Lillo (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
m (→Stedsnavnet) |
(oppdatering, lenker, Nettbiblioteket) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Annonse Oplandets Budstikke 1856.jpg|Baker Egeberg averterte i 1856 etter egg! Annonse fra Oplandets Budstikke.}} | ||
'''[[Lillo (Østre Toten)|Lillo]]''' er en liten tettbebyggelse i [[Østre Toten]], snaut 1 kilometer nordøst for [[Lena]]. I dag framstår Lillo som en «satellitt» til Lena, men her lå fra ca. 1880 til tidlig på 1900-tallet handelssenteret i Østre Toten. Nå (2024) er [[Kjolesenteret på Lillo]] den største virksomheten her. | |||
== Historie == | == Historie == | ||
Alt fra 1720-åra hadde det | Alt fra 1720-åra hadde det vært et landhandleri ved Lillo, først i [[Kuskestuggua]], fra ca. 1800 på [[Kremmerbakken]]. På 1850-tallet dreiv baker Egeberg i huset Lillo; dette er trulig første gangen stedet er nevnt i skriftlige kilder. | ||
Ifølge 1875-folketellinga var det landhandleri her. Etter at det rundt 1880 ble bygd nye «chausseer» i retning [[Minnesund]], [[Reinsvoll]], [[Kapp]] og [[Gjøvik]], ble Lillo et svært viktig vegkryss. I stedets glansperiode var det flere butikker, kafeer og håndverkere her. Stedet hadde også legekontor, [[Hoff meieri|meieri]], poståpneri, apotek og lensmannskontor, i hovedsak bygd på [[Øvre Alstad (Østre Toten gnr. 169)|Øvre Alstad]]s grunn. Gardbruker [[Anton Alfstad]] (1843-1906) bygde mange av husa i Lillo og leide dem bort, men sønnen Ole solgte dem seinere til leietakerne. | |||
Stedet ble svekka da stasjonsbyen Lena ble bygd opp, fra 1902. Lillo fikk ingen stasjon på den nye [[Skreiabanen]]. Langs vegnettet beholdt Lillo imidlertid sin sentrale plassering. [[Fylkesveg 33]] fra [[Minnesund]] til Gjøvik passerer gjennom stedet, og i rundkjøringa ved Lillo begynner motorvegparsellen i retning Gjøvik. Lillo har også god bussforbindelse, med holdeplass for [[Ringruta (Gjøvik og Toten)|Ringruta]]. | |||
Det er også et gammalt rettersted på Lillo, [[Alstadhaugen]]. | |||
== Stedsnavnet == | == Stedsnavnet == | ||
[[Bilde:Paul Lillo-Stenberg gravminne.jpg|thumb| | [[Bilde:Paul Lillo-Stenberg gravminne.jpg|thumb|Kunstneren Paul Lillo-Stenberg (1893- 1982) kom fra Lillo på Toten.]] | ||
Stedsnavnet Lillo er trulig fra midt på 1800-tallet. Dette opprinnelige Lillo ga seinere navn til tettstedet. Det er sannsynlig at Lillo er et oppkallingsnavn, trulig etter den gamle storgarden [[Lillo (Oslo)|Lillo i Aker]]. Seinere har Lillo på Toten indirekte gitt navn til gruppa [[deLillos]]. Lars Lillo-Stenbergs bestefar, kunstmaleren [[Paul Lillo-Stenberg]], var oppvokst på Lillo og tok derfor dette som del av etternavnet sitt. | Stedsnavnet Lillo er trulig fra midt på 1800-tallet. Dette opprinnelige Lillo ga seinere navn til tettstedet. Det er sannsynlig at Lillo er et oppkallingsnavn, trulig etter den gamle storgarden [[Lillo (Oslo)|Lillo i Aker]]. Seinere har Lillo på Toten indirekte gitt navn til gruppa [[deLillos]]. Lars Lillo-Stenbergs bestefar, kunstmaleren [[Paul Lillo-Stenberg]], var oppvokst på Lillo og tok derfor dette som del av etternavnet sitt. | ||
| Linje 16: | Linje 19: | ||
*Baker Egeberg (1850-åra) | *Baker Egeberg (1850-åra) | ||
*Hoff meieri | |||
*[[Karl Anton Hagen]], buntmakerforretning (1877-1906) i huset Hagenlund. Hagen leide også ut lokaler til [[Østre Toten folkebibliotek|Hoff folkeboksamling]]. | |||
*[[Nils Pedersen (1857-1930)|Nils Pedersen]], urmakerforretning (1879-1905) | *[[Nils Pedersen (1857-1930)|Nils Pedersen]], urmakerforretning (1879-1905) | ||
*Jens Schanke, apotek | *Jens Schanke, apotek | ||
*[[Ludvig Madshus]], landhandleri og pølsemakeri. Kjøpte gården Kilde i 1911, dreiv til sin død i 1955. Kona Helga tok over. | |||
*Fotografene Berg. [[Ingeborg Berg Zeiner|Ingeborg Berg]] begynte å fotografere her ca. 1890, og rundt 1900 tok søsknene [[Hilda Berg|Hilda]] og [[Karl Berg|Karl]] over. | |||
*[[Thekla Raabe]], pianolærerinne og tidligere fotograf. | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*Hagen, Bjarne A.: «Et og annet om Lillostaden», i heftet ''[[Totn]]'' II/3, s. 269-278. | *Hagen, Bjarne A.: «Et og annet om Lillostaden», i heftet ''[[Totn]]'' II/3, s. 269-278. | ||
*Listerud, John: «Apoteker Jens Schanche på Lillo», i årboka ''Totn'' 1988, s. 43-52. | *Listerud, John: «Apoteker Jens Schanche på Lillo», i årboka ''Totn'' 1988, s. 43-52. | ||
* | *{{Totens bygdebok III}}, s. 589 og 618. | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 17. apr. 2024 kl. 13:03
Lillo er en liten tettbebyggelse i Østre Toten, snaut 1 kilometer nordøst for Lena. I dag framstår Lillo som en «satellitt» til Lena, men her lå fra ca. 1880 til tidlig på 1900-tallet handelssenteret i Østre Toten. Nå (2024) er Kjolesenteret på Lillo den største virksomheten her.
Historie
Alt fra 1720-åra hadde det vært et landhandleri ved Lillo, først i Kuskestuggua, fra ca. 1800 på Kremmerbakken. På 1850-tallet dreiv baker Egeberg i huset Lillo; dette er trulig første gangen stedet er nevnt i skriftlige kilder.
Ifølge 1875-folketellinga var det landhandleri her. Etter at det rundt 1880 ble bygd nye «chausseer» i retning Minnesund, Reinsvoll, Kapp og Gjøvik, ble Lillo et svært viktig vegkryss. I stedets glansperiode var det flere butikker, kafeer og håndverkere her. Stedet hadde også legekontor, meieri, poståpneri, apotek og lensmannskontor, i hovedsak bygd på Øvre Alstads grunn. Gardbruker Anton Alfstad (1843-1906) bygde mange av husa i Lillo og leide dem bort, men sønnen Ole solgte dem seinere til leietakerne.
Stedet ble svekka da stasjonsbyen Lena ble bygd opp, fra 1902. Lillo fikk ingen stasjon på den nye Skreiabanen. Langs vegnettet beholdt Lillo imidlertid sin sentrale plassering. Fylkesveg 33 fra Minnesund til Gjøvik passerer gjennom stedet, og i rundkjøringa ved Lillo begynner motorvegparsellen i retning Gjøvik. Lillo har også god bussforbindelse, med holdeplass for Ringruta.
Det er også et gammalt rettersted på Lillo, Alstadhaugen.
Stedsnavnet Lillo er trulig fra midt på 1800-tallet. Dette opprinnelige Lillo ga seinere navn til tettstedet. Det er sannsynlig at Lillo er et oppkallingsnavn, trulig etter den gamle storgarden Lillo i Aker. Seinere har Lillo på Toten indirekte gitt navn til gruppa deLillos. Lars Lillo-Stenbergs bestefar, kunstmaleren Paul Lillo-Stenberg, var oppvokst på Lillo og tok derfor dette som del av etternavnet sitt.
Virksomheter på Lillo
- Baker Egeberg (1850-åra)
- Hoff meieri
- Karl Anton Hagen, buntmakerforretning (1877-1906) i huset Hagenlund. Hagen leide også ut lokaler til Hoff folkeboksamling.
- Nils Pedersen, urmakerforretning (1879-1905)
- Jens Schanke, apotek
- Ludvig Madshus, landhandleri og pølsemakeri. Kjøpte gården Kilde i 1911, dreiv til sin død i 1955. Kona Helga tok over.
- Fotografene Berg. Ingeborg Berg begynte å fotografere her ca. 1890, og rundt 1900 tok søsknene Hilda og Karl over.
- Thekla Raabe, pianolærerinne og tidligere fotograf.
Litteratur
- Hagen, Bjarne A.: «Et og annet om Lillostaden», i heftet Totn II/3, s. 269-278.
- Listerud, John: «Apoteker Jens Schanche på Lillo», i årboka Totn 1988, s. 43-52.
- Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 589 og 618.