Lillestrøm kommune (1908–1962)

Lillestrøm kommune ble skilt ut fra Skedsmo kommune i 1908, og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Det var naturlig at bysamfunnet Lillestrøm ble skilt ut fra landbruksbygda Skedsmo fordi hopehavet virket som en bremse på utviklingen i Lillestrøm. Som bygningskommune fra 1878 hadde Lillestrøm en delvis men godt utbygd og etablert administrasjon som nå ble utvidet. Siden bebyggelsen ble lagt på en myr, ble en stor del av kommunebudsjettet brukt til drenering. Deretter kunne det anlegges gater og veier. En annen stor utgiftspost var vann- og kloakkanlegg.

Flyfoto av Lillestrøm i 1936

Befolkning

I perioden da Lillestrøm var egen kommune, vokste folketallet fra 4.373 i 1910 til 10.547 i 1960.

Lillestrøms befolkning 1910-1960

År Antall
1910 4373
1920 5741
1930 7052
1946 7784
1950 8388
1960 10547

Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962

  • 1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christophersen, Høyre
  • 1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet
  • 1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet
  • 1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
  • 1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
  • 1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
  • Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
  • 1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
  • 1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
  • 1952-1962: Kontorsjef C. J. Hansen, Arbeiderpartiet

Næringsliv

Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, et stort antall trevare- og snekkerfabrikker og en rekke ulike håndverksbedrifter.

Bedriftens navn Etableringsår Drift Adresse Avviklingsår
Aabels Jernindustri 1. januar 1947 Sementvaremaskiner, sementrørpresser, blokkstøpemaskiner, former, vibratoer, taksteinsmaskiner med former m.m. Kjellerata 37
Sverre Aabogh & Sønner. Malermester 1929 Malermester Storgata 13 B
Håkon G. Andresen. Salmaker
Johan Aule. Snekkerverksted 1908 Dører, trapper, vinduer, kjøkken- og butikkinnredninger Sørumsgata 44
S. Bergersens Snekkeri 1934 Kontormøbler, innredningsarbeider, settekasser for trykkerier, andre møbler.

Dører, vinduer, trapper.

Oscar Bjerke & Sønn A/S 1927 Entreprenør og byggevirksomhet Haraldsgate 8
H. Bjørnstad Snekkerifabrikk 1901 Møbler og innredninger Nittedalsgata 8
K. Brynildsen & Co. Fasadepussfabrikk 1946 Gravmonumenter, verandablomsterkasser, sokler, hageurner, portstolper, grå sementtakstein Lillestrøm fabrikkers industriområde
E. J. Bye Trikotasjeindustri 1939 Jakker og jumpere

Storgata 20

Byggekompaniet A/S. Entreprenørforretning 23. februar 1946 Bygge- og anleggsvirksomhet
Karsten Cederkvist. Bakeri og konditori 1936 Bakeri og konditori
Christoffersen & Smestad Bilverksted 22. mai 1933 Bilverksted med salg av reservedeler Nittedalsgata 8
Dovre Fabrikker A/S 1922 Undertøy
Egeberg Brug 1913 Sagbruk, høvleri, kassebord
Ekelund Dampsag 1860 Sagbruk og høvleri 1939
Garvernes Ekstraktfabrikk 1940
O. Gulbrandsens Bilverksted 1919 Reparasjoner, rekvisita, salg av Mil bensin og oljer Storgata 57
Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S 1953
Nic. Hallingstad Bilreparasjon 1946 Bilverksted. Reparasjon og montering av brannmateriell Solheimsgata 5
H. Halvorsen. Mekanisk verksted
Marius Halvorsen. Sveise- og mek. verksted 1919 Sveise- og mekanisk raparasjonsarbeid, plate- og jernkonstruksjoner, beslag og gitterarbeid, fabrikasjon av ildfaste pengeskap Romeriksgata 5
Halvorsen & Søn. Rørleggervirksomhet 1931 Rørleggerarbeid, varme- og sanitæranlegg Kjellergata 23
Havnen Trevarefabrikk 1928 Vinduer, dører, trapper, kjøkkeninnredninger P. A. Munchsgate 7
Daniel Holmsen. Smedmester, grovsmed og hovslager 1933 All slags smedarbeid, hesteskoing, vogn- og beslagarbeid, bilfjærer og annet bilreparasjonsarbeid Wesselsplass 10
Reidar Jansen. Smie & mek. Verksted 1910 Trappegitter, balkonggitter, vinduer, porter, ulike typer frakttraller, reparasjon av karosseri og beslag til biler Lillestrøm Celluloses fabrikkområde
Oskar Johansen & Sønner. Snekkerfabrikk 1911 Ulikt snkkeri, skifabrikasjon Sørumsgata 66
C. O. Johnsbråthen. Snekkerverksted 1906 Dører, vinduer, kjøkkeninnredninger, møbler på bestilling Nittedalsgata 33
Reidar Johansen. Malermester 1947
O. A. Kristiansen. Konditori og bakeri 1. september 1917 Konditori og bakeri Nittedalsgata 43
Olaf Kristiansen & Sønn. Skifabrikk 1914 Ski og flyski, fluktstoler, bjerkestoler St. Olavsgate 18
Brødrene Kvernstuen, Blikkenslager
Johan Langaard. Møbelverksted 1915 De fleste møbeltyper
Lillestrøm Bilcentral A/S. Automobil 1922 Automobilforretning, import og forhandling av Ford, reparasjoner, bensinstasjon
Lillestrøm Blad 1934 Avisutgivelse, avis- og aksidenstrykkeri
Lillestrøm Cellulosefabrik 1908 Sulfitcellulose
Lillestrøm Cementullfabrikk 1949
Lillestrøm Cykkelfabrik 1916 Sammensetning av sykkelmerkene Norske Løve og S.B.S., reparasjoner og salg
Lillestrøm Dampsag og Høvleri 1869 Sagbruk og høvleri 1965
Lillestrøm Fabrikker A/S. Teknisk-kjemisk fabrikk 1945 Teknisk-kjemisk produksjon, bl. a. fenol-formaldehyd presspulver
Lillestrøm Flatbrødfabrikk
Lillestrøm Gartneri
Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk 1911 Kaftleverandør, installasjonsforretning
Lillestrøm Meieri 1891 Flere adresser 1995
Lillestrøm Mørtelverk 1947 Pussmørtel, murmørtel, finkalk og kulekalk
Alfr. Lunde & Sønn. Snekkerifabrikk 1919 Dører, vinduer, trapper, kjøkkeninnredninger, butikkinnredninger, bikuber. St. Olavsgate 26
A. og R. Monsrud. Murmestre
J. Nordli. Skomakerverksted 1919 Reparasjoner og produksjon av skotøy Solheimsgata
Nordmann Trikotasjefabrikk 1929 Undertøy, strømper, jakker m.m.
Norske Kunstharpikser A/S 1948 Framstilling av kunstharpikser
Norsk Vinsel Industri
Rawi Konfeksjonsfabrikk 1947
Realbygg A/S Entreprenørvirksomhet
Roma Mineralvannfabrikk 1920 Framstilling av mineralvann
Einar Ruud. Småindustri 1932 Paraplyunderstokker, rullegardinstokker, kosteskaft, alt i rundstokk
Skedsmo Dampsag og Høvleri 1884 Sagbruk, høvleri, produksjon av kassebord 1938
Skedsmo & Egeberg Bruk 1941 Sagbruk, høvleri, kassefabrikk, impregneringsverk. Produksjon av brakker
Stensby & Co. Pelsberederi og pelsfargeri 1947 Leieberedning, farging og rensing av pelsskinn
Sportsartikkelfabrikken ”TARZAN”
Joh. Syversen. Ski- og kjelkefabrikk 1904 Ski, kjelker, fluktstoler
Kristian Syversen. Skifabrikk 1898 Barneski
Per Syversen. Møbelverksted 1904 Finerte møbler og kjøkkeninnredninger
Volla Bilverksted
F. Wang. Blikkenslager
Arvid M. Westbye. Malermester
Harald Westby. Snekkerverksted
Øieren Dampsag og Høvleri 1870 Sagbruk og høvleri 1914
Øieren Sagbruk 1913 Sagbruk og høvleri. Produksjon av sviller og trelast for jernbanen


Bedrifter i mellomkrigstida

Som ellers i landet ble det etablert flere småbedrifter i Skedsmo i mellomkrigstida. I 1936 var det 104 industri- og håndverksbedrifter i Lillestrøm, og 79 var eid av enkeltpersoner. På de fleste bedriftene jobbet det en eller to til omkring 20 personer. Bare de store sagbrukene og Lillestrøm cellulosefabrikk hadde over 100 ansatte. Bedriftene vil få sin egen omtale, og tabellen nedenfor vil bli utvidet.

Industri- og håndverksbedrifter fordelt på næringer i 1936[1]:

Bedrifter Antall sysselsatte
Bakere og konditorer 8
Bil- og motorverksteder 7
Blikkenslagere 3
Buntmakere 2
Byggmestrer og entreprenører 7
Cellulosefabrikk 1
Dame- eller herrefrisører 14
Dame- eller herreskreddere 4
Elektrikere 2
Fotograf 1
Gullsmeder 3
Malermestrer 2
Metallvarefabrikk 1
Mineralvannfabrikk 1
Meieri 1
Pølesmakere og slaktere 10
Rørleggere og smeder 2
Sagbruk og høvlerier 5
Salmakere 2
Sementstøperier 3
Skofabrikk 1
Skomaker 1
Sportsartikkelfabriker 2
Tapetserer 1
Torvstrøfabrikk 1
Trevare- og snekkerbedrifter 12
Trikotasjefabrikker 2
Trykkerier 5
Urmakere 2

Film fra 1930-tallet

Mal:Youtube

Kommunikasjoner

Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved Øyeren.

Litteratur


Note

  1. Tallsammendrag i NOS, rekke IX, nr. 164