevåpen, lillestrom.kommune.no
- Nye kommunenumre, regjeringen.no